Oljefondet, eller Statens pensjonsfond utland (Spu), er blant verdens største og beste, men selv med verdens beste forvaltere er fondsverdien i år ned seks prosent i skrivende øyeblikk. Krigen i Ukraina og dramatikken i finansmarkedene gjør alt uoversiktlig og vanskelig å tallfeste. Det er så vidt vi tør tallfeste og verdisette aksjene i vår egen portefølje (les Kapital-porteføljen her). Den burde kanskje vært suspendert.

Oljefondet hadde inntil nylig en verdi på mer enn 12.000 milliarder kroner, og sjefen i Oljefondet, Nicolai Tangen, som selv har (har hatt) en formue på åtte milliarder kroner, anslår at Oljefondets Russland-portefølje har falt fra 27 milliarder kroner til 2,5 milliarder kroner. Men fordi de russiske aksjene bare utgjør rundt en kvart prosent av fondets verdi, tar Tangen det med stoisk ro. 

For mange er dette dramatisk. Børsen i Moskva var stengt den første uken etter invasjonen i Ukraina, noe som åpenbart skjedde fordi det store verdi- og kursfallet ikke skulle være synlig, men alt kommer for en dag. Mange vil, som Tangen, se kursfall på opp mot 90 prosent.

På Oslo Børs hagler det med selskaper hvor verdiene er ned mellom 50 og 90 prosent på få dager. Og det er før rentepapirer er nullet.

Kjente investorer som Kjell Inge Røkke , Jan Haudemann-Andersen , Bjørn Rune Gjelsten , Dag Rasmussen og Stein Erik Hagen har sett milliardverdier (på papiret) forsvinne.

Det er rått og brutalt.

At Oslo Børs, i internasjonal sammenheng, har kommet relativt godt ut, med en liten kursoppgang i år, skyldes de store inntektene som prisoppgangen i olje og gass gir oss. Equinor   er verdt mer enn 1.000 milliarder kroner, og skulle verden sette en stopper for Russlands olje- og gasseksport, noe som vil drive prisene enda høyere, vil Oslo Børs bli enda bedre relativt sett.

Men hvis hele Europa står i brann, blir det umulig å sette en pris på noe som helst.

Mens Oslo Børs er flat, faller de utenlandske børsene 4–5 prosent på én dag.

Skal alle pengene da inn i gull og i bankboksen?

Fordi det er energiaksjene som har vært vinnerne hittil, sier mange at det er de aksjene man fortsatt må satse på. Tilbudssiden blir jo så svak. Men etterspørselen kan jo svikte med dagens høye olje- og gasspriser.

Og satser man på alternativ energi og grønne aksjer, hvor lang tid vil det ta før vi ser resultatene?

Alle vet svarene. Det er langt frem i tid.

Er man like stor og god som Oljefondet, kan man bruke krakkene til å kjøpe seg opp, slik Oljefondet gjorde i 2008 under finanskrisen, men hvem har råd til det?

Det finnes for tiden ingen sikre vinnere. Alt blir spekulasjoner og (kanskje) flaks.

Penger i banken (norske banker) er den sikre vinneren nå. Utenlandske banker kan gå over ende når som helst fordi de har hatt for mye å gjøre med russiske banker.

Penger i banken (norske banker) er den sikre vinneren nå.

Alminnelige folk som ikke får ut penger på kortautomatene, er et sørgelig syn, og et tegn på at alt kan gå galt.

Hvor ble verdiene av?