+ mer
Gruppen bak: Finansdirektør Ola Nilsson i Jool-gruppen, ved bordenden, var sentral i å godkjenne investeringsproduktet Trinitas i 2017 og 2018. Foto: Jool

Jool hentet inn 200 millioner kroner til svensk storsvindel

I fjor ble eiendomsprosjektet Trinitas avkledd som ren svindel i Stockholm tingrett. Trinitas ble pushet på norske investorer av nå avskiltede Jool Markets AS i 2018. Dokumenter Kapital har fått tilgang til, viser at Jool var informert om at obligasjonslånene til Trinitas i beste fall var høyst tvilsomme.

I begynnelsen av 2018 var det full aktivitet blant obligasjonsmeglerne i Jool på Aker Brygge. Dette var den norske salgsfilialen til det skandaleombruste konsernet Jool-gruppen i Sverige. Selgerne hadde akkurat blitt presentert for et meget godt investeringscase kalt Trinitas Fastigheter AB, og salgsleder trengte knapt å oppfordre kollegene sine til å kaste seg over telefonen. Trinitas var et eiendomsselskap i Norrköping i Sverige som var på vei opp. Caset var oppsiktsvekkende bra, og avkastningen til investorene var høy. 

Det viste seg at Trinitas var reinspikka svindel. Men det som virkelig gjør meg sint, er at jeg tror Jool visste det da de solgte oss obligasjonene.
Gylve Setlo, investor

Egentlig nesten for godt til å være sant, men det som virkelig ga folk tro på caset, var sikkerheten – den virket bunnsolid.

–  Jeg driver og investerer litt, og jeg leste nøye igjennom dokumentene. Det som gjorde dette prosjektet forlokkende, var sikkerheten i eiendommer og i moderselskapet. Regnskapene virket bra, og så var det mye egenkapital. Jeg følte meg trygg på hovedstolen, forklarer den norske småinvestoren Gylve Setlo til Kapital. 

Han lot seg lokke og gikk inn med en million kroner. 

– Det viste seg at Trinitas var reinspikka svindel. Men det som virkelig gjør meg sint, er at jeg tror Jool visste det da de solgte oss obligasjonene. 

Mannen bak Trinitas er i dag i fengsel. En due diligence-rapport fra det anerkjente advokatfirmaet Roschier, levert til Jool i desember 2017, kan tyde på at Jool visste at det var en risiko for at det ville ende slik. 

Ble revet bort

Men for å ta sikkerheten først: I den opprinnelige investorpresentasjonen fra desember 2017 blir det redegjort for sikkerhetspakken i caset. Jool-meglerne kunne overfor sine kunder skilte med at investeringene var forankret i lån fra og pant i aksjer hos moderselskapet til Trinitas og alle dets datterselskaper. Det ble opplyst å være langtidsleiekontrakter på Trinitas’ industrieiendommer, og det var etter sigende stor etterspørsel etter utleieleilighetene. 

Verdien på eiendommene var beregnet til 355,5 millioner svenske kroner. Og kronen på verket var at bakmannen selv, den svenske forretningsmannen og tidligere toppadvokaten Thomas Lakhall, hadde skutt inn mer enn 115 millioner svenske kroner i selskapets egenkapital. 

Caset fremsto faktisk så fristende og solid at kilder Kapital har snakket med i Jool-systemet ble fristet til å investere selv. I løpet av to tegningsrunder våren 2018 ble obligasjonene revet bort. Til sammen fikk Jool-meglerne hentet inn over 200 millioner svenske kroner, og etter det Kapital forstår, kommer rundt 40 prosent av denne summen fra begeistrede norske investorer.

