Disse klokkene vil alle ha nå
Nå til dags er det de uavhengige klokkeprodusentene som er konge.
I klokkeverdenen er mange av de største og mest kjente merkene eid av luksuskonglomerater. Omega og Breguet? De er eid av gigantiske Swatch Group, som i fjor omsatte for nær 72 milliarder kroner. Panerai, Cartier og Jaeger-LeCoultre? De eies av børsnoterte Richemont, med mer enn 10 klokkemerker under beltet.
Independent watchmaking
Klokkemerker tuftet på uavhengighet fra de store konglomeratene og individualitet. Satser ofte på håndarbeid og haute horlogerie.
Men det gjelder ikke alle. Noen kan pynte seg med emneknaggen “independent watchmaking”. Entusiaster vil beskrive slike som tuftet på individualitet og uavhengighet fra de store konglomeratene. Merkene satser ofte på håndarbeid og haute horlogiere. Eksempler: MB&F, Richard Mille, Greubel Forsey og Urwerk. Fancy navn. Mange er også spesielt drevet av grunnleggerne som ildsjeler, profiler og utøvende urmakere, og bærer følgelig deres navn. Flere eksempler: Philippe Dufour, Roger Smith, Kari Voutilainen, Akrivia (Rexhep Rexhepi) og F.P. Journe.
Klokkene kan best beskrives som befriende, vakre og annerledes, og hvor de aller beste er like mye kunst som mikromekanikk. Som oftest er de også utrolig kostbare. Se bare på LM Sequential EVO fra MB&F, en høyt aktet produsent drevet av den sveitsiske ingeniøren og forretningsmannen Maximilian Büsser. Dette er en komplisert kronograf drevet av et unikt urverk, håndfinishet, med en spinnvill layout – som virkelig utfordrer hvordan en klokke skal se ut. Urkassen er gjort i et obskurt materiale kalt zirkonium, og følgelig er prisen intet mindre enn 1,6 millioner kroner. Klokken bærer alt annet enn preg av å være designet av en jury.
Hett på auksjon
En skal ikke skru klokken altfor mange år tilbake før klokker fra de uavhengige urmakerne ble sett på som litt alternative kjøp. Nå flyttes mer og mer oppmerksomhet i deres retninger. Richard Mille er eksempelvis noe av det hotteste du kan selge på annenhåndsmarkedet, med priser som setter den opprinnelige butikkprisen langt inn i skyggen, hvilket har gitt grobunn for et segment av både kunder og bruktselgere som bedriver stortstilt profittjag og “flipping”. Fenomenet er dog langt fra unikt for dette merket. Se bare til Rolex.
På auksjon rår også de uavhengige. Et godt eksempel er en av de største nålevende urmakerkjendisene, François-Paul Journe, hvis fabrikk under eget navn møysommelig produserer i underkant av 1.000 klokker i året. Her har auksjonsprisene skutt i taket. Nylig gikk en av deres mindre kompliserte klokker – Chronomètre Souverain – for mer enn 800.000 kroner på auksjon hos Phillips i Hong Kong. Det en dobling av nyprisen.
Etterspørselen er med andre ord høy, ventelistene hos produsentene årelange, og samlere flokker seg nå rundt slike merker.
“Independent” på budsjett
Interessen rundt independent watchmaking er heldigvis ikke bare i millionklassen. Slike produsenter finnes også i langt lavere prissjikt (fra omtrent 20.000 kroner), blant annet representert ved Ming, S.U.F. Helsinki (Sarpaneva) og Habring^2. Her det naturligvis mindre kostbare produksjoner enn i millionklokkene, men likevel spennende og med unike detaljer.
Definitivt noe for de som ønsker å se utenfor de store konglomeratene og tunge merkevarene du ser overalt.
