Tolv dager før skuddene falt overførte han boligen til kona

Sjokkerte naboer og forbipasserende var 28. april i fjor vitner til at Fevziye Kaya Sørebø ble truffet av ni skudd, avfyrt fra kloss hold med en halvautomatisk pistol, sittende i sin egen bil på Frogner i Oslo. Kort tid senere ble en bærumsmann som nå er i begynnelsen av 40-årene, pågrepet og siktet for ugjerningen. Han har erkjent straffskyld og ble noe senere erklært strafferettslig tilregnelig.

Saken har siden vært under etterforskning, og Kapital får opplyst at en tiltale snart er klar til å oversendes retten. Men allerede nå foreligger det detaljer som kan bli sentrale i den kommende straffesaken, og som vil kunne få konsekvenser for avdødes to mindreårige barn, som ble foreldreløse etter skyteepisoden.

I en kjennelse fra Oslo tingrett som først ble omtalt i Budstikka, fremgår det at politiet begjærte heftelse i siktedes bolig i Bærum på inntil ti millioner kroner. Målet med dette var å sikre erstatning og oppreisning som han må antas å skulle betale de etterlatte. Krav og begjæring om heftelse ble varslet av barnas bistandsadvokat allerede måneden etter drapet, men begjæringen ble ikke sendt inn av politiet før i november i fjor.

Da retten på nyåret skulle ta stilling til om heftelsen skulle opprettholdes, fikk imidlertid ikke politiet medhold. Det skulle nemlig vise seg at siktede hadde overdratt sin andel av boligen til sin nå fraseparerte kone, og hun bestred begjæringen. Overdragelsen skjedde med bistand fra svigerinnen, konas søster, som er advokat. I forbindelse med rettsbehandlingen ble det fremlagt en skifteavtale og et skjøte søsteren hadde utarbeidet. Begge disse er datert 16. april 2021 – under to uker før drapet fant sted.

Millionkrav etter byggestrid

Forut for drapet hadde Sørebø og den siktede ligget i konflikt om et feilslått byggeprosjekt i Kristinelundveien, også det på Frogner i Oslo. Konflikten ble først omtalt her i Kapital. Førstnevnte var oppdragsgiver, sistnevnte hyret inn som rådgiver og prosjektleder. Noen måneder før den fatale skytingen møttes partene i en sivil sak der den nå siktede ble dømt til å betale 12,7 millioner kroner i erstatning, sakskostnader inkludert. For dette beløpet fikk Sørebø arrest i bærumsboligen som politiet senere skulle ta heftelse i.

Det høye erstatningsbeløpet bidro tilsynelatende til å gjøre en allerede presset økonomisk situasjon enda mer krevende for siktede. En kredittvurdering viser at mannen på et tidspunkt hadde syv betalingsanmerkninger på til sammen flere titalls millioner. Samtidig var hans inntekt meget begrenset i årene før drapet. Selskapene der han var styreleder og daglig leder var på felgen, med røde tall og elendig kredittscore, og han selv kunne se frem mot flere år med lønnstrekk.

Boligen der siktede bodde sammen med sin familie, som er 460 kvadratmeter stor og verdsatt til rundt 30 millioner kroner, forbeholdt noen utbedringer, ble planlagt solgt. Den hadde da fellesgjeld på åtte millioner i form av et boliglån, i tillegg til utleggspant for erstatningssummen fra den sivile saken. 

– Kreditorunndragelse

I kjennelsen fra Oslo tingrett fremgår det at påtalemyndigheten mente at overdragelsen av boligen var et ledd i rettsstridig kreditorunndragelse. Skifteavtalen og skjøtet er datert før drapet, men ble først tinglyst 1. november, rundt et halvt år senere. I retten stilte aktor spørsmål ved om disse dokumentene er proforma, antedatert, forfalsket eller på en annen måte ikke gir uttrykk for det reelle eiendomsforholdet.

“Det kan ikke legges vekt på skifteavtalen og skjøtet av 16. april 2021, da disse sannsynligvis er oppkonstruert for kreditorunndragelse,” anførte aktor.

Retten bemerket imidlertid at det ikke fremkom tilstrekkelige bevis for dette i rettsmøtet. Dommeren mente derfor at kravet i straffeprosessloven om at kun formuesgjenstander som tilhører siktede kan tas heftelse i for å sikre erstatning og oppreisning, ikke var oppfylt.

Politiets begjæring ble således ikke tatt til følge. Kona ble sågar tilkjent sakskostnader, til tross for at hun kun hadde status som vitne.

Hensiktsforsett av betydning

Advokat og partner Ida Andenæs i Elden Advokatfirma, som er bistandsadvokat for de etterlatte, ønsker ikke å kommentere overdragelsen og de eventuelle konsekvensene av denne.

– Pr. nå er det riktigst å vise til politiets uttalelser rundt dette spørsmålet, sier hun.

Politiadvokat Rita Parnas i Oslo politidistrikt opplyser at kjennelsen ikke vil bli anket.

– Politiet har allerede lagt til grunn at overdragelsen er kreditorunndragelse. Ser dere også dette i sammenheng med at mordet på Sørebø kan ha vært planlagt over tid?

– Jeg kan ikke kommentere forhold knyttet til etterforskningen. Det jeg kan si, er at drap av en annen person straffes med fengsel fra åtte til 21 år, alt ettersom hvilket forsett drapet har hatt. Det er klart at det vil ha betydning om man kan bevise et hensiktsforsett, sier Parnas.

Hensiktsforsett er et begrep som brukes der hvor følgen av handlingen var tilsiktet. I den gamle straffeloven ble begrepet overlagt drap brukt om drap som var planlagt over tid. Et spørsmål i denne saken er om aktiviteten i forkant av drapet tyder på at det var planlagt.

