Norge har gjenåpnet samfunnet. Barn er kommet tilbake i barnehage, unge har kommet tilbake til skolebenken, og idrettsutøvere er igjen på plass i treningshallene. Barene og restaurantene var åpne fra 15. juni, og man kunne fra denne datoen til og med drive full kontakt-fotball. Parallelt med dette holder store deler av næringslivet stengt for sine kontoransatte, og enkelte selskaper har tydelig kommunisert at hjemmekontor vil være løsningen frem til mars 2021.
Hvor vanskelig kan egentlig være?
Dersom vi mener at barn, unge, idrettsutøvere, restauranter, barer med mer kan etterleve strenge smitteverntiltak i praksis, burde det ikke da være grunn til å tro at voksne mennesker på et kontor kan klare det samme? Hvor vanskelig kan egentlig være å holde en meters avstand, vaske hendene og holde seg hjemme om man har symptomer? Er det ikke en god mulighet å bruke munnbind om man må benytte kollektiv trafikk?
Det kan virke som enkelte selskaper har andre hensyn å ta enn de rent praktiske ved å legge til rette for et godt smittevern på arbeidsplassen. Hensynet til et godt renommé og uttrykte holdninger som verktøy for god omdømmebygging synes å trumfe det mer fornuftige – at det faktisk er relativt enkelt å etterleve gode smittevernregler på en arbeidsplass. “Enkelte selskaper nærmest overbyr hverandre i kampen om å ha de strengeste coronatiltakene. Ikke fordi de er nødvendige, men av hensyn til å fremstå som de mest ansvarlige for omverdenen.” Noen selskaper har faktisk gått så langt som å stenge kontorene frem til mars 2021. Har de tatt for mye Møllers tran? Har kampen om å uttrykke sosialt akseptable verdier har fått et overslag? Eller er forklaringen den at vi tenderer til å dilte etter andre selskaper (nærmest på autopilot) uten å selv reflektere om dette virkelig er formålstjenlig og strengt tatt et nødvendig tiltak?
Det er selvfølgelig et godt alternativ å jobbe hjemmefra og ha møter på Skype, Zoom, Teams med mer, og endel forskning på området viser til at dette faktisk er vel så produktivt. Deltagelse i færre “mindre viktige” møter og redusert antall distraksjoner fra omgivelsene blir nevnt som noen av oppsidene ved å jobbe fra et hjemmekontor. Kanskje kunne man til og jobbe hjemmefra som en mer permanent løsning? Det kunne i alle fall gitt store oppsider med hensyn til kostnadsbesparelser for kontorplasser ved siden av en økt produktivitet? Ny forretningsmodell?
Krevende å lede
Det er gode grunner til at bedrifter i utgangspunktet har kontorarbeidsplasser, og jeg vil vel tro at det grunnleggende behovet vi har for sosial kontakt er en av dem. De fleste av oss er sosiale dyr, og vi trenger å være sammen med andre mennesker for å fungere optimalt, hvis ikke er jeg redd at noen av oss snart går på en mental smell – i alle fall de med en ekstrovert personlighet.
Det er også mer krevende å lede mennesker som sitter på et hjemmekontor. Ting må planlegges på en helt annen måte, og det blir langt mer tungvint å opprettholde et godt teamsamarbeid. Samhørigheten, intimiteten, spontaniteten, humoren og kreativiteten blir virkelig satt på prøve ved sosial isolasjon – antall depresjoner likeså.
Det vil derfor være fornuftig å legge forholdene til rette for godt smittevern på arbeidsplassen og få mennesker tilbake på jobb så fort det er mulig – det vil si nå. Det er en grense for hvor lenge vi skal sitte på sofaen eller foran spisebordet med god selvdisiplin som viktigste motivasjonsfaktor.
