IT-milliardærer i medvind

Hele 28 ferske milliardærer og ytterligere ti mangemillionærer trer inn på årets liste over landets 400 rikeste. Flere av disse sitter sentralt plassert i en av næringslivets aller mest coronaresistente sektorer.

Nykommere: Investorene og gründerne Rune Syversen og Jens Rugseth har gjort suksess i blant annet Crayon. Dette sender begge inn på listen over Norges 400 rikeste. Foto: NTB Scanpix
Næringsliv

– Jeg er en nøktern herremann og har egentlig hatt det jeg trenger bestandig. Så lenge jeg har tilgang til et par ski, en sykkel og kan holde i en hockeykølle innimellom, er jeg happy, sier Rune Syversen til Kapital.

Toppsjefen i det børsnoterte IT-selskapet Crayon  er ett av 38 nye fjes på Kapitals liste over landets 400 rikeste personer, og én av 28 nykommere med en estimert formue på over milliarden.

I likhet med flere av årets listedebutanter er Syversens verdier skapt innen teknologi, en sektor som har god vind i seilene i disse dager. Dette skyldes ikke minst drahjelp fra uforutsett hold – der en rekke bransjer har fått inntektsgrunnlaget revet bort som følge av coronaviruset, har spesielt IT fått et oppsving.

– Vi er så heldige at for oss har corona, i motsetning til i mange andre sektorer, hatt positiv innvirkning. Vi er lite eksponert mot nedsiden. Men samtidig føler vi sterkt med dem som har sett markedet forsvinne fra den ene dagen til den andre. Mange bransjer har det ekstremt tøft – vi er blant de heldige i dette tilfellet, sier Syversen.

Mange bransjer har det ekstremt tøft – vi er blant de heldige i dette tilfellet.
Rune Syversen, Norges 262. rikeste

Etter endt karriere i Telenor-systemet har 51-åringen slått seg opp som gründer og investor, blant annet i Link Mobility og Crayon. På bakgrunn av dette har han skapt en estimert formue på 1,3 milliarder kroner, hvilket gir en delt 262. plass på formuestoppen. Det sistnevnte er et faktum milliardæren selv ikke gir uttrykk for spesielt stor begeistring over.

– Det kan du heller kondolere med, er Syversens umiddelbare reaksjon da Kapital slår på tråden for å gratulere med plass på listen.

– Dette er ikke viktig for deg?

– Langt ifra. Det bruker jeg ikke et sekund på.

– Din kollega Jens Rugseth har uttalt at han allerede på ungdomsskolen hadde bestemt seg for å bli millionær. Det samme gjelder altså ikke for deg?

– Nei, jeg hadde ingen ambisjoner om det. Men å bli økonomisk uavhengig har vært et mål for meg lenge, og det oppnådde jeg for flere år siden. Etter det har jeg ikke sett meg tilbake.

To rike nerder

Mange formuer er tapt under coronakrisen, men det er samtidig verdt å merke seg at man også i år må være litt rikere for å komme med på listen. Dette kan simpelthen skyldes at flere har blitt rike i året som har gått. Men også at formuesverdiene deres i større grad enn tidligere har kommet til syne.

Begge disse faktorene gjør seg gjeldende innenfor teknologisektoren, der børskursene har steget kraftig siden den forrige listen ble publisert. På den andre siden av Atlanterhavet har det stadig blitt meldt om nye Nasdaq-toppnoteringer, her hjemme er IT-indeksen på Oslo Børs i skrivende stund opp over 50 prosent over de siste tolv månedene.

Samtidig har det funnet sted en rekke transaksjoner og børsintroduksjoner som har bidratt til å kaste lys over den virkelige markedsverdien som ligger i IT-selskapene og løsningene deres.

Dette har gitt utslag i vurderingen av Rune Syversen, som sammen med nevnte Jens Rugseth eier investeringsselskapet Karbon Invest. Rugseth er også listedebutant. Med en estimert formue på 2,3 milliarder kroner havner han på en delt 140. plass. Duoen er investert i flere teknologiselskaper, og var blant annet sentrale i forbindelse med noteringen av programvareselskapet Sikri  på Merkur Market i sommer.

Syversen beskriver seg selv som over gjennomsnittet interessert i teknologi.

– Mer enn i forretningsutvikling og den biten?

– Det er en kombinasjon, og det er egentlig det som førte Jens Rugseth og meg sammen. Vi er to nerder som er over gjennomsnittet interessert i skjæringspunktet mellom børs og katedral, sier han.

Vi er to nerder som er over gjennomsnittet interessert i skjæringspunktet mellom børs og katedral.
Rune Syversen, Norges 262. rikeste

Etterlyser norske visjoner

Underveis i samtalen med Syversen er det spesielt to temaer som virkelig skaper temperatur og får frem engasjementet. Det ene, som bringes uoppfordret på bane, er det norske skattesystemet.

– Formuesskatten tynger oss ekstremt mye. Den medfører at norske entreprenører i prinsippet får mindre kjøpekraft enn utenlandske investorer, og at norske selskaper forsvinner til utlandet før de blir store og betydningsfulle. Skatt på arbeidende kapital er noe vi er veldig bekymret over og merker på kroppen, sier han.

Syversen har også mange tanker om Norges posisjon som IT-nasjon. Der land som Sverige, Danmark, Finland og Tyskland satser tungt politisk og investerer for å ta posisjoner i markedet, mener han at det i Norge er mye snakk og lite handling.

– For hver dag som går, blir Norge mer akterutseilt på grunn av mangel på visjoner og gjennomføringsevne. Vi mister fart hver dag, sier han.

Han etterlyser en mer strategisk tankegang rundt hva som skapes i Norge, hva som er viktig å eie og et sterkere samarbeid mellom det offentlige og private på området.

– Vi danser etter de amerikanske selskapenes pipe, fremfor å ha en klar strategi og agenda selv. Kunnskapen som behøves finnes i stor grad i Norge, men vi er dårlige til å utnytte den. Grensesnittet mellom offentlig og privat, som man til dels finner i veiprosjekter, burde man i større grad benyttet seg av også i vår sektor, sier investoren.

En fin reise

Et annet IT-selskap hvis virkelige verdi har blitt synlig for offentligheten den siste tiden, er Visma, som er i sterk vekst og godt posisjonert innen skytjenester.

Dette ga uttelling da selskapet for kort tid siden fikk investeringsselskapene Texas Pacific Group og Warburg Pincus inn på eiersiden. Transaksjonen verdsatte Visma til 12,2 milliarder dollar, tilsvarende rundt 110 milliarder kroner. Samtidig bekreftet den milliardærstatusen til mangeårig konsernsjef og aksjonær Øystein Moan, som med en beregnet formue på 3,4 milliarder kroner er landets 89. rikeste.

– Generelt har IT-selskaper fått høy verdi, spesielt softwareselskaper som jobber med skybaserte løsninger. Covid-19-situasjonen har bidratt til at alt som kan leveres og konsumeres digitalt har blitt veldig aktuelt og veldig verdifullt. Mesteparten av min formue er basert på Visma, som sikkert er et av Europas fem største softwareselskaper og det klart største europeiske selskapet innen skybasert økonomi og lønn. Verdien av dette har i stor grad kommet frem i det siste, ikke bare for oss, men også for mange børsnoterte selskaper, bekrefter Moan.

Covid-19-situasjonen har bidratt til at alt som kan leveres og konsumeres digitalt har blitt veldig aktuelt og veldig verdifullt.
Øystein Moan, Norges 89. rikeste

Kapital ringer og forstyrrer underveis i den 11. etappen av Tour de France, idet verdens beste landeveissyklister er i ferd med å forsere distansen fra Châtelaillon til Poitiers. Blant dem er favoritten til å vinne hele det prestisjetunge rittet, sloveneren Primož Roglič, som bærer Vismas logo på brystet.

God reklame: Sponsoratet av sykkellaget Team Jumbo-Visma, som blant annet har superstjernen Primož Roglič i stallen, sikrer det norske selskapet TV-tid over hele verden. Foto: Christophe Ena

At Visma nå sponser det mange mener er verdens beste sykkellag, illustrerer hvilken reise selskapet har vært igjennom – mesteparten med Moan i førersetet. Fra et relativt beskjedent utgangspunkt på midten av 1990-tallet har virksomheten vokst til å bestå av mer enn 200 selskaper i over 20 land.

– Gjennom 23 år i ledelsen i Visma har det vært veldig givende og interessant å være med på å bygge opp et softwareselskap som nærmer seg 20 milliarder i omsetning – fra noe som var nede i 100 millioner på det minste – med utgangspunkt i Oslo. Det har vært mange gode år med mange gode kolleger, interessante arbeidsoppgaver, nye utfordringer og gode kunder – en veldig fin reise å være en del av, sier 60-åringen, som i dag er arbeidende styreleder i selskapet.

Digitaliseringshopp

Med sin lange erfaring er Moan generelt positiv til betingelsene for å drive virksomhet her til lands.

– Det er mye som er bra med å være i Norge. Det er et moderne land med høy grad av digitalisering, på mange områder er kostnadsnivået ikke spesielt høyt, det er god offentlig forvaltning, trygt og forutsigbart. Selv om hjemmemarkedet ikke er så stort, er det avansert. Så det er et bra sted å ha hovedkontor, sier han.

Inn på listen: Øystein Moan overlot tidligere i år konsernsjefstolen i Visma til Merete Hverven, men er fortsatt arbeidende styreleder i selskapet. Under Moans ledelse har Visma blitt en internasjonal størrelse i sin sektor. Foto: Gorm Kallestad

Også Visma opplever positive konsekvenser av den globale pandemien. Ifølge Moan oppnådde selskapet en resultatvekst på nesten 40 prosent i andre kvartal, sammenlignet med tilsvarende periode året før. Kostnadene er redusert, blant annet som følge av mindre reisevirksomhet, samtidig som produktiviteten fortsatt er høy. Både seminarer, kjøp og salg har vist seg mulig å gjennomføre digitalt.

– Med moderne videoløsninger og skybaserte løsninger fungerer det veldig godt. Vi har i så måte vært heldige – kanskje mer heldige enn flinke. Ingen hadde planlagt for Covid-19, men bedrifter som allerede var digitalisert og skybaserte har fått store fordeler, sier Moan.

Han sier seg enig i at pandemien bidrar til å fremskynde den digitale revolusjonen i samfunnet. For Vismas kunder har det å sitte med gamle systemer, der ansatte fysisk må oppholde seg på kontoret og dokumenter skrives ut på papir, blitt mindre attraktivt. Som et resultat øker etterspørselen etter skybaserte og papirløse løsninger.

– Jeg tror at stort sett all bruk av software vil bli skybasert de kommende tre–fire årene. Sluttspillet for Windows- og PC-baserte løsninger har nok blitt akselerert av Covid-19-situasjonen, sier Moan.

Ny boble?

De fleste av Kapitals lesere husker garantert den såkalte dotcom-boblen, som sprakk rundt årtusenskiftet. I forkant av denne ble det bygget en rekke store formuer, som så blåste bort nærmest over natten. Dagens IT-milliardærer er imidlertid samstemte om at det er noen betydelige forskjeller mellom situasjonen da og nå.

– Under dotcom-boblen holdt det med en Powerpoint-presentasjon og luftige planer, så kunne man i prinsippet få finansiert hva som helst. Det er noen dotcom-tendenser i dag også, men samtidig mye større grad av substans i selskapene. Mens det da var nok med en god teori og fancy foiler, har selskapene nå bevist at de har livets rett gjennom kundegrunnlag og skaleringsmuligheter, sier Rune Syversen i Crayon.

Øystein Moan er åpen for tanken om at det finnes en god del IT-selskaper som er overpriset i dag.

– Om selskaper er priset til hundre ganger resultat, er det antageligvis ikke noe som kommer til å vare. Men det er forventninger om sterk vekst, og noen av disse vil jo lykkes – enkelte av selskapene som var en del av boblen i 2000 er veldig store og vellykkede i dag, påpeker han.

Visma-toppen mener også situasjonen nå er mindre farlig enn den var for 20 år siden, da det er færre høyt prisede selskaper som helt mangler inntjening og resultater. I tillegg mener han at investorene – særlig de større, institusjonelle – har blitt betydelig flinkere til å analysere IT-virksomhet.

– Multiplene er kanskje høye, men det er til dels svært lønnsomme selskaper som er en del av det kraftige oppsvinget i IT-sektoren. Da blir fallhøyden mye mindre enn om man bare har håp og drømmer. Jeg er mye mindre bekymret nå enn i 2000, sier han.

Arvinger

Øystein Moan er den rikeste av årets nykommere som ikke har arvet formuen sin, men han havner fortsatt et stykke bak de mest formuende debutantene.

Arveoppgjøret etter Arne Wilhelmsen, som gikk bort i vår, har medført flere ferske fjes på listen. Skipsrederens tre sønner, Bent Christian , Peter Preben og Arne Alexander Wilhelmsen, troner øverst blant de nye. De er eiere i investeringsselskapet Awilhelmsen, sistnevnte også styreleder, hver med en estimert formue på 8,5 milliarder kroner. Brødrene går inn på en delt 22. plass, til tross for kraftig verdifall på eierandelene i Royal Caribbean Cruises i kjølvannet av pandemiutbruddet.

Også en annen med etternavn Wilhelmsen debuterer på listen som følge av triste omstendigheter. Det er her snakk om Thomas Wilhelmsen, konsernsjef i Wilh. Wilhelmsen  . Hans far gikk bort tidligere i år, og i testamentet etterlot han sønnen den eneste stemmeberettigede A-aksjen i familieselskapet Tallyman, som igjen kontrollerer rederigruppen. Wilh. Wilhelmsen-aksjen har utviklet seg svakt på Oslo Børs det siste året, men Thomas Wilhelmsen kommer likevel inn på en delt 115. plass, med en formue Kapital beregner til å være på 2,8 milliarder kroner.

Arving: Konsernsjef Thomas Wilhelmsen i Wilh. Wilhelmsen Holding har overtatt kontrollen over rederigruppen etter at faren, Wilhelm Wilhelmsen, gikk bort tidligere i år. Foto: Iván Kverme

Noen knepp under rederarvingene finner man Ring Tore Teigen, hvis formue stammer fra gjenvinning av skrapmetall. Etter at Hellik Teigen gikk bort tidligere i år, er det sønnen Ring Tore og barnebarnet Ring André som driver bedriften videre. Førstnevnte kommer inn på 129. plass på listen, med en formue på 2,4 milliarder kroner.

Et annet tilfelle der familieverdier er stokket om, og som dermed preger vår liste, har funnet sted i familien Rasmussen. Også her er den samlede formuen redusert det siste året, i hovedsak grunnet svak utvikling innen seismikk. Like fullt entrer nye navn rampelyset, nærmere bestemt Cathrine Rasmussen med 2,9 milliarder kroner, samt Carl Einar Bonnevie Rasmussen og Julie K. Bonnevie Rasmussen . Verdiene til de to sistnevnte, som er barna til toppleder Dag Rasmussens avdøde bror Einar, beregnes til 1,3 milliarder hver. Dette gir en delt 278. plass.

De siste som debuterer på årets liste grunnet arv, tilhører familien Rivelsrud. Da Rica-gründeren Jan Eilef Rivelsrud gikk bort i fjor høst, ble hotell- og eiendomsporteføljen fordelt på familien. Inn på listen kommer dermed de tre barna Jan Erik , Kristin og Vibeke, hver med en formue på 1,15 milliarder kroner. De kan med dette smykke seg med tittelen “Norges 321. rikeste”.

Oppdrettere

Dersom man har ønsket å bli en “self-made” riking, har et sikkert stikk de siste årene vært å satse på oppdrett. Her har eventyrlige priser og fantastisk lønnsomhet bidratt til å skape en rekke nye milliardærer.

I år er imidlertid inntoget av nye laksemilliardærer mindre. Dette kan skyldes at mange oppdrettseiere allerede er på listen, samt at forholdene i sektoren er noe mindre hete enn de var for et år eller to siden. Tross noe strammere priser meldes det likevel om gode fremtidsutsikter, og noen oppdrettere har da også i år tatt steget inn blant landets rikeste.

Et eksempel er Gunnar Mikalsen, daglig leder i Kobbvåglaks, som han eier sammen med sine tre sønner. Selskapet har de siste årene levert svært gode marginer og verdsettes til en milliard kroner – en verdi Kapital tilskriver far i familien. I år holder det til en delt 348. plass på listen.

Hovedpersonen selv synes Kapitals formuesanslag høres i overkant høyt ut.

– Det skulle bare vært så vel ..., er hans første innskytelse når Kapital slår på tråden.

Det skulle bare vært så vel ...
Gunnar Mikalsen, Norges 348. rikeste

Kobbvåglaks ble startet av Gunnar Mikalsens far tilbake i 1979. Selv ble han involvert i driften på starten av 1980-tallet.

– Det var noen nedturer i begynnelsen, men det har vært flest oppturer. Aller best har det vært de fem–seks siste årene, sier han.

For Mikalsen er en viktig drivkraft at barna skal ta over virksomheten. Selv har han planer om snart å pensjonere seg, men bedyrer at det ikke blir noen luksustilværelse. Blant godene han har unnet seg er en Mercedes “som begynner å dra på årene”, og i tillegg har han brukt noen millioner på en fritidsbåt.

– Men det er stort sett det også, sier han.

Suksess med egne investeringer

Gjengangere blant sektorer som jevnlig skaper nye milliardærer og millionærer på Kapitals liste, inkluderer naturlig nok finans og eiendom. Her har også noen av årets mest profilerte nykommere skapt formuene sine.

Dette inkluderer blant annet den tidligere Skagen-toppsjefen Harald Espedal, som nå forvalter egne midler og “vennefondet” Salt Value. God utvikling i aksjemarkedet og en ny verdivurdering av eiendomsinvesteringene i Espedals portefølje sender ham inn på 348. plass med en milliard kroner.

Suksess på egne ben: Tidligere Skagen-topp Harald Espedal forvalter nå midler på egne og venners vegne. Foto: Carina Johansen

Suksess for seg selv gjør også Altors tidligere toppsjef, Hugo Maurstad. Han forlot oppkjøpsfondet tidligere i år for å satse med egne penger, og har blant annet kjøpt seg inn i klesmerket Odlo. Maurstads verdier har blitt synliggjort etter at han flyttet tilbake til Oslo fra Sveits i 2018, og beregnes nå til 950 millioner kroner. Sammen med flere andre personer er Maurstad Norges 366. rikeste.

Flere kvinner, lavere alder

Slik tilfellet også har vært tidligere, er de fleste milliardærene og mangemillionærene på nykommerlisten middelaldrende menn. Kvinneandelen blant debutantene har imidlertid økt noe, til 18,4 prosent i år fra ti prosent i fjor. Samtidig har også snittalderen på nykommerne kommet ned til snaut 54 år, mot drøyt 60 ved forrige korsvei.

Den eldste nykommeren på årets liste er Malvin Meyer Nilsen (77), som sammen med søsteren Mona eier industrikonsernet LNS-Gruppen (Leonhard Nilsen & Sønner). Han kommer inn på 363. plass, med en formue på 975 millioner kroner.

Den nest eldste debutanten, og den eldste kvinnen, er Gerd Mary Lovise A. Meland (72), hvis estimerte formue på 2,05 milliarder holder til en delt 162. plass. Meland arvet i 2018 ektemannens eierandeler i familieselskapet Meland Eiendom, som igjen er eneaksjonær i det fremgangsrike havbruksselskapet Lovundlaks.

Alderssnittet trekkes ned av Rasmussen-arvingene Carl Einar (27) og Julie (25), som er de klart yngste av årets nykommere.

norges 400 rikeste
crayon group holding
Crayon
link mobility group
visma
øystein moan
it
teknologi
teknologiselskaper
oslo børs
wilh. wilhelmsen holding
awilhelmsen
hellik teigen
dag rasmussen
cathrine rasmussen
carl einar rasmussen
jan erik rivelsrud
rivelsrud
hugo maurstad
lns-gruppen
Reportasjer
Næringsliv