Hvem vant klokkeverdens Oscar-utdeling?
Alt handler om siste finish når klokkeindustrien klapper seg selv på ryggen.
Pomp og prakt er nøkkelordene for den årlige prisutdelingen Grand Prix d’Horogerie de Genève, lagt til kjelleren i et av klokkehovedstadens dyreste luksushoteller. Her deler klokkebransjen ut priser til seg selv for vel utførte diamantbesettelser, relanseringer av 80-tallsmodeller og tidvis fiffige mekaniske nyvinninger. Slike som papirtynne urverk, alvorlig anti-magnetikk og utstrakt bruk av et eller annet obskurt materiale ingen har hørt om tidligere.
Dette kan godt sammenlignes med Oscar-utdelingen. Klokkeprodusenter har muligheten til å bestige podiet i en rekke forskjellige kategorier. Eksempelvis beste dameklokke, beste herreklokke, beste kronograf og mest imponerende innovasjon.
Årets vinner av sistnevnte pris var en usjenert kreasjon fra damekolleksjonen til Richemont-eide Van Cleef & Arpels. Juryen – bestående av samlere, journalister, urmakere og andre bransjefolk – ble fascinert over hvordan armbåndsuret viste timer ved å “lukke og åpne” håndmalte blomster i emalje. Alene et imponerende stykke mikromekanikk, toppet av et utall diamanter, litt perlemor og urkasse i gull. Det hele selges naturligvis til konsumenter, til den svært lite sobre prisen 2,5 millioner kroner.
Kåret beste billigklokke
Ikke alt trenger å koste millioner. Heldigvis. I andre enden av skalaen er “challenge”-kategorien, for klokker priset under 3.500 sveitserfranc. 37.000 kroner er fortsatt mye, men for nokså sobert å regne sammenlignet med vinnerne i de andre kategoriene. Og her er smartklokker faktisk blitt beæret med muligheten til å stille.
Årets vinner var imidlertid mekanisk: Tudor Pelagos FXD, en militærættet utgave av Rolex-lillebrorens populære dykkerklokke i titan – med borrelåsrem og faste baretter. Sistnevnte er et nikk til gamle utgaver av Tudor Submariner, blant annet brukt av den franske marinen, hvor barettene (som vanligvis er fjærbelastet) ble sveiset fast i urkassen for at en skulle unngå at klokken løsnet fra remmen under strabasiøse oppdrag. At denne blåøyde klokken skulle vinne var ingen overraskelse – ved lansering ble den raskt en hit blant entusiastene.
De uavhengige regjerer
Gull, glitter og mer budsjettvennlige klokker til tross – det er de uavhengige produsentene som regjererte under årets klokkemelodi grand prix.
Disse, såkalte independents, er tuftet på individualitet og uavhengighet fra de store konglomeratene. Merkene satser ofte på håndarbeid og haute horlogiere. Mange er også spesielt drevet av grunnleggerne som ildsjeler, profiler og utøvende urmakere, og bærer følgelig ofte deres navn.
Beste herreklokke kom fra Akrivia, en liten og uavhengig produsent med fokus på håndarbeid, finishering, urverk og generell høy-horologi. De lager ikke mer enn et tosifret antall klokker i året, men er blant klokkeverdenens største stjerner for øyeblikket.
Den aller gjeveste prisen, “Aiguille d’or”, gikk til en annen independent. Det var MB&F og deres Legacy Machine Sequential Evo (som vi for øvrig tidligere har skrevet om i denne klokkespalten i Kapital) – en komplisert kronograf drevet av et unikt urverk, håndfinishet, med en spinnvill layout som virkelig utfordrer hvordan en klokke skal se ut. Urkassen er gjort i et obskurt materiale kalt zirkonium, og følgelig er prisen intet mindre enn 1,6 millioner kroner.