+ mer
 – Utnyttet hennes tillit: Hjort-advokat Pål Sverre Hernæs representerer den eldre kvinnen som saksøker Jool og deres tidligere investeringsrådgiver. Foto: Håkon Mosvold Larsen/ NTB

Enke investerte 30. mill. i høyrisikoprodukter - mener seg lurt av Jool Markets

Enken gav sin investeringsrådgiver i skandaleombruste Jool Markets klar beskjed: “Ikke noe høyrisiko, for jeg er 71 år og takler ikke å gamble”. Gamble gjorde de likevel. Nå har enken og hennes advokat, Pål Sverre Hernæs i Hjort, saksøkt både Jool og megleren.  

– Han visste at jeg ikke visste noe om hvilken risiko som lå i disse tingene. Så enkelt er det, hevder  kvinnen som sitter på den andre siden av bordet i et konferanserom hos Advokatfirmaet Hjort.  

Kvinnen er av den eldre garden. En enkefrue med midler på bok, og dermed et yndet mål for useriøse investeringsrådgivere. Nå er hun sint, og mannen hun er sint på, arbeidet for det skandaleombruste konsernet Jool. Ifølge kvinnen og hennes advokat, Pål Sverre Hernæs i Hjort, er mannen en useriøs aktør som over en periode på flere år greide å opparbeide seg så stor tillit hos kvinnen at hun betrodde ham full råderett over sine investeringer. 

Han visste at jeg ikke visste. Så enkelt er det.
Saksøker

Nå saksøker kvinnen både rådgiveren personlig og Jool Markets AS, som i dag har skiftet navn til Havnegaten Invest AS. I stevningen krever kvinnen 16,5 millioner kroner i erstatning.

Til sammen har kvinnen via sitt investeringsselskap plassert om lag 30 millioner kroner i selskap som Jool har tilrettelagt, og det endelige erstatningskravet er ikke avklart. Hernæs opplyser at det er vanskelig å få oversikt over hva som er faktiske tap, og ser på kravet i stevningen som foreløpig. 

– Vår klient er satt i en situasjon der hun sitter med illikvide og veldig risikofulle investeringer som ikke er tilbakebetalt ved forfall. Hun er påført et stort tap, men tapets størrelse er ikke endelig fastsatt.

Vår klient er satt i en situasjon der hun sitter med illikvide og veldig risikofulle investeringer som ikke er tilbakebetalt ved forfall. Hun er påført et stort tap.
Pål Sverre Hernæs, Hjort

Jool Markets og rådgiveren avviser søksmålet. De bestrides at det foreligger faktisk og rettslig grunnlag for saksøkers krav. 

Så etter noe trygt

Historien til kvinnen begynner tilbake i 2011, da hennes samboer gjennom mange år døde. Blant arven fra samboeren var et investeringsfirma.  Kvinnen var da midt i 60-årene. 

– Jeg kunne ingenting om denne typen forretninger, og plutselig skulle jeg forvalte et investeringsfirma. Min ambisjon var utelukkende å plassere pengene tryggest mulig. 

Kvinnen forhørte seg rundt, og i 2012 landet hun til slutt på å benytte Landkreditt Bank, en bank som er kjent for å ha en konservativ profil. Midlene etter mannen ble så plassert i Landkreditts alminnelige aksje- og rentefond spredt over en risikoprofil fra lav til moderat risiko.

– Landkreditt fikk jeg anbefalt fra flere hold, og jeg visste at min tidligere mann hadde hatt gode erfaringer med dem. Jeg følte meg trygg på at de ville ivareta investeringene mine på en god måte, forteller hun. 

I Landkreditt møtte hun for første gang mannen som hun i dag er så sint på. Mannen var den eldre kvinnens investeringsrådgiver i Landkreditt fra 2012 og frem til han begynte i Jool Markets AS i 2017. Selskapet var et av datterselskapene til det svenske skandaleombruste selskapet Jool Capital Partner AB (JCPAB), og underagent til søsterselskapet Jool Capital Partner AS (JCPAS). 

Ikke betalt: - Vår klient er satt i en situasjon der hun sitter med illikvide og veldig risikofulle investeringer som ikke er tilbakebetalt ved forfall, sier advokat Pål Sverre Hernæs i Hjort. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB

Oppsøkte kvinnen på ferie

Som nybakt investeringsrådgiver i Jool Markets tok det ikke lang tid før den tidligere Landkreditt-ansatte tok kontakt med kvinnen. Hennes investeringer i Landkreditt hadde vært vellykket, men våren 2017 kunne han fortelle at det var ventet en nedtur i markedet, og det var på tide å flytte pengene. 

10. mai 2017 ringte han kvinnen på hytta hennes i Kragerø. Han fortalte at han tilfeldigvis skulle til Kristiansand og lurte på om han kunne stikke innom på veien for å diskutere hennes investeringer. 

– Vi hadde hatt en god tone. Han var hyggelig og sjarmerende, og jeg inviterte ham til hytta. Jeg trodde han bare skulle informere meg om forskjellige ting, men da han kom, hadde han med seg masse papirer han hadde gjort klar. Han var veldig opptatt av at jeg skulle signere alt sammen. Jeg oppfattet ham som pågående og stresset, forteller kvinnen. 

Han var veldig opptatt av at jeg skulle signere alt sammen. Jeg oppfattet ham som pågående og stresset.
Saksøker

På kjøkkenbordet på hytta i Kragerø signerte kvinnen en kundeavtale med Jool Markets, samt en innløsningsblankett hvor kvinnen skrev under på at flere millioner kroner skulle tas fra et fond hos Landkreditt og overføres til hennes investeringsselskap som tilgjengelige investeringsmidler. 

– Jeg fortalte ham at jeg ikke ville ta noen stor risiko. Jeg ville ha pengene mine trygt plassert. Det var det viktigste for meg. Jeg har vært kontorsekretær, og jeg har drevet med hus og hage. Jeg kan ingenting om slike ting, og det fortalte jeg ham, forteller kvinnen til Kapital. 

Hun hevder at han forsikret henne om at hun ikke ville løpe noen stor risiko, og hun hevder å ha påpekt at hun ikke fullt ut skjønte investeringene. I papirene er det derimot krysset av for  “nødvendig erfaring og kunnskap til å forstå risikoen ved investeringsproduktet”.

Jool har opplyst til Finanstilsynet at de anser alle sine produkter for å ha høy risiko og ikke passer for investorer som ikke har en høyrisiko-toleranse. 

“Jeg takler ikke å gamble”

I 2019 trakk Finanstilsynet tilbake Jool Markets’ tillatelse til å yte investeringstjenester. I en omfattende rapport formelig slaktet tilsynet måten Jool gjorde forretninger på. Meldinger og opptak av samtaler mellom den eldre kvinnen og den aktuelle investeringsrådgiveren er blant bakgrunnsmaterialet tilsynet har basert sin avgjørelse på, og de er gjengitt flere steder i rapporten. Rapporten baserte seg på et tilsyn i 2017, og i den foreløpige rapporten etter  tilsynet, som Kapital har fått tilgang til, er det lagt mye vekt på kommunikasjonen mellom den eldre kvinnen og rådgiveren. 

Tilsynet skriver: 

“Rådgiver har tidligere arbeidet flere år i Landkreditt Bank, og det høres ut til at han kjenner kunden godt derfra. Rådgiver: ‘Jeg må ha litt sånne papirer [...] for å opprette første gang når du skal bli kunde’. Rådgiver sier at det er viktig å ha kundepapirene klare slik at hun raskt kan være med på prosjekter, han nevner det forrige som ble fulltegnet på seks timer. Kunden sier: “Men ikke noe høyrisiko, XX (her anonymisert), for jeg er 71 år og jeg takler ikke å gamble.”

Tilsynet beskriver så den videre gangen i samtalen slik: 

“Etter at kunden har sagt hun ikke ønsker investeringer med høy risiko, overtaler rådgiver henne (som beskrevet over) til å akseptere at det krysses av for høy risikovillighet i Foretakets kundeavtale, samtidig som han sier at han ser plasseringene i Foretakets produkter i sammenheng med kundens plasseringer i Landkreditt-fondene og at ‘totalporteføljen din vil jo ha den risikoen som vi er enig om, ikke sant, som vi har snakket om og jeg vet hva du er komfortabel med’ og ‘du kjenner jo meg nå såpass godt, og jeg kjenner deg og jeg vet hva du er ute etter, og derfor [...] regner jeg med at du kan [...] stole på at de rådene jeg gir, de er velmente’ [...]” Rådgiver viser i telefonsamtalen til at de er blitt enige om at kunden skal innløse for NOK 11 millioner i Landkreditt-fondene for å investere i Foretakets prosjekter, og at kunden da har NOK 19 millioner igjen i fondene slik at hun da “har spredd deg litt, og så ser vi det videre [...] når du får spredt det i en portefølje, det er midt i blinken for det du søker.”

Totalporteføljen din vil jo ha den risikoen som vi er enig om, ikke sant, som vi har snakket om og jeg vet hva du er komfortabel med.
Obligasjonsselger hos Jool, utdrag fra telefonopptak

Vedkommende i denne saken var ikke alene om å utføre denne formen for kunderelasjon. I sin endelige rapport gjennomgikk Finanstilsynet dokumentasjon for 35 av Jools direktekunder og tolv av deres forsikringskunder i Norge. Konklusjonen var at selskapet gjennomgående ikke hentet inn nødvendige opplysninger for å kunne vurdere kundenes mulighet til å forstå risikoen knyttet til Jools produkter.  

Tømte Landkreditt-fondene

De 19 millionene som på dette tidspunkt er tilbake i Landkreditt-fondene, blir ikke stående urørt veldig lenge. Finanstilsynet oppsummerer den påfølgende perioden slik: 

“Til tross for at rådgiver har vært kjent med kundens reelle risikovilje og sammensetningen av kundens investeringsportefølje, så har rådgiver i perioden mai–september 2017 anbefalt kunden å plassere til sammen ca. NOK 22 millioner i seks av Foretakets prosjekter, hvorav NOK 5 og NOK 8 millioner i to av prosjektene – og til å redusere sine plasseringer i de to Landkreditt-fondene med tilsvarende beløp. Det fremstår som relativt klart at kundens samlede risiko er økt, og ikke redusert, etter gjennomføring av rådgivers investeringsanbefalinger.”

I stevningen fra Advokatfirmaet Hjort legges det til grunn at mannen fra mai til november 2017 realiserte investeringer for til sammen 29,8 millioner kroner fra kvinnens konto i Landkreditt og plasserte dem i Jools produkter. 

– Jeg stolte på ham fullstendig. Det ble slik at han kunne ringe meg og spørre om pinkoden til nettbanken fordi han ville ha oversikt. Han hadde fullstendig kontroll på alle pengene mine til enhver tid, og han ringte stadig og med nye investeringsplaner. Jeg sa ja til alt.

Kapital er kjent med at Landkreditt tok kontakt med kvinnen i denne perioden, men hun avviste dem. 

– Det angrer jeg voldsomt på. De var så snille og ville meg vel, men jeg trodde fullstendig på ham. Det er helt grusomt å tenke på, sier hun i dag. 

Kapital har vært i kontakt med Landkreditt, som opplyser at de kjenner til saken, men banken vil ikke kommentere adferden til sin tidligere investeringsrådgiver.  

– Bygde korthus

Nå er det betimelig å ta et skritt bakover og se på det større bildet. Kapital har vært i kontakt med en person som har vært ansatt i Jool-systemet i flere år.

– Da Jool kom til Norge, ble konsernet fremstilt på en seriøs måte. Dette var gamle penger fra Småland innen cellulose og trevarefabrikker. De hadde en investorkomite som besto av toppfolk fra svensk næringsliv, og de brukte toppadvokater for å tilrettelegge produkter. Det var ingen grunn til å tro at dette skulle gå dårlig, forteller han. 

Mannen forteller at produktene Jool tilrettela ble markedsført med en betydelig sikkerhet for investorene, noe som korresponderer med investorpresentasjoner Kapital har sett. 

– De brukte toppadvokatfirmaer, som Baker McKenzie, til å gjøre due diligence på det juridiske, og de hadde store firmaer som tillitsmann for selskapene de solgte obligasjonslån for. Selskapene virket plausible, investorene trodde på det, og lenge gikk det bra. De første årene fikk jo kundene tilbake pengene de skulle ha.

Som før nevnt var og er alle produktene Jool har tilrettelagt høyrisikoprodukter, noe de også har medgitt overfor Finanstilsynet. Obligasjonslånene som rådgiverne i Jool Markets pushet hadde følgelig meget høy rente, og ifølge kilden snakker vi om alt fra 10 til 20 prosent. I tillegg skulle Jool ha en høy kommisjon. Deretter fulgte en rekke andre utgifter. 

– Jeg vil anslå at opp mot 40 prosent av kapitalen som ble hentet inn til selskapene ble bundet opp i kostnader til Jool, kostnader til advokat, så kom tillitsmann, og på toppen kom renter til investorene på ti prosent og oppover med en løpetid på et år eller under. I begynnelsen fikk folk pengene sine, men selskapene ble raskt nødt til å refinansiere. Etter hvert så vi at de samme selskapene ble refinansiert på nytt og på nytt, og panteverdiene gikk opp. Da begynte problemene.

Jeg vil anslå at opp mot 40 prosent av kapitalen som ble hentet inn til selskapene ble bundet opp i kostnader til Jool, kostnader til advokat, så kom tillitsmann, og på toppen kom renter til investorene.
Tidligere ansatt i Jool

Kapital har vært i kontakt med Nordic Trustee, som har stått som tillitsmann, dvs. uhildet tredjepart som ivaretar obligasjonseiernes interesser, for tre av selskapene Jool solgte obligasjonslån for. To av har foreløpig havarert, og det tredje er uvisst. Selskapets opplyser at de to som er havarerte har blitt refinansiert en rekke ganger, slik den tidligere Jool-ansatte forklarer. 

Dette er saken

Jool-gruppen ble startet av de svenske forretningsmennene Tom Olander og Göran Johansson i 2010. De kontrollerer svenske Jool Capital Partner AB gjennom Jool Invest AB. 

Forretningsideen er å selge obligasjonslån til små- og mellomstore bedrifter, samt forsikringer. Det siste har vært gjort gjennom såkalte underagenter som har solgt på selskapets konsesjon.  

Midt på 2010-tallet etablerte gruppen seg i Norge med datterselskapene Jool Capital Partner AS og Jool Markets AS. 

Konsernet har hatt flere problemer med svenske finansmyndigheter, og her i Norge gjennomførte Finanstilsynet stedlig tilsyn i 2017. Det resulterte i 2018 i en knusende rapport som avdekket alvorlige brudd på verdipapirhandelloven, og inndragelse av konsesjonen. 

Jool klaget rapporten inn til Finansdepartementet, og begjærte midlertidig forføyning mot inndragelsen. Spørsmålet om forføyning ble prøvd i tre rettsinstanser, men Jool tapte i alle. I fjor opprettholdt Finansdepartementet tilsynets inