Astrup-arven: Slik brukes milliardgevinsten fra Meraker Brug-salget

Samleren og mesenen får ikke oppleve 30-årsjubileet til museet som flyttet til Tjuvholmen i 2012. Men Astrup sørget i sitt testament for at det og driften er sikret ved å selge to eiendomsperler for hele tre milliarder kroner.

– Salgene har gitt stiftelsen finansiell styrke. Nå har vi et godt finansielt grunnlag, sier Bjørn Rønneberg. Han er styreleder for Astrup Fearnley Museet og jobbet tett med Astrup i 45 år.

– En dyr hobby

I 2013 la Astrup kunsten i en egen stiftelse. I tillegg ble en rekke andre selskaper overdratt. Blant dem var Meraker Brug i Trøndelag, som driver med skogsdrift og utleie av jakt- og fiskerettigheter, og skipsmeglerkonsernet Astrup Fearnley.

I fjor ble Meraker Brug solgt til staten for 2,7 milliarder kroner. Det ble også eiendommen Glenalmond Estate i Skottland som er det engelskmennene kaller et House.  Investor og milliardær Stein Erik Hagen og hans investeringsselskap Canica kjøpte Glenalmond for i størrelsesorden 260 millioner kroner. Pengene fra disse salgene er øremerket museet.

– Kommer dere til å øse ut og kjøpe mer kunst enn tidligere?

– Et visst måtehold er lurt, sier Rønneberg. 

– Vi må fornye oss og kommer videre også til å kjøpe kunst av helt ukjente og som blir kjent av andre etterpå. Det er en klar strategi. Kunst er dyrt, dette er en dyr hobby, sier han.

Sikret inn i evigheten

Rønneberg forteller at formålet med gevinsten er å kjøpe kunst og drifte museet.

– Midlene er til forvaltning i stiftelsen. Salget av Meraker og Glenalmond har sikret driften av Astrup Fearnley Museet omtrent inn i evigheten, sier Rønneberg.

Museet har de siste årene måttet selge kunst for å få nok til driften av museet, deriblant et sentralt verk av britiske Francis Bacon som ble klubbet på auksjon for 74 millioner dollar i 2020. Etter det Kapital kjenner til, gav salget en gevinst på rundt en halv milliard kroner. Astrup kjøpte bildet helt tilbake på 80-tallet i London.

– Er det slutt på å selge godbiter fra samlingen?

– Ja, det er ikke nødvendig lenger, sier Rønneberg.

I dag teller samlingen ca. 1.500 katalognumre, men det er ikke helt det samme som antall arbeider. Over 100 små bilder av Leonard Rickhard teller eksempelvis som ett kunstverk.

Kjøpt 36 verk

De tre siste årene har Astrup Fearnley Museet kjøpt 36 arbeider, ifølge opplysninger de har gitt oss. Kapital har flere ganger skrevet at det er lurt å følge med på hva museene gjør hvis man skal tenke investering. Det de kjøper er ofte av høy kvalitet og står seg ofte best økonomisk.

For Astrup Fearnley Museets del har det vist seg ved en rekke anledninger at navn Hans Rasmus Astrup og museet har plukket opp har gjort en kule siden. Nå forteller museets direktør hvordan de tenker.

– Vi har i løpet av de tre siste årene fokusert både på norske og internasjonale kunstnere, sier Solveig Øvstebø, som begynte som direktør i 2020.

– Noen av de nyinnkjøpte verkene er av kunstnere som allerede er representert i samlingen, mens andre verk tilhører kunstnerskap som ikke har vært vist eller kjøpt inn før, sier hun.

Øvstebø kom fra jobben som sjefkurator og direktør for samtidskunstmuseet Renaissance Society ved Universitetet i Chicago. Hun kjente også Astrup fra langt tilbake i tid og hadde god innsikt i hvordan han tenkte.

Verk av samme kunstnere

Kapital får opplyst at det ble kjøpt inn syv verk til samlingen i 2020, mens tallet økte til 14 året etter. I 2022 ble den styrket med 15 verk.

Under pandemien hadde museet særlig fokus på norske kunstnere. Innkjøpene startet for fullt i det andre året av pandemien i 2021. Da supplerte museet verker av flere kunstnere de hadde arbeider av fra før. Blant dem var det suksessfulle kunstekteparet Ida Ekblad (f. 1980) og Matias Faldbakken (f. 1973). De kjøpte et maleri og en skulptur av de to. 

Andre navn var Frida Orupabo (f. 1986), sosiolog som enkelt sagt har gjort hobbyen med collager til levebrød, og tekstilkunstner Synnøve Anker Aurdal (1908–2000). Astrup fikk øynene opp for hennes kunst og vevarbeider allerede på 60-tallet. Da var det ikke vanlig å samle på tekstilkunst.