 Vi har fremmet et krav mot Jool som ble avvist. Nå jobber vi med en stevning.
Christian Stang Våland, Kvale Advokatfirma

Og det var mye å glede seg over: Obligasjonslånene hadde en rente på 10 prosent pr. år med kvartalsvise rentebetalinger, og siste tilbakebetaling skulle skje ved utløpet av fjerde kvartal i 2019. I april 2018 ble det kjørt på med en ny runde med salg av obligasjonslån. Investorpresentasjonen var lik den første, bortsett fra at tallene var enda noe bedre. 

To år etter er de samme investorene sinte. Trinitas viste seg ikke bare å være et finansielt korthus, men faktisk ren svindel. Investorer Kapital har snakket med holder Jool ansvarlig, og en gruppe på omlag 30 personer av dem gikk i år til felles sak og krever tilbakebetalt 20 millioner kroner fra Jool. 

– Vi har fremmet et krav mot Jool som ble avvist. Nå jobber vi med en stevning, opplyser investorenes advokat, Christian Stang Våland i Kvale Advokatfirma. 

Forbereder søksmål: Christian Stang Våland i Kvale Advokatfirma forbereder søksmål mot Jool på vegne av en norsk investorgruppe på 30 personer. Foto: Kvale

Dømt til syv års fengsel

Skyldig, skyldig, skyldig, skyldig og skyldig (red.anm. vår sammenfatning) ... 

Slik svarte den tidligere toppadvokaten og gründer av Trinitas, Thomas Lakhall, på mesteparten av Ekobrottsmyndighetens (svenske Økokrim) liste på 27 tiltalepunkter mot ham i Stockholm tingrett i februar i fjor. Saken endte med at han ble dømt til syv års fengsel og næringsforbud i ti år. Lakhall har erkjent de fleste forholdene, men han har anket straffeutmålingen og en del av skyldspørsmålet et tiltalepunkt. Straffen er en av de lengste fengselsstraffene gitt for denne typen kriminalitet noensinne i Sverige. 

En viktig seier: Ekobrottsmyndigheten (svensk økokrim) hadde en liste på 27 tiltalepunkter mot Thomas Lakhall i Stockholm tingrett i fjor. Saken endte med at Lakhall ble dømt til syv års fengsel og næringsforbud i ti år. Foto: Ekobrottsmyndigheten

Lakhall har blant annet erkjent de faktiske forholdene som ligger til grunn for grovt bedrageri, svindel, brudd på bokføringsloven og skatteunndragelse. Han har erkjent at verdiene i Trinitas ble blåst ut av proporsjoner, og han har erkjent å ha forfalsket dokumenter. Saken har fått betydelig oppmerksomhet i vårt naboland, og er i svenske medier betegnet som en viktig seier for Ekobrottsmyndigheten. 

Til sammen er det snakk om svimlende summer som Trinitas har svindlet til seg. Lån fra svenske kredittinstitusjoner og banker overstiger 300 millioner svenske kroner. I tillegg kommer de før nevnte pengene fra obligasjonslånene på om lag 200 millioner svenske kroner fra mindre bedrifter og privatpersoner.  

De egentlige tallene

Tiltalens punkt elleve og tolv omhandler de aktuelle obligasjonslånene som Jool markedsførte til sine kunder. I dommen går det frem hvordan det egentlig forholdt seg med sikkerheten Jool la til grunn i den første investorpresentasjonen i 2018. 

Det viste seg at eiendommene tilknyttet Trinitas var verdivurdert til en betraktelig lavere verdi enn den som ble oppgitt i investorpresentasjonen, nemlig 237,5 millioner svenske kroner og ikke 355,5 som først oppgitt. Aksjene investorene fikk i pant var allerede pantsatt hos andre kreditorer, og størstedelen av kapitalen på 115 millioner kroner, som Lakhall skulle ha bidratt med, var aldri blitt innbetalt. 

Lovbruddene har blitt gjort med forsett og overlegg, og har pågått i mer enn tre år.
Stockholm tingrett

Det samme var tilfellet i den andre runden med salg av obligasjoner. Eneste forskjellen er som nevnt at her har beløpene blitt enda noe større.

“Lovbruddene har blitt gjort med forsett og overlegg, og har pågått i mer enn tre år. En betydelig mengde kriminelle metoder har blitt anvendt i disse bedrageriene. Dessuten har  lovbruddene innebåret grove brudd på bokføringsloven, betydelige skatteunndragelser som sett i sammenheng dreier seg om betydelige beløp,” skrev tingretten i dommen. 

For de to tiltalepunktene som omhandler obligasjonslånene alene, ble Lakhall dømt for 29 tilfeller av grovt bedrageri. 

Angående den faktiske sikkerheten i caset Trinitas bemerker de norske investorenes advokat, Stang Våland i Kvale, noe lakonisk: 

– Kravet vårt er basert på en oppfatning om at informasjon som ble gitt i investorpresentasjonene for Trinitas ikke var tilfredsstillende. Spesielt angående sikkerhet.

Jools norske nederlag

Men de norske investorene krever ikke erstatning fra Trinitas og Lakhall, hvor det etter alle solemerker er lite å hente. De krever erstatning fra Jool-gruppen, nærmere bestemt deres norske filial Jool Markets AS som formidlet obligasjonene. Selskapet har i dag skiftet navn til Havnegaten Invest AS. 

I 2019 trakk Finanstilsynet tilbake Jool Markets’ og søsterselskapet Jool Capital Partners AS’ konsesjon og tillatelse til å yte investeringstjenester i Norge. I to drepende rapporter konkluderte tilsynet med at selskapene grovt og systematisk hadde overtrådt kravene i verdipapirhandel- og forsikringsformidlingsloven – både ved inngåelse av underagentavtaler, formidling av forsikringsprodukter, samt måten de håndterte obligasjonssalg på. 

Jool Markets klaget på tilsynets avgjørelse og begjærte midlertidig forføyning av vedtaket. Klagen ble behandlet av Finansdepartementet og avslått, og spørsmålet om forføyning ble anket helt opp til Høyesterett, uten at det lyktes Jool å få den omgjort.

Trakk konsesjonen: Finanstilsynet, ledet av Morten Baltzersen, trakk i 2019 tilbake Jool Markets’ og søsterselskapet Jool Capital Partners AS’ konsesjon og tillatelse til å yte investeringstjenester i Norge. Foto: Foto: CF-Wesenberg

I etterkant av Finanstilsynets rapporter har frustrerte og fortvilte investorer og småsparere over hele Norge begynt å vurdere erstatningskrav, og kravet omtalt i denne saken er bare ett av flere. Kapital har tidligere skrevet om et søksmål angående brolån som Jool tilrettela for selskapet Phoenix Fixed Income , hvor en av bakmennene i dag er i fengsel. Søksmålet endte med forlik før jul i fjor. Advokatfirmaet Hjort har nylig saksøkt Jool Markets på vegne av en eldre kvinne. De krever tilbakebetalt 16,5 millioner kroner, noe Jool har blankt avvist. 

Symptomatisk for disse sakene er utstrakt bruk av Finanstilsynets rapport. Spesielt hva angår dokumentasjon på manipulativ fremferd av obligasjonsselgerne i Jool Markets, hvor det virker som de konsekvent har underslått risikoaspektet ved Jools investeringsprodukter. 

I tilfellet Trinitas kan den knusende dommen mot Lakhall kan vise seg å være vel så anvendelig som rapporten fra Finanstilsynet. 

Jool-direktørens forklaring

Jool-gruppen hevder selv at de er et offer for Lakhells bedragerier, og dermed ikke kan stilles ansvarlig for formidlingen av obligasjonslånene. I løpet av rettssaken mot Lakhall i fjor måtte finansdirektør Ola Nilsson i Jool avgi vitneforklaring. 

