+ mer
Digital coronaeffekt: Hvordan vi tenker rundt samarbeid og koordinering har endret seg for alltid, mener ekspertene. Undervisning, møter og sosial omgang via videosystemer er kun ett av mange digitale områder som har fått et løft under corona. Foto: Keystone

Coronakrisen – en katalysator for det digitale skiftet

Digitaliseringen av både samfunnet og næringslivet har gjort et byks på en rekke områder etter at coronapandemien brøt ut. Verden vil aldri bli den samme igjen, mener ekspertene.

– Når man får et sånt krisetilfelle, er “all bets off”. Alle de vanlige hindrene og barrierene blir feid til side. For alternativet er ikke å gjøre ting som før – alternativet er ingenting, sier Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet, til Kapital.

Et drøyt halvår har gått siden Norge, i likhet med store deler av resten av verden, innførte de strengeste og mest omfattende tiltakene siden krigen. Coronapandemien, og de påfølgende restriksjonene, medførte at man måtte tenke helt nytt om ting man hadde gjort på samme måte siden tidenes morgen.

Både i samfunnet og næringslivet betydde dette store omveltninger nærmest over natten. Plutselig hastet det med å få på plass ny teknologi som allerede eksisterte, men ikke var tatt i bruk, eller nye løsninger som befant seg i vannskorpen. Den største effekten kom ganske umiddelbart og fant sted svært hurtig.

– Digitaliseringen har akselerert kraftig. Coronakrisen har virket som en slags katalysator for det digitale skiftet, sier Tennøe, som svarer følgende på spørsmål om hvor mye digitaliseringen akselererte:

– Jeg vil si at vi i hvert fall tok et fem til ti års sprang – på fem til ti dager.

“Proof of principle”

Den mest markante overgangen er altså den fra det analoge til det digitale. Den åpenbare årsaken er at digitalisering egner seg godt til å dekke behovet for sosial distanse, og bidrar til at små og store oppgaver kan utføres uten fysisk kontakt.

Blant de digitale coronaeffektene som viste seg først, fikk størst utbredelse og umiddelbart oppnådde relativ suksess, var da også en kraftig økning i bruken av nettbaserte løsninger knyttet til kommunikasjon og samhandling. Tennøe trekker frem utdannelsessektoren, der man raskt la om til hjemmeskole og -studier ved hjelp av verktøy som Zoom, Teams, Whereby og Pexip.

Hjemmeundervisning: Alle landets barnehager, skoler, høyskoler og universiteter ble stengt i mars. Dette medførte stort press på å finne andre måter å gjennomføre undervisningen på. Foto: Thomas Brun

– Dette skjedde i løpet av veldig kort tid, og i veldig massivt omfang. Endel mener det ikke er like bra som å være fysisk til stede. Men det er mye bedre enn alternativet, og bidro til at man faktisk kunne fortsette undervisningen, sier han.

Det at utbredelsen av denne typen løsninger har blitt så omfattende – ikke bare innen utdannelse, men også i arbeidslivet og sosiale settinger – har vist mange hvilke muligheter slike digitale verktøy åpner for. Ekspertene kaller det “proof of principle”.

– Man har nå masse erfaring med dette, og bevist at det fungerer. Det vil kunne tvinge frem en varig endring, sier Tennøe.

– Mentalt skifte

Resonnementet støttes av Arne Krokan, professor i teknologi, kommunikasjon, organisasjon og ledelse ved NTNU. Han viser til at det ble opprettet en rekke nye, digitale arenaer der man har kunnet utveksle erfaringer da restriksjonene trådde i kraft, og trekker frem at videokommunikasjon ble tatt i bruk på så ulike områder som i helsevesenet og rettsvesenet.

– Det har funnet sted et mentalt skifte i hva man tenker at går an. Det tror jeg er den viktigste effekten, sier han.