– Hvordan ser dere på at siktede gjorde flere store grep så kort tid forut for drapet?

– Vi er kjent med disse opplysningene og det er med i vurderingen, men vi kan ikke si noe nærmere om hvilken betydning det har, sier politiadvokaten.

– Uten substans

Advokat Ole Petter Drevland i Advokatfirmaet Drevland & Grape, som representerer siktede, mener at tingrettens kjennelse fremstår som helt korrekt og riktig.

– Påtalemyndighetens anførsler var ubegrunnede og uten substans, hevder advokaten, som for øvrig ikke ønsker å kommentere saken.

Kapital har fått formidlet følgende uttalelse fra siktedes kone:

“Det forelå et brudd mellom ektefellene vinteren 2021. I forbindelse med bruddet valgte de å fordele eiendelene slik at hun overtok partenes felles bolig med all tilhørende gjeld. Påtalemyndigheten stilte spørsmål ved det reelle eierforholdet, men Oslo tingrett har konkludert med at det ikke er noe ulovlig eller feil ved overføringen, og forkastet dermed politiets anførsler som uholdbare. Politiet har akseptert avgjørelsen, og ikke anket den. Det er dermed ingen tvil om at det ikke er noe ulovlig eller feil med eiendomsoverføringen.”

Ingen flere siktede

Den siktede og kona har holdt sammen lenge, og i løpet av denne tiden har mannen vært involvert i flere straffesaker og sivile saker. De mest alvorlige forholdene, som blant annet går på frihetsberøvelse, ligger tilbake i tid. Mer nylig har han vært i retten i forbindelse med alt fra trafikkforseelser til ulike tvister. Personer som tidligere har vært i konflikt med siktede, beskriver ubehagelig og til dels truende oppførsel. 

Informasjon Kapital sitter på, viser at siktedes ektefelle engasjerte seg i byggestriden i Kristinelundveien og forsøkte å sverte Sørebø i tiden før drapet. Hun kom da med påstander om at ektemannens oppdragsgiver skal ha begått alvorlig kriminalitet og bedrevet “skittent spill”. Ingenting tyder på at disse påstandene medfører riktighet. Mellom ektefellene forelå det en tinglyst ektepakt fra 2003. I henhold til denne skulle i utgangspunktet partene ha fått hver sin halvdel av boligen da samlivet opphørte.

Konas søster er til daglig advokat i en stor bransjeorganisasjon. I tillegg til å ha utarbeidet dokumentene vedrørende overdragelsen har hun også tidligere representert svogeren ved ulike anledninger, inkludert i forbindelse med spørsmål tilknyttet Kristinelundveien.

– Vi ser ut fra kjennelsen at siktedes svigerinne, som jobber som advokat, var med og utformet dokumentene til skifteavtalen. Er hun og kona også under etterforskning i denne saken?

– Vi kan som sagt ikke si noe om etterforskningen, men jeg vil påpeke at ingen flere enn drapssiktede er siktet i saken, sier Rita Parnas i politiet.

Erstatning upåvirket

Mens et regresskrav etter straffesaken kan bli vanskeligere å drive inn etter overdragelsen av eiendommen, har det ikke nødvendigvis noe å si for kravet fra den sivile saken. Det opplyser advokat Marius A. Rød i Bing Hodneland, som representerte avdøde.

– Nei, arvingenes pengekrav er sikret gjennom et tinglyst utleggspant som ligger der uansett, det følger boligen, sier han.

Erstatningssaken ble anket, men automatisk satt på vent da en av partene døde. Kravet har nå gått i arv.

– Saken forsvinner ikke, men den blir stanset i inntil to år. Dersom ingen av partene setter den i gang igjen, heves den, sier Rød.

Han har ingen indikasjoner på hva som kommer til å skje med det sivile kravet, men mener at spørsmålet uansett først vil bli avgjort etter straffesaken.

– Riktignok har det gått et år, men det fremstår som litt for tidlig å si, gitt settingen, sier advokaten.

– Ikke uvanlig

Det er ikke uvanlig at ektefeller forsøker å overdra verdier seg imellom i forbindelse med kriminelle handlinger, forteller professor Petter Gottschalk ved Handelshøyskolen BI.

– Det har vært mange saker hvor man har forsøkt å flytte verdier i siste liten mellom ektepar eller andre nærstående, sier han, og påpeker at forhold som kreditorunndragelse uansett blekner i forhold til drap.

Professoren forteller at det i tidligere tilfeller har blitt inngått en slags uskreven avtale, som innebærer at den ene parten overfører verdier til den andre og håper det finnes noe igjen etter soning.

– Det er mange typer separasjoner, og det er ikke alle som er fiender for livet, sier han.

“Ubesvarte spørsmål”

Kapital har oversendt en rekke spørsmål til advokat Farooq Ansari i Ally Advokater, som representerer siktedes kone, i anledning denne saken. Spørsmålene omhandler blant annet påtalemyndighetens påstander i retten, kona og søsterens rolle i forbindelse med overdragelsen av boligen, ektepakten og konas involvering i prosjektet i Kristinelundveien før drapet.

Ansari ønsker ikke å besvare spørsmålene utover kommentaren fra siktedes kone, som er gjengitt tidligere i denne saken. Siktedes svigerinne skriver følgende i en epostutveksling med Kapital:

“Jeg har ingenting å tilføye utover det som er forklart i retten. Hvis jeg blir kontaktet av politiet, så vil jeg selvsagt forklare meg til dem. Jeg har ikke noe å bidra med til spekulasjoner og insinuasjoner til Kapital om faktum og jus.”