Finansdirektøren fortalte i retten at han møtte Lakhall og hans kompanjong første gang i 2015 i forbindelse med at de inngikk en avtale om brolån for Trinitas’ prosjekter. Og i slutten av 2015 fikk Trinitas innvilget et lån på 35 millioner svenske kroner til 15 prosents rente. Sikkerheten lå i aksjer. Etter det første brolånet fikk Trinitas innvilget ytterligere to brolån. Det siste var en refinanisering av det første lånet, og ble innvilget tett opptil avtalen om å hente inn penger via obligasjonslån kom på plass. Hensikten med lånet, ifølge Nilsson, var å få på plass en mer langsiktig investering for å hindre ytterligere dyre lån og dyre rentekostnader.

Etter dette begynte arbeidet med å tilrettelegge obligasjonslånene. 

Nilsson bedyret i retten at Jool gjør et omfattende arbeid foran hvert prosjekt de går inn i. De henter inn verdivurderinger fra uhildede tredjepartsfirmaer, og han poengterte at de bare bruker velrenommerte selskaper i denne prosessen. De gjør også egne undersøkelser i offentlige databaser. Til slutt er det opp til Jools investeringkomité om de skal godkjenne prosjektet.

I tilfellet Trinitas fant vi ingenting bemerkelsesverdig. Det var derimot mye som var positivt. Blant annet Lakhalls tidligere karriere.
Jool-direktør Ola Nilsson i retten

I prosjekter som dreier seg om obligasjonslån bruker Jool både en såkalt tillitsmann, og de får utarbeidet en due diligence-rapport fra et advokatfirma som gjennomgår risikomomentene ved prosjektet. Due diligence-arbeidet med Trinitas ble utført av det renommerte nordiske advokatfirmaet Roschier. Direktøren poengterte i retten at Jool hadde gjort et omfattende arbeid med å sikre prosjektet, spesielt gjennom due diligence-arbeidet. I tillegg hadde de også foretatt bakgrunnssjekker av bakmennene i Trinitas, men som Nilsson bemerket (referert i dommen): 

“I tilfellet Trinitas fant vi ingenting bemerkelsesverdig. Det var derimot mye som var positivt. Blant annet Lakhalls tidligere karriere.”

Kapital har vært i kontakt med Nilsson i forbindelse med denne saken, men han har ikke villet kommentere hverken vitneforklaringen eller sikkerheten som lå til grunn for obligasjonslånene. 

Fant mye positivt: Finansdirektør Ola Nilsson i Jool Corporate Finance opplyste i Stockholm tingrett av bakgrunnssjekken deres av Thomas Lakhall og Trinitas fant mye positivt ved selskapet. Foto: Jool

– Noen må ha visst

Litt over et år senere kan ikke den norske investoren Gylve Setlo annet enn å riste på hodet over Nilssons vitnemål.

– Det fremstår som om Lakhall har vært alene om dette, men at én person kan klare å lure et stort konsern som Jool på deres hjemmebane i Sverige stiller jeg store spørsmål ved. Jeg stiller spesielt spørsmål ved hvilken jobb de gjorde for å sjekke sikkerheten til lånene i forkant.

Her har de enten gjort et særdeles dårlig håndverk, eller så har de hatt en egeninteresse i å betale ut pengene til Trinitas.
Gylve Setlo, investor

Setlo er med i investorgruppen som nå krever erstatning for sine investeringer i Trinitas.

– Her har de enten gjort et særdeles dårlig håndverk, eller så har de hatt en egeninteresse i å betale ut pengene til Trinitas. De tok seg trolig godt betalt for jobben.

Etter det Kapital har fått opplyst av kilder med inngående kjennskap til Jool-systemet i den aktuelle perioden, var denne egeninteressen en provisjon på litt over 10 prosent av den innsamlede summen. Dette korresponderer godt med hva som er notert som “transaksjonskostnader” i den opprinnelige investorpresentasjonen. 

Provisjonen for de to tegningsrundene med obligasjonslån i 2018 kom på opp mot 25 millioner kroner for Jool. 

Caset manglet kritisk informasjon

Kapital har vært i kontakt med flere personer som har hatt roller i Jool-systemet, og som i dag har store betenkeligheter med hva de egentlig har formidlet til Jools kunder. Det gjelder blant annet Trinitas-caset. 

– Vi ble fortalt at Lakhall var inne med 100 millioner personlig. Fyren var jo kjendisadvokat, og vi trodde på det. Vi fikk også beskjed om at det var kjørt en skikkelig due diligence på dette. Vi stolte på Lakhall, og vi stolte på ledelsen i Sverige som gikk god for det. Det skulle derimot vise seg at sikkerheten ikke var verdt papiret det var skrevet på, opplyser en tidligere ansatt til Kapital. 

Fant ikke dokumentasjon: Allerede i desember 2017 ble Jool advart av advokatfirmaet Roschier om at det ikke fantes noe dokumentasjon for størstedelen av egenkapitalen Lakhall skulle ha skutt inn. Foto: Roschier/ illustrasjon

Problemet ligger derimot ikke i due diligence-arbeidet, det fremstår grundig nok. Problemet ligger i at det ser ut som om kritisk informasjon fra dette arbeidet ble utelatt fra investorpresentasjonen. Kapital har lest igjennom den aktuelle rapporten Roschier utarbeidet på oppdrag fra Jool. Den ble ferdigstilt 12. desember 2017 – fem dager før den første investorpresentasjonen ble sendt ut til Jools kunder. 

I rapporten er det bemerket en rekke risikomomenter ved Trinitas. Det mest graverende er at advokatfirmaet ikke har funnet noen dokumentasjon på at brorparten av egenkapitalen Lakhall skulle ha spyttet inn i selskapet, og som Jool markedsførte i investorpresentasjonen, var på plass. Roschier nevner dette spesifikt allerede i rapportens innledning: 

“On the date of the Report, we have not yet been provided with documentation regarding various shareholders’ contributions of approximately SEK 87,000,000 that Thomas Lakhall has committed to make to the Company.”

Som rettssaken mot Trinitas og Lakhall to år senere skulle avdekke, ble disse pengene aldri innbetalt. 

– Vi nede i systemet visste ikke noe om dette, men noen må jo ha visst det, påpeker Kapitals kilde. 

Andre “røde flagg”

Roschier-rapporten viser til flere betydelige risikofaktorer. Under følger de viktigste: 

  • Selskapet skylder penger i forbindelse med kjøp av aksjer i flere selskaper. Det er en risiko for at Trinitas må betale erstatning til selger, eller at kjøpsavtalene blir sagt opp. Trinitas og moderselskapet står i fare for å miste betydelige eierandeler hvis den utestående gjelden ikke blir gjort opp. 
  • Det har ikke lykkes Roschier å verifisere om en av Trinitas’ hovedeiendommer var skikkelig forsikret. 
  • Selskapet har lån i Swedbank som må refinansieres. 
  • Selskapet har inngått avtaler om å sette i gang med byggearbeid. Om dette ikke gjennomføres, kan det påløpe unødvendige kostnader. 
  • Det er risiko for tap av leieinntekter i bygninger i nærheten av en potensiell jernbane som er planlagt.

Videre er det vist til en rekke mindre forhold, som usikkerhet rundt leieavtaler. Noe av dette er også vist til i investorpresentasjonen, men langt fra alt.  

– Ser absolutt ikke bra ut

I forbindelse med denne saken har Kapital bedt professor i forretningsjus på BI, Tore Bråthen, gjøre en vurdering av rapporten fra Rochier, og å se den opp mot investorpresentasjonen. Hans umiddelbare bemerkning er at det absolutt ikke ser bra ut. 

Det viktig å merke seg at en slik begrensning ikke gir tilretteleggerne mulighet til å unnlate å ta med momenter i investorpresentasjonen som kan være relevante for aktuelle investorer.
Tore Bråthen, professor BI

– Jeg ser at Jool har tatt høyde for noen av de negative funnene i due diligence-rapporten i investorpresentasjonen, men ikke alle. Det som gjør dette litt komplisert, er at det er lagt inn begrensninger i selve rapporten. Det er spesifisert at den ikke kan brukes utad. Dette er ikke uvanlig, men det viktig å merke seg at en slik begrensning ikke gir tilretteleggerne mulighet til å unnlate å ta med momenter i investorpresentasjonen som kan være relevante for aktuelle investorer å vite. 

– Burde Jool informert potensielle investorer i Trinitas grundigere om funnene i Roschier-rapporten? 

– Det er vanskelig å si. Var svakhetene og risikofaktorene som ble avdekket i due diligence-rapporten allerede rettet opp før investorpresentasjonen ble laget, var problemet formentlig ute av verden og ikke noe å ta med. Var det ikke ryddet av veien, men bare utelatt, fremstår det mye verre.

Professor Bråthen betegner straffesaken mot Lakhall som særdeles stygg, men påpeker at det er lett i ettertid, når du har fasiten, å si at dette burde folk ha holdt seg unna. 

– I investorpresentasjonen fremstod Lakhall som en ordentlig fyr, og han oppga flere tidligere arbeidsgivere som regnes som seriøse og skikkelige. Han hadde også tilsynelatende satset mye av sine egne penger i prosjektet. Det er noe man som investor ser på, og legger vekt på. Dessverre har alt dette vist seg å være feil. 

– Ser ille ut: Professor Tore Bråthen på BI har gjennomgått den aktuelle due diligence-rapporten, og har vurdert den i sammenheng med investeringspresentasjonen. Foto: Cornelius Poppe/ NTB

Søksmål i Sverige

De norske investorene er ikke alene om å holde Jool ansvarlig for deres investeringer i Trinitas.  

– Vi følger med på en pågående prosess i Sverige. Det har en viss interesse for mine klienter hva som blir utfallet i den saken, forteller de norske investorenes advokat, Stang Våland i Kvale.

Saken Kvale refererer til, er et varslet søksmål fra Trinitas’ største investor, Skandinaviska Kreditfonden AB (Kreditfonden), mot Jool. Fondet investerte til sammen 63 millioner svenske kroner i Trinitas i 2018, 43 millioner i den første tegningsrunden og 20 i den andre.  

Det er vanskelig å beskrive hvor ille dette er.
Fredrik Sjöstrand, direktør og partner i Kreditfonden

Direktør og partner i Kreditfonden, Fredrik Sjöstrand, opplyser til Kapital at de har fremmet et erstatningskrav mot Jool tilsvarende samme sum de investerte for – 63 millioner svenske kroner. 

– Det er vanskelig å beskrive hvor ille dette er. Jool gjorde ingen etterforskning for å kontrollere at informasjonen som fremkom i investorpresentasjonen til Trinitas-prosjektet var korrekt, selv om de må ha visst at det var grunn til å sette spørsmålstegn ved Thomas Lakhall, forteller Sjöstrand. 

Tøff sak: – Det er vanskelig å beskrive hvor ille det er, sier Fredrik Sjöstrand i Kreditfonden om hvordan Jool har handlet. Foto: Kreditfonden

– Skulle stått på sperret konto

For Kreditfonden er det særlig Lakhalls erkjennelse av å ha forfalsket dokumenter som fremstår som spesielt klanderverdig. 

– Thomas Lakhall forfalsket vurderingene av eiendommene som fremkom i investeringsmaterialet. Jool burde selv ha bestilt vurderingene eller fått dem sendt direkte til seg fra en taktsmann eller på en annen måte fått bekreftet at vurderingene i presentasjonen var riktige før investormaterialet ble presentert.