Det har funnet sted et mentalt skifte i hva man tenker at går an.
Professor Arne Krokan ved NTNU

John Paul Kotter er et kjent navn for dem som har studert og jobbet med endringsledelse. Kotter, som er professor emeritus ved Harvard Business School, har studert hva som gjør at noen bedrifter greier omstilling bedre enn andre. Han er spesielt kjent for sin åttetrinns endringsmodell, der det første trinnet handler om “urgency”.

Endrede holdninger: Professor Arne Krokan ved NTNU tror mange har fått øynene opp for mulighetene digitalisering fører med seg. Foto: Carolina Roka

– Det dreier seg ofte om å skape en forestilling av nødvendighet, du må forklare hvorfor for å skape begeistring for endring. Men plutselig var ikke dette nødvendig – man fikk det servert, påpeker Krokan.

Professoren tror ikke nødvendigvis alle endringene vil vare, og påpeker at noen – som heldigital hjemmeundervisning i skolen – allerede er rullet tilbake. Men samtidig har dette tiltaket gitt lærerne erfaringer med å gjøre ting på nye måter, og det vil kunne påvirke hvordan de jobber også i fremtiden.

– Hvordan man tenker rundt samarbeid og koordinering har endret seg for alltid. Mange har opplevd hvor enkelt det er å gjennomføre digitale møter, og hvor unødvendig det i mange tilfeller er å fly fra én by til en annen for å være med på et møte i en time eller to. Med samarbeidsprogramvare får du ikke bare gjennomført møtet på skjermen, men også dokumentert det på en helt annen måte, sier Krokan.

Ser økt investeringsvilje

For næringslivet bød coronapandemien både på utfordringer og muligheter. Det plutselige behovet for digitalisering mange bedrifter sto overfor førte umiddelbart til hektisk aktivitet på flere områder.

– Mange hadde akutt behov for bedre videoløsninger, og for de av kundene som ikke hadde flyttet ting som dokumentlagring og samhandlingsløsninger til skyen, ble dette veldig aktuelt, sier partner Alexander Edward Gray i PwC Norge.

Økte investeringer: Partner Alexander Edward Gray i PwC mener flere faktorer gjør at mer penger er tilgjengelig for IT- og digitaliseringsprosjekter. Foto: PwC

Av dette oppsto det igjen følgeeffekter. Disse spenner fra det rent konkrete, som økt behov for å ruste opp cybersikkerheten, til det mer menneskelige.

– Særlig det å ta vare på sine ansatte på flere plan enn tidligere ble viktig. Samtidig måtte selskapene finne nye måter å bygge kultur og uformelle kommunikasjonslinjer på, da de ansatte ikke traff hverandre ved kaffemaskinen, sier Gray.

Nedstengingen i mars førte til at mange trykket på bremsen og mye av oppkjøpsaktiviteten stoppet opp. Men da det meste av støvet la seg, skjønte etter hvert flere at situasjonen ville vedvare. Fokus skiftet mot nye markedsmuligheter, blant annet knyttet til endringer i forbruksmønsteret og etterspørselsbildet.

– Én ting vi ser gryende tegn til nå, og som vi venter mer av, er økt investeringsvilje i nye IT-løsninger og initiativ knyttet til digital transformasjon. Vi forventer også at kombinasjonen av trykking av penger og lave renter, forventninger om ekspansive statsbudsjetter og statlige incentiver, gjør at mer investeringskapital blir tilgjengelig for nye prosjekter.

Én ting vi ser gryende tegn til nå, og som vi venter mer av, er økt investeringsvilje.
Partner Alexander Edward Gray i PwC Norge

Venter “strekk i feltet”

Ifølge Gray, som har lang erfaring med rådgivning innen digitalisering, med særlig fokus på tekniske og strategiske problemstillinger, er de store teknologiske megatrendene stort sett som før. Dog med noen endringer.

– Avansert analyseteknologi og maskinlæring, som allerede var sentralt i mange digitaliseringsintiativer, har fått ytterligere et oppsving. Vi har foreløpig ikke sett store endringer i innsats innen tingenes internett. Men videokonsultasjon og sensorteknologi, til for eksempel fjernoppfølging av pasienter, har fått en eksplosiv økning, sier han.

