– Jeg tror aldri det kommer noen spade i jorden, slik prosjektet er nå. Nordic Mining kan ha grunnlag for å få til drift i mindre skala, men da må de sale om og legge helt nye planer. Egentlig lage et helt nytt prosjekt, sier advokat og partner Nils-Henrik Pettersson i advokatfirmaet Glittertind til Kapital.
Han er en av dem som langtfra har gitt opp kampen mot Nordic Minings svært omstridte gruveprosjekt i Engebøfjellet ved Førdefjorden, i luftlinje beliggende omtrent midt mellom Bergen og Ålesund, i det som nå har blitt hetende Vestland fylke.
Her er planen at Nordic Minings datterselskap, Nordic Rutile, skal hente ut mineraler i kommersiell skala. Selskapet vant nylig en viktig seier da Direktoratet for Mineralforvaltning i juni ga driftskonsesjon til prosjektet.
Fra Nordic Minings side ble tildelingen omtalt som en viktig milepæl, og det ble også uttalt at alle store tillatelser dermed var på plass. Nils-Henrik Pettersson mener imidlertid at det børsnoterte morselskapet underspiller hindrene som fortsatt gjenstår før gruvedriften kan komme i gang.
– Etter mitt syn gir de misvisende informasjon til markedet, sier han, og utdyper:
– Om man ser på informasjonen Nordic Mining går ut med, synes jeg at de helt konsekvent feilinformerer om hvilke tidsperspektiver som ligger til grunn. De sier heller ikke et ord om at det er usikkerhet rundt rettighetssituasjonen. Det er veldig mange aksjonærer – mange av dem småsparere – som tror på dette prosjektet, og jeg mener at informasjonen ikke er god nok, sier den rutinerte advokaten.
Om man ser på informasjonen Nordic Mining går ut med, synes jeg at de helt konsekvent feilinformerer om hvilke tidsperspektiver som ligger til grunn.Advokat Nils-Henrik Pettersson
For aksjonærene er fremdriften i gruveprosjektet av den største betydning, da selskapet – som verdsettes til drøyt 450 millioner kroner på Oslo Børs – i hovedsak prises på den fremtidige kontantstrømmen fra dette. Nordic Mining sitter også på en eierandel i et finsk selskap, men genererer ingen driftsinntekter fra egen virksomhet, og behøver ytterligere finansiering for å løfte selve utbyggingen.
Omstridt
I flere tiår har man visst at det rundt 300 meter høye Engebøfjellet rommer store verdier. Disse ble oppdaget nærmest ved en tilfeldighet, i forbindelse med utbyggingen av Vevringtunnelen på midten av 1970-tallet. Fjellet består blant annet av bergarten eklogitt, som igjen inneholder Norges største kjente forekomst av rutil – et mineral som blant annet benyttes som fargepigment i alt fra tannkrem til maling.
Senere har det også blitt snakk om et annet industrimineral, granat, som eksempelvis kan brukes til sandblåsing. Vi skal komme tilbake til betydningen av dette.
Etter utredninger, prøvedrift og skrinlagte utbyggingsplaner på 1980- og 90-tallet sikret Nordic Mining seg rettighetene til Engebø-forekomsten i 2006, og startet prosessen mot å få på plass en reguleringsplan året etter. Saken lå så på myndighetenes bord i flere år, før den for alvor nådde offentligheten da selskapet fikk godkjent reguleringsplanen og mottok utslippstillatelse for prosjektet i 2015.
De samfunnsmessige fordelene med utbyggingen, som lå til grunn for at reguleringsplanen ble godkjent, er knyttet til verdiskapning og arbeidsplasser. Kritikerne mener at dette langt fra oppveier ulempene, og prosjektet har både før og senere blitt møtt med store protester både lokalt og nasjonalt.
Spesielt Nordic Minings planer for gruveavfallet har vært en rød klut for mange, og møtt mye motbør. Enkelt forklart ønsker selskapet de første 15 årene å drive et såkalt dagbrudd, før de så går over til gruvedrift under jorden. De ikke-brukbare delene av det som hentes ut i den første fasen skal etter planen deponeres – noen kaller det dumpes – i den naturskjønne Førdefjorden.
Konkurrent på banen
– Førdefjorden er en nasjonal laksefjord – det er en veldig ren og rik fjord som benyttes av andre næringer. Det er egentlig helt uvirkelig at man tillater et sånt prosjekt når man ser hva som har skjedd i Jøssingfjorden og Bøkefjorden. Der har man hatt gruveutslipp i mange år, og de er nå helt nedslammet, sier generalsekretær Maren Esmark i Naturvernforbundet.