Som en sikkerhetspakke ble også Kreditfonden lovet at endel av pengene som kom inn til Trinitas, skulle stå på en sperret konto. Disse pengene stod i stedet til fri disposisjon for bakmannen. 

– Pengene skulle stå på en sperret konto, men sånn ble det ikke. Thomas Lakhall kunne i stedet bruke pengene fritt.

Dette er Jool-gruppen

Jool-gruppen ble startet av de svenske forretningsmennene Tom Olander og Göran Johansson i 2010. De kontrollerer morselskapet, svenske Jool Capital Partner AB, gjennom Jool Invest AB.

Forretningsideen er å selge obligasjonslån til små og mellomstore bedrifter, samt forsikringer. Det siste har de også gjort gjennom såkalte underagenter som har solgt på selskapets konsesjon.

Midt på 2010-tallet etablerte gruppen seg i Norge med datterselskapene Jool Capital Partner AS og Jool Markets AS.

Konsernet har hatt flere problemer med svenske finansmyndigheter, og her i Norge gjennomførte Finanstilsynet stedlig tilsyn mot de norske datterselskapene i 2017. Det resulterte i 2018 i en knusende rapport som avdekket alvorlige brudd på verdipapirhandelloven, og inndragelse av konsesjonen.

Jool klaget rapporten inn til Finansdepartementet, og begjærte midlertidig forføyning mot inndragelsen. Spørsmålet om forføyning ble prøvd i tre rettsinstanser, men Jool tapte i alle.

I etterkant har flere søksmål mot selskapet begynt å komme fra rasende investorer.

Kapital

Lakhall klandrer Jool

Hva angår å få sentrale personer i Jool i tale i forbindelse med denne saken, har Kapital vært igjennom en liten runddans. Som før nevnt henvendte vi oss til finansdirektør Ola Nilsson da han som leder for Jools finansavdeling sto ansvarlig for utarbeidelsen av de aktuelle investorpresentasjonene i 2018. Vi har også henvendt oss til advokat Kyrre W. Kielland i Advokatfirmaet Ræder, som representerer Jool i erstatningskravet til de norske investorene. Begge har henvist Kapital til dagens administrerende direktør i det som tidligere het Jool Markets AS i Norge (i dag Havnegaten Invest), Karl Anders H. Twetman. Twetman ville derimot ikke kommentere denne saken overhodet. 

Avviser kravet: Advokat Kyrre W. Kielland i Advokatfirmaet Ræder AS representerer Jool. Han har ingen kommentar til denne saken, men Kapital er kjent med at Jool har avvist erstatningskravet. Foto: Ræder

Hva angår Thomas Lakhall, bekrefter hans forsvarer, Staffan Bergqvist i Advokatgruppen i Stockholm AB, at dommen er anket. Det dreier seg om straffeutmålingen og den delen av skyldspørsmålet som dreier seg om Jool. Han forklarer: 

– Vi mener at verdivurderingene Thomas Lakhall oppga til Jool på eiendommene i Trinitas ikke er feilaktige. Og ettersom Jool også foretok sin egen kontroll av verdiene, betyr det at Jool ikke har blitt forledet av Lakhall. Å investere i slike obligasjoner medfører alltid en risiko, og vi mener at Jool ikke har formidlet denne risikoen godt nok til sine kunder. Vi vil også anføre at hovedårsaken til at investorene i dag har tapt sine penger er at Lakhall ble pågrepet, og med det ikke kunne fullføre sine prosjekter. 

Bergqvist mener Jools forsømmelser hva angår kontroll av den informasjonen som Lakhall gav dem, burde gi mildere straff. 

Å investere i slike obligasjoner medfører alltid en risiko, og vi mener at Jool ikke har formidlet denne risikoen godt nok til sine kunder.
Staffan Bergqvist, Thomas Lakhells forsvarer

Kapital får opplyst fra Ekobrottsmyndigheten at anken skal behandles i løpet av året.

Trinitas Foto: Faksimile
Reportasjer