Han nevner også en rekke andre eksempler, knyttet til blant annet handel og forbruk, teknologiutvikling og sikkerhet. Flere av disse kommer vi tilbake til over de følgende sidene.

PwC forventer “økende strekk i feltet”, mellom de mest og minst digitalt fremoverlente selskapene, i tiden som kommer.

– De som allerede var vant til å omfavne endringer og disruptiv teknologi, er gjerne også de som enklere har klart å tilpasse seg en ny virkelighet. Det at mange selskaper nå er nødt til å ha en kortere planleggingshorisont, betyr også at de må være mer lettbente og opportunistiske i hvordan de tar i bruk nye tjenester og ny teknologi. Dette bidrar til å gjøre smidig utviklingsmetodikk og skytjenester mer attraktivt, sier han.

Varige endringer

Idet pandemisituasjonen langt på vei har blitt den nye hverdagen, og mye av det som da var nytt, nå er normalt, er det mulig se konturene av hvordan samfunnet vil se ut når man igjen kan leve som før.

– Endel av endringene vil nok vil bli reversert i noen grad, for eksempel tror jeg mange savner å treffes i fysiske møter. I krisesituasjoner er det gjerne slik at man dras litt over i én ekstrem, før det spretter tilbake, men ikke helt til dit man var før. Det blir nok endel varige endringer også, og noen av tingene vi trodde ville ta lengre tid har blitt fremskyndet noen år, sier Alexander Gray.

Stort sprang: Direktør Tore Tennøe i Teknologirådet mener digitaliseringen har skutt fart under coronakrisen. Foto: Teknologirådet

Teknologirådets direktør beskriver det hele som “et slags eksperiment”.

– Det er viktig at vi lærer intenst mye av det vi gjør nå. Ikke det at vi fremover skal gjøre alt slik, men vi har vist at det går an, og skaffet oss masse erfaring. Så må man sortere hva som er reelle og fullgode alternativer til å gjøre ting på den analoge måten, sier Tore Tennøe.

Heller ikke han tror at alle løsningene som er prøvd ut det siste halvåret har livets rett. Men samtidig viser han til at langvarige kriser, som den vi nå står i – i likhet med økonomiske kriser, krig og klimakriser – gjerne setter varige spor.

– Vi kommer aldri tilbake dit vi var i begynnelsen av mars. Vi har beveget oss, samtidig som det internasjonale bildet og teknologien har endret seg. Verden blir ikke den samme igjen, sier han.

Gigaopptur: Aksjekursen til Zoom Video Communications, som gikk på børs i fjor, er nesten seksdoblet så langt i år. Foto: Mark Lennihan

Digitale og teknologiske coronaeffekter

Under følger eksempler på digital og teknologisk utvikling som allerede har funnet sted, eller som kan komme til å bli en realitet i nær fremtid, som en følge av coronapandemien.

Ellevill prising: – Covid-19-situasjonen har bidratt til at alt som kan leveres og konsumeres digitalt har blitt veldig aktuelt og veldig verdifullt, sa styreleder Øystein Moan i Visma da han i forrige utgave av Kapital ble intervjuet i forbindelse med vår kåring av landets 400 rikeste personer.

Mer presist kan det nesten ikke sies. Det at et bredt spekter av aktivitet og forbruk på kort tid flyttet seg fra det fysiske til det digitale universet, ga et realt løft for teknologisektoren som helhet.

Mest ekstreme er utslagene i selskapene som plutselig befant seg i orkanens øye. Tore Tennøe i Teknologirådet trekker frem prisingen av Zoom Video Communications som et eksempel. Allerede i mars overgikk verdsettelsen av videotjenesteselskapet den til verdens syv største flyselskaper – til sammen – og siden har den steget ytterligere. Selskapet er i dag priset til over 138 milliarder dollar, mer enn 20 ganger så mye som eksempelvis American Airlines.

Tennøe viser til at også de store teknologiaktørene som Apple, Amazon og Google har fått et realt oppsving.

– Verdens største selskaper har blitt enda mer verdt – de digitale superstjernene har blitt enda større stjerner, sier han.

– Alle disse gikk inn i krisen som digitale selskaper, med digitale produkter, og har blitt styrket ettersom de fysiske virksomhetene har blitt svekket. De hadde også masse cash, og var dermed godt rustet for krisen i utgangspunktet. Situasjonen vi hadde tidligere, der disse selskapene dominerte, har blitt forsterket.

Digitale opplevelser: Coronapandemien har ført til et skifte i forbruksmønsteret, fra fysiske til digitale opplevelser.

Ifølge PwC bruker de aller fleste mobiltelefonene, PCene og spillkonsollene sine betydelig mer enn før. Undersøkelser viser størst økning i yngre generasjoner, der 85 prosent av de spurte i aldersgruppen 18–24 år melder om betydelig økt mobilbruk. Samtidig oppgir svært mange unge voksne at de bruker mer penger på nettjenester.

Heldig: Konsernsjef og grunnlegger Reed Hastings i Netflix kaller coronautbruddet en “lucky break”. Foto: STEVE MARCUS

Underholdningsbransjen har sett en kraftig vekst i bruken av strømmetilbud. Netflix kunne i sommer melde om kundevekst på over ti millioner i coronamånedene april, mai og juni, og Netflix-sjef Reed Hastings beskrev for kort tid siden virusutbruddet som en “lucky break”.

Det ventes fremover et oppsving innen virtuell virkelighet (VR) i underholdningsøyemed. Bruken av VR er også ventet å øke innen avstandslæring, i kombinasjon med andre typer ny teknologi.

Cybersikkerhet: – Med alle de ansatte på video, nye digitale tjenester og forretningsmodeller på vei og alle selskapenes digitale eiendeler i skyen, har cybersikkerhet blitt flyttet enda høyere på toppledernes agenda, sier Alexander Gray i PwC.

Trenden her er såkalt zero trust-arkitektur. Kort fortalt skiller dette seg fra tradisjonelle sikkerhetsløsninger, der de ansatte logger seg på og deretter får tilgang til hele systemer, ved at alle har mer eller mindre begrenset tilgang. Hver bruker får kun de dataene som er relevant for deres arbeid, og det hele sikres med verifisering i hvert tilfelle. Fordelen er at systemet blir mindre sårbart dersom én konto hackes, eller misbrukes på annet vis.

– Zero trust-sikkerhet innebærer en endring i hvordan man beskytter selskapets digitale ressurser. Fra den tradisjonelle tilnærmingen, der man har sterk beskyttelse av yttergrensene av selskapets sikre sone – men stoler på alle som er inne – til å slippe alle inn, men ikke stole på noen. Denne modellen fungerer bedre der de ansatte jobber hjemme, har egne PCer og “devicer”, og et voksende antall digitale klienter befinner seg utenfor selskapets lokaler, sier Gray.

Neste generasjons internett: Coronapandemien er ventet å drive etterspørselen etter 5G, ikke minst grunnet økningen i arbeid som finner sted – og er ventet å finne sted – utenfor det klassiske kontorbygget. Samtidig blir stadig flere og mer avanserte oppgaver digitale, hvilket stiller strengere krav til overføringshastighet og forsinkelse.

Her hjemme gikk 5G-lanseringen muligens litt under radaren for noen, nettopp på grunn av corona. Telenor åpnet sitt 5G-nett for folk flest én dag etter at de strenge smitteverntiltakene stjal overskriftene i mars. Konkurrenten Telia lanserte i Lillestrøm og deler av Groruddalen 12. mai, samme dag som regjeringen presenterte sitt reviderte nasjonalbudsjett – en hendelse som også var tungt preget av corona.

PS! “5G har ingenting med korona å gjøre,” kunne faktisk.no melde i mars. Bakgrunnen var at det, i ulike fora på internett, verserte påstander som antydet at 5G svekker immunforsvaret slik at man lettere pådrar seg virus. Dette viste seg å ikke stemme, ifølge nettstedets undersøkelser.