Det er egentlig helt uvirkelig at man tillater et sånt prosjekt.Generalsekretær Maren Esmark i Naturvernforbundet
Hun påpeker at de ikke er prinsipielt mot gruvedrift, og at de gjerne diskuterer andre alternativer.
– Enhver løsning som ikke innebærer utslipp til sjø er selvfølgelig bedre. Landdeponering har også sine effekter, men det viktigste er helt klart å slippe nedslammingen og utslippene av kjemikalier i sjøen, sier Esmark.
Nettopp dette kan unngås dersom en gruppering som holder til på vestsiden av Engebøfjellet vinner frem. Her har nemlig et konkurrerende selskap, som blant annet består av grunneiere i området, lagt alternative planer. De ønsker selv å ta eierskap til verdiene som skjuler seg i berget, og det uten at Førdefjorden blir berørt.
– Prinsippet vi legger til grunn er full utnyttelse av mineralene, med hovedfokus på granat, og vi ønsker å starte så smått som mulig. På den måten kan vi komme i gang med et fornuftig finansieringsbehov. For vår del er det naturlig å benytte underjordisk drift. Det vil ikke på noe tidspunkt være naturlig for oss å tenke permanent deponering, hverken i fjorden eller andre steder, sier daglig leder Tore Viana-Rønningen i Arctic Mineral Resources (AMR).
– Grunneiers mineraler
I denne situasjonen kan en slags juridisk spissfindighet skape problemer for Nordic Mining. Selskapet mangler altså avtale med grunneiere vest for Engebøfjellet. Men deler av dagbruddsdriften, samt en god del av den underjordiske virksomheten, skal etter planen foregå på og under deres eiendom.
– Det mener vi at de ikke har rett til, og dette står det ikke et ord om i noen investorpresentasjon. At Nordic Mining ikke har avtale med grunneierne på vestsiden av fjellet, og at det er strid om rettighetene, burde det klart vært opplyst om, sier advokat Nils-Henrik Pettersson, som yter juridisk bistand til konkurrenten.
Det avgjørende er imidlertid hvordan man tolker mineralloven. Her fremgår et skille mellom statens mineraler og grunneiers mineraler. Det førstnevnte er en rekke metaller, eller malmer av metaller, det sistnevnte er alle andre mineraler. Statens mineraler kan, med statens samtykke, hentes ut uten grunneierens samtykke.
Her kommer poenget om granat inn i bildet. Da reguleringsplanen og utslippstillatelsen ble gitt, var hovedfokus rutil. Men siden har granatbiten blitt en svært sentral del av prosjektet. Målt etter volum er det mange ganger så mye granat som rutil i Engebøfjellet, og i henhold til Nordic Minings egne beregninger overstiger også verdien av granaten verdien av rutilen.
Således mener Pettersson at det ikke egentlig er snakk om et rutilprosjekt, men et granatprosjekt – og granat er ikke noe metall. Han mener dermed at det heller ikke snakk om statens mineraler, men grunneiernes.
– Det tilhører da grunneierne og AMR, og det er jeg ganske overbevist om at vi vil få medhold i domstolene på. Og dette sier de ikke et ord om i presentasjonene i det hele tatt, sier han.
Anbefaler rettsprosess
Avhengig av hva som skjer med sakens øvrige regulatoriske prosesser, er Pettersson veldig klar på at Arctic Mineral Resources bør prøve spørsmålet rettslig.
– De har ikke sagt ja til dette på forhånd, men det vil være en usedvanlig klar anbefaling fra vår side, sier han.
Dette er også en av årsakene til at han mener at tidsplanen Nordic Mining opererer med overfor nåværende og potensielle investorer, vil kunne ryke.
– Om det blir en rettssak er det grunn til å tro at den, om nødvendig, vil gå helt til Høyesterett. Dette er en prinsipiell sak og en problemstilling som ikke har vært oppe for domstolene tidligere. Da snakker man i alle fall om et fireårsperspektiv. Dersom AMR så får medhold, hvilket jeg mener at de vil få, vil prosjektet stoppe opp. Alternativt må selskapet betale for den granaten som er der, og da blir hele prosjektøkonomien endret.
Om det blir en rettssak er det grunn til å tro at den, om nødvendig, vil gå helt til Høyesterett.Advokat Nils-Henrik Pettersson
– Utenkelig
Arctic Mineral Resources har, ikke overraskende, det samme synet på både situasjonen i Engebø og minerallovens bestemmelser som sin advokat.
– I Engebø er det tolv til femten ganger så mye granat som rutil. Selv om man justerer for pris, er det fire femtedeler granat og én femtedel rutil. Man kan se på dette som et sameie – om noen eier fire leiligheter i en blokk og noen eier én, er det den som eier fire som bestemmer. Dette regner vi med at Næringsdepartementet retter opp i, sier daglig leder Tore Viana-Rønningen.
Han mener det er snakk om grunnleggende prinsipper, og ser derfor ikke noen sannsynlighet for noe annet enn at myndighetene tar grep i deres favør.
– Vi har rettigheter til grunnen på den ene siden av fjellet, andre har mineralrettigheter på den andre siden. Det forholder vi oss til. Direktoratet kan ikke viske ut et skille som har vært der siden 1500-tallet, men må håndheve lovverket slik det er i dag. Det er rimelig rett frem, sier han.
– Dersom myndighetene ikke foretar seg noe, er det aktuelt for dere å prøve spørsmålet rettslig?
– Vi anser det ikke som sannsynlig at dette ikke rettes opp i. Det er så utenkelig at vi ikke har vurdert den siden ennå. Vi tror ikke staten overkjører sitt eget lovverk, det ville blitt for dumt.
Ikke enig
At myndighetene kommer til å foreta seg noe på egen kjøl, er imidlertid langt fra sikkert. Direktoratet for Mineralforvaltning (DMF) påpeker at titan er et av metallene som nevnes som statens mineraler i mineralloven, og at Nordic Rutile skal utvinne eklogitt, som er en titanrik bergart.
“I forbindelse med den offentlige høringen av søknaden kom det innspill som pekte på at Nordic Rutile ikke har utvinningsrettigheter til mineralene som er nødvendige for å kunne drive slik de har omsøkt. Det er begrunnet med at granat er å anse som grunneiers mineraler. DMF er ikke enig i dette. Granaten er i dette tilfellet en del av den titanrike malmen som skal utvinnes, og faller derfor inn under kategorien statens mineraler," skriver direktoratets rådgiver Marit Ollestad i en e-post.
Klager på driftskonsesjonen mottas også av direktoratet, som oversender dem til Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) dersom det ikke finner grunn til å omgjøre vedtaket. Departementet, som så skal treffe endelig vedtak i saken, bekrefter at driftskonsesjonen er påklaget.
“Nordic Rutile har også søkt om ekspropriasjon av rettigheter for tilgang til området som de trenger for å kunne gjennomføre prosjektet. Fordi Nærings- og fiskeridepartementet har denne søknaden til behandling, og også er klageinstans for direktoratets vedtak om driftskonsesjon, kan vi ikke kommentere denne saken ytterligere nå,” skriver kommunikasjonssjef Martine Røiseland i NFD.
Klager
Naturvernforbundet er blant dem som skal påklage beslutningen om å gi driftskonsesjon. Det samme gjelder Natur og Ungdom, som også har fått bistand fra Glittertind.
– Vi tror fortsatt det er fullt mulig å stanse prosjektet, sier Maren Esmark i Naturvernforbundet.
I tillegg til dette mener Esmark at det er ytterligere to forhold som kan stikke kjepper i hjulene for gruveplanene. Det ene er at Nordic Mining selv estimerer at den første fasen av utbyggingen vil koste over 300 millioner dollar. Dette er penger selskapet pr. i dag ikke har.
– Det kan bli vanskelig å skaffe til veie kapitalen og støttespillerne som trengs til prosjektet, for det er i ferd med å få et rykte som en skikkelig miljøversting. Dette kan gjøre det krevende å finne langsiktige investorer, sier hun.
Det kan bli vanskelig å skaffe til veie kapitalen og støttespillerne som trengs til prosjektet, for det er i ferd med å få et rykte som en skikkelig miljøversting.Generalsekretær Maren Esmark i Naturvernforbundet
– Politisk verkebyll
Det andre er at utbyggingen er et politisk brennbart tema. Venstre, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har alle uttalt seg kritisk.
– Dette er en av de viktigste miljøsakene vi har ved siden av klimakampen. Man skal aldri, aldri, aldri gi seg i så viktige saker, sa Venstre-leder Trine Skei Grande til NTB i 2015.
Dette er en av de viktigste miljøsakene vi har ved siden av klimakampen.Venstre-leder Trine Skei Grande
Nå vil klagen i siste instans havne på bordet til næringsminister Iselin Nybø, som altså representerer det samme partiet som Grande.
– Dette er i ferd med å bli en skikkelig verkebyll i det politiske Norge, for alle typer koalisjonsregjeringer. Det er ingen politikere som ønsker å stå frem og være stolte av dette prosjektet, fordi det er skammelig. Den eneste grunnen til at det er lønnsomt, er at de får slippe gruveavfall rett i fjorden. Dyrere og mer miljøvennlige alternativer har ikke blitt vurdert. Prosjektet skulle aldri vært realisert, og det tror jeg mange politikere vet, sier Esmark.
Naturvernforbundet mener prosjektet innebærer unødvendig forurensing, og dermed strider mot forurensningsloven. Videre vil de påklage manglende avfallshåndteringsplan, i strid med avfallsdirektivet, og bruk av kjemikalier som ikke omfattes av utslippstillatelsen.
I tillegg hevder Naturvernforbundet at Nordic Minings prosjekt innebærer at store mengder salgbar granat vil bli kastet rett i sjøen.
– Ryddig og grundig prosess
– Vi har fått driftskonsesjon for hele utvinningsområdet og er tydelige på at det er snakk om et tomineralprosjekt. Mineralene må utvinnes sammen, det er sånn de opptrer naturlig i berggrunnen – man kan ikke utvinne det ene mineralet og holde det andre utenom. Vi opplever at det har vært en veldig ryddig og grundig prosess fra myndighetenes side i dette spørsmålet, sier administrerende direktør Ivar Fossum i Nordic Mining.
Han bekrefter at de kommer til å hente opp mer granat enn rutil, men mener det sistnevnte – som består av titandioksid – er et “langt mer strategisk mineral” enn det førstnevnte.
– Fysisk i berggrunnen er det mer granat, men det er to veldig forskjellige produkter med veldig forskjellig verdi og anvendelse. Prisen på rutil er langt over tusen dollar pr. tonn, mens prisen på granat er en femtedel, påpeker han.
For øvrig avviser han at de gir misvisende eller mangelfull informasjon til markedet.
– Vi bestreber oss for å gi, og mener vi gir, riktig informasjon til aksjonærene til enhver tid.
Søker ny granatpartner
Fossum er også forelagt Naturvernforbundets påstand om at de, i henhold til prosjektbeskrivelsen, skal kaste omtrent 200.000 tonn salgbar granat.
– Det er en fullstendig usaklig og uriktig påstand. Vi ønsker selvsagt å selge mest mulig av de mineralene vi utvinner. Slik er det alltid når man driver gruvedrift, sier han.
Et aktuelt poeng er at Nordic Mining tidligere i år meldte at deres partner, amerikanske Barton Group, måtte trekke seg fra en intensjonsavtale om å kjøpe Nordic Minings granat. Dette har medført at selskapet for øyeblikket ikke har noen salgsavtale for granaten, i motsetning til konkurrenten.
– Det er mange mulige kunder til granatmineralene. Barton var en av dem. Men det er en dynamisk verden – vi har holdt på i mange år, og de har hatt sine utfordringer. Vi synes det er synd at de måtte avslutte intensjonsavtalen, men det betyr ikke at de ikke kan komme på kundelisten ved en senere anledning, sier Fossum, som opplyser om at de arbeider med å få på plass en ny partner for granat.
– Har gjort alt vi trenger
Gruvetoppen bekrefter ellers at kjemikaliene de planlegger å bruke er endret, sammenlignet med tidligere i prosessen. Dette mener han at er naturlig.
– Vi har fått en omfattende utslippstillatelse for hele prosjektet. Der er vi pliktige til å søke å redusere bruken av tilsetningsstoffer. Det har vi gjort – mengden er redusert med over 90 prosent fra da vi fikk utslippstillatelsen til i dag. For å besørge reduksjonen har vi endret litt på typen stoffer, i dialog med myndighetene. Dette kommer til å fortsette i gruvens levetid, vi kommer stadig til å justere og optimalisere med hensyn til miljø og økonomi, sier han.
Påstandene som fremkommer om unødvendig forurensning og kritikken mot deponeringen i fjorden mener han er godt opplyst.
– Vi har brukt åtte–ni år på å få godkjenning for den valgte deponiløsningen, og har vurdert mange alternativer. Dette har vært innom alle instanser, gjennom omfattende høringer og fått godkjenning fra den norske regjeringen. Jeg mener at kritikken faller på sin egen urimelighet.
Kritikken faller på sin egen urimelighet.Daglig leder Ivar Fossum i Nordic Mining
Det samme mener han gjelder planen for avfallshåndtering.
– Vi har gjort alt vi trenger på nåværende tidspunkt og lagt det frem for myndighetene. Det er grunnen til at vi har fått driftskonsesjonen, sier Fossum.
Ifølge den administrerende direktøren er Nordic Minings hovedprioritet nå selve prosjektgjennomføringen.
– Vi kommer til å fokusere på å finansiere, bygge og starte produksjon fra Engebø så snart som mulig. Det er vårt overordnede fokus. Så må vi ta innover oss endringene som har skjedd i verden de siste månedene, og måten det har preget de internasjonale markedene og finansmarkedene på.
