– Vi må erstatte all bruk av kull, olje og gass med fornybare alternativer, med strøm fra sol og vind, med hydrogen til tungtransport og industrielle formål der man bruker kull, og drive karbonfangst og -lagring ved de anleggene som står igjen, sier Randers til Kapital.
Han er aktuell med en studie publisert i Nature Scientific Reports, der det globale klimaet simuleres fra år 1850 til 2500. Her fremgår det at den globale oppvarmingen vil fortsette av seg selv, også om man skulle lykkes med å desimere klimagassutslippene. Det som omtales som “point of no return” ble, ifølge studien, passert allerede fem–seks tiår siden.
Alt håp er imidlertid ikke ute. Løsningen er såkalte negative utslipp – vi må hente ut CO2 fra atmosfæren, og det i svært store mengder, kombinert med utfasing av fossile energikilder. Dette er ikke umulig, men krevende og dyrt.
1.000 mrd. dollar
Når det gjelder prislappen, tar den tidligere BI-rektoren utgangspunkt i tall fra FNs klimapanel, og estimerer investeringsbehovet i fornybar energi til mellom en og to prosent av den globale verdiskapningen pr. år.
Ifølge Randers er det tilstrekkelig at fossile energikilder fases ut lineært fra 2020 til 2050. Om man kutter all bruk av kull, olje og gass med en 30-del hvert år i perioden, vil temperaturen havne under Paris-målet, selv om vi ikke gjør noe annet enn det.
– Man vet noenlunde hva disse tingene koster. Om man investerer en til to prosent – egentlig nærmere en – av BNP hvert år de neste 30 årene, så går det i hop, sier professoren.
Ser man på nærmere på regnestykket, legger professoren til grunn at verdens BNP er på rundt 100.000 milliarder dollar. Behovet for omstillingsmidler vil da være i størrelsesorden 1.000 milliarder dollar pr. år. Til sammenligning er det investert omtrent 300 millioner dollar pr. år i fornybar energi det siste tiåret.
– Man kan si at det å bruke en til to prosent av BNP på grønn aktivitet er det samme som å flytte en til to prosent av arbeidskraften fra skitten til ren produksjon. Ta folkene som i øyeblikket bygger kullkraftverk, få dem til å bygge vindmøller og solcellepaneler istedenfor. Flytt de som bygger fossile biler til å bygge elektriske biler, de som bygger uisolerte hus til isolerte hus. Egentlig er det en veldig enkel manøver. Om det er bedriftsøkonomisk lønnsomt, hadde det skjedd av seg selv. Problemet er at det er dyrere enn å fortsette som før, sier Randers.
Positiv til blå hydrogen
Kapital har tidligere omtalt hvordan bruken av gass, både med og uten karbonfangst og -lagring, er omdiskutert som en “overgangsløsning” mot et grønnere samfunn. EU er blant dem som vil prioritere helt ren hydrogen i sin omstilling. Randers trekker imidlertid frem norsk eksport av hydrogen fra naturgass, der karbonet er fanget opp og lagret – såkalt blå hydrogen – som et positivt tiltak.
– Alt som faser ut skitten olje og gass på en ordnet måte er viktigere å diskutere enn alle de andre, underordnede tiltakene, sier han.
– For meg er det viktigste at vi kommer i gang og gjør noe. Staten må bruke penger på å bestille bygging av havgående vindparker, bestille karbonfangst og lagringsanlegg, bestille ferger som går på hydrogen, slik at næringslivet kan begynne å gjøre denne typen ting, selv om det ikke er konkurransedyktig. Vi kommer til å trenge dette i hundre år, blant annet for å suge ut CO2 vi har puttet inn i atmosfæren.