Netthandel og nedleggelser: Coronapandemien og -restriksjonene førte ganske umiddelbart til større pågang i nettbutikkene. Finansavisen gjenga i slutten av august en undersøkelse som viste at netthandelen i Norden i andre kvartal økte med 54 prosent, sammenlignet med samme periode året før.

Dette vil igjen kunne drive utviklingen også når det gjelder hvordan handelen og leveringen foregår.

Mer populært: Netthandelen har fått et løft under corona. Foto: Håkon Mosvold Larsen

– For netthandel vil automatiske leveranser med droner og små, selvkjørende roboter bli vanlige i tettbygde strøk. Her vil kanskje de regulatoriske utfordringene være det som holder igjen, spår Alexander Gray i PwC.

Foreløpig har det ikke vært noe voldsomt konkursras i den fysiske detaljhandelen her hjemme. I USA har man imidlertid sett tegn til at den allerede pågående butikkdøden blir forsterket av corona, med rekordmange konkurser i første halvår. Internasjonalt har også pandemien ført til stengte dører i andre sektorer: I siste halvdel av september opplyste Deutsche Bank at de vil stenge en av fem filialer i hjemmemarkedet. En av årsakene er at kundenes adferd er endret under corona.

Digitale helseløsninger: Helse er, ikke unaturlig, en av sektorene som har fått økt fokus under coronakrisen.

Ifølge Arne Krokan ved NTNU økte antallet fastlegekonsultasjoner over video fra 15.000 til 130.000 i uken her hjemme da pandemien inntraff. Alexander Gray i PwC viser til at amerikanske forsikringsselskaper melder om en enda større økning – hele 13.000 prosent – i bruken av videokonsultasjon innen helse.

– Dette er et av flere eksempler der nytteverdien av digitaliseringen har blitt tydeligere for dem som gjerne har vært digitalt skeptiske før. For leger har videokonsultasjon nå blitt en naturlig måte å yte helsehjelp på, sier sistnevnte.

Ifølge PwC har hele verdikjeden i helsenæringen, inkludert utvikling av legemidler, pasientovervåkning, effektivisering av helsetjenester og vaksineutvikling, hatt økt aktivitetsnivå det siste halvåret.

– Vi venter også at interessen for medtech-selskapene øker, og tror at disse kan bli en vinner fremover, sier Gray.

Corona-dingser: Det har under corona dukket opp en rekke mer eller mindre virusrelaterte “gadgets”.

Smart smittevern: Det japanske selskapet Donut Robotics har utviklet en “smartmaske” som kobles til mobiltelefon via Bluetooth. Foto: KIM KYUNG-HOON

En av dem som åpenbart er direkte “inspirert” av corona er en smartmaske, utviklet av det japanske selskapet Donut Robotics, som kobles til smarttelefon via Bluetooth. Masken beskytter ikke bare mot virusspredning – den inneholder også teknologi man vanligvis finner i roboter, som gjør at det brukeren sier kan transkriberes eller oversettes til en rekke språk.

Mer hverdagslige og mindre futuristiske eksempler er en dings fra Kent RO Systems, som tar i bruk desinfiseringsteknologi for å vaske frukt og grønnsaker, eller en selvrensende vannflaske utviklet av Larq.

Flere mer eller mindre kjente produkter har også fått en renessanse under corona. Blant de bestselgende tingene på Amazon under pandemien finner man blant annet luftrensere, vaskbare keyboard-deksler, rensesett for smarttelefoner, portable UV-lys og kontaktløse termometere. Sikre kilder vil ha det til at også hårklippemaskiner sto høyt på elektronikkjedenes salgslister her hjemme da frisørene måtte stenge dørene i mars.

Gjør det selv-programmering: I en verden der stadig mer skjer digitalt, øker behovet for å kunne utvikle programvare på en enkel måte. Dette har gitt økt fokus på såkalt low-code/no-code, som enkelt forklart er en utviklingsplattform med et grensesnitt som lar brukerne skape applikasjoner og programmer ved drag and drop, snarere enn gjennom å skrive tradisjonell kode.

– For bedrifter kan såkalt low-code/no-code gjøre at de raskere kan sette sammen nye applikasjoner selv, uten omfattende programmeringsinnsats. Dette vil gjøre det enklere å respondere på endrede behov og muligheter, sier Alexander Gray i PwC.

Kontaktløs betaling: Ganske umiddelbart etter virusutbruddet sluttet en god del butikker og restauranter å ta imot kontanter, mens andre frarådet kontantbruk på det sterkeste. Effekten er omdiskutert, men ekspertene venter likevel at bruken av kontaktløs betaling vil fortsette å øke.

Vanligere: Stadig flere transaksjoner gjøres opp med kontaktløs betaling. Foto: Fredrik Hagen

Dermed forsterkes endringene i betalingsmønsteret som allerede har etablert seg under pandemien. I sommer meldte Nets at nordmenn satt rekord i bruk av betalingskort, og samtidig om en kraftig økning i antallet kontaktløse betalinger.

I september opplyste Vipps til E24 at bruken av kontaktløs betaling hadde tredoblet seg under coronakrisen, og at “nordmenn har tatt et stort – og kanskje permanent – skritt vekk fra kontanter”.

Økt automatisering og bruk av kunstig intelligens: Pandemier og store sykdomsutbrudd viser hvor sårbare vi mennesker er for biologiske trusler. Dette har bidratt til at automatiseringen skyter fart, mener Tore Tennøe i Teknologirådet.

– Den enkle grunnen er at roboter ikke hoster. Så da har du sterke incentiver til å automatisere eller bruke roboter på andre måter. Det kan være alt fra å vaske sykehus til å plukke jordbær i en situasjon der man ikke har tilgang på billig, importert arbeidskraft, sier Tennøe.

Fremtiden? Den norske restaurantbransjen har allerede omfavnet bestilling og betaling via QR. Det neste kan være at selve serveringen gjøres av en robot, som her i Japan. Foto: AKIRA TOMOSHIGE

Han mener at man må tenke på dette som oppgaver som digitaliseres og automatiseres – det trenger ikke nødvendigvis være roboter som gjør hele jobben. Et eksempel er bruken av QR-kode på restauranter. Man skanner koden, bestiller og betaler umiddelbart. Dette er en form for effektivisering og automatisering.

– Krisen har gitt økonomiske incentiver til å effektivisere, i tillegg til det helsemessige behovet knyttet til sosial distansering, sier Tennøe.

Veksten innen automatisering må sees i sammenheng med fremskritt innen kunstig intelligens.

– Kunstig intelligens gjør at flere oppgaver kan automatiseres. Vi ser at bruken av chatbots og avanserte programmer har fått en boost.

Digitale valg: Spørsmålet om digitale valg har blitt aktualisert i forbindelse med at det i november skal velges ny president i USA. Debatten på den andre siden av Atlanterhavet har riktignok har handlet mer om analog stemmegivning via posten, men også digital stemmegiving er et omdiskutert tema – ikke minst siden USA tidligere har opplevd digital innblanding i sine valg.

Kapital har forespurt om dette kan være aktuelt i Norge, hvor det som kjent skal avholdes stortingsvalg neste år. Kommunal- og moderniseringsdepartementet avviser dette av sikkerhetshensyn.

– I Norge har vi god tid til å forberede valget. I motsetning til mange andre land har vi allerede en lang forhåndsstemmeperiode. Det gjør det enklere å forberede en trygg og god gjennomføring av valget hvis det oppstår lokale og nasjonale smitteutbrudd. Vi har også satt ned en arbeidsgruppe som består av både kommuner og folk med smittefaglig kompetanse, som skal vurdere om det er behov for ytterligere tiltak, sier statssekretær Paal Pedersen.

Reportasjer
Næringsliv