Nye navn

Nye navn som kom til samlingen i coronaåret 2021 var norske Vanessa Baird (f. 1963) med fire akvareller og malerier av de to Oslo-baserte svenske kunstnerne Mikael Lo Presti (f. 1989) og Ragna Bley (f. 1986). Sistnevnte har blitt anbefalt som en kunstner med investeringspotensial i Kapital. Verk av iranske Asal Peirovi (f. 1985) og amerikanske Walter Price (f. 1989) ble også kjøpt inn. Walter er en betydelig representant for en ny generasjon abstrakte figurative malere, skriver museet.

I 2020 ble det også kjøpt kunst av Ekblad, Orupabo og Aurdal. Det året utvidet museet også samlingen med et verk av Fredrik Værslev (f. 1979), en skulptur av Gunnar Torvund (1948–2019) og et arbeid av amerikanske Kara Walker (f. 1969).

I forbindelse med et intervju med Øvstebø i 2021 inneholdt listen i tillegg et stort maleri av amerikanske Nicole Eisenman (f. 1959), en skulptur av Joar Nango (f. 1979), vist under Festspillene i Bergen, og et foto av Torbjørn Rødland (1970).

Flere utlendinger

Informasjonen om innkjøpene i 2022 er ikke like utfyllende som for året før. Det er et større innslag av utenlandske kunstnere. Samlingen ble styrket med arbeider av amerikanerne Tauba Auerbach (f. 1981), Trisha Donnelly (f. 1974) og Josh Smith (f. 1976). 

Museet utvidet også med kjøp av franske Yto Barrada (f. 1971), malerier av sørafrikanske Cinga Samson (f. 1986) og foto av tyske Wolfgang Tillmans (f. 1968). De kjøpte igjen verker av Presti og Walker. 

Dette året ble det også kjøpt arbeider av norske kunstnere. Gardar Eide Einarsson (f. 1976), som nå bor og jobber i Japan, er en gammel “kjenning” i samlingen. Andre kunstnere det ble kjøpt verk av var Ann Cathrin November Høibo (f. 1979), Eline Mugaas (f. 1969) og Thorbjørn Sørensen (f. 1961). Sistnevnte var et maleri med passende tema, et bademotiv fra Tjuvholmen.

Installasjoner

Hans Rasmus Astrup var ikke redd for å kjøpe store installasjoner, og tradisjonen er ikke brutt. Store verker av Kim Hankyul (f. 1990) fra Sør-Korea som arbeider i Oslo, Børre Sæthre (f. 1967) og Sissel Tolaas (f. 1959), som jobber i Berlin, er kommet til samlingen. 

Sistnevnte står bak verket “StillALife”, stilt ut på det aktuelle museet høsten 2021. Det består av 365 håndblåste glassobjekter. Tolaas har brukt sin egen pust til å gi liv til hvert enkelt glassverk, ett pust for hver dag i tiden da verden fortsatt var sterkt preget av coronapandemien, og vi alle hadde fått et mer anstrengt forhold til vårt eget og andres åndedrag.

Vises i sommer

Den 22. juni åpner de jubileumsutstillingen “Before Tomorrow”.

– Vi gleder oss veldig til å presentere mange av disse nyinnkjøpene. Her vil vi fylle begge våre bygg med skatter fra Astrup Fearnley Samlingen, sier Øvstebø.

Museet har ikke gått offentlig ut med hva de har kjøpt i 2023. Noen av dette skal bli å se på utstillingen.

Styreleder Rønneberg kommer med et hjertesukk.

– Vi har nærmest gratis husleie av bygget på Tjuvholmen. Driftsbudsjettet er på 65 millioner kroner. I fjor ble støtten vi fikk på rundt en million kroner fjernet fra kulturbudsjettet. Vi er en institusjon og ikke en privat lekekasse lenger. Det er leit at departementet ikke støtter oss, sier han.

Styr unna stort og “sært”

Sånn helt på tampen for privatpersoner som også vil tenke investering ved kunstkjøp, råder Kapital at det er greit å tenke på størrelsen av kunstverk. Tommelfingerregelen er ikke å kjøpe bilder som er større enn to x to meter. De er vanskeligere å få solgt. 

Investor Jens Ulltveit-Moe slet lenge med å få solgt to store Bjarne Melgaard-bilder som tidligere hang på Umoes hovedkontor. Ulltveit-Moe la dem ut for salg fordi de var for store å ha hjemme, selv i hans romslige bolig på Lagåsen. Det aller største Melgaard-maleriet, med målene 200 x 625 cm, ble til slutt solgt for 800.000, som var 40 prosent rabatt.

Bilder og skulpturer – ikke for store eller “sære” – er som regel betydelig mer omsettelig enn installasjoner, videoverk og lignende. 

Dette er ikke hensyn Hans Rasmus Astrup og museet har tatt, men så har de også vesentlig mer boltreplass. Og trenger når heller ikke å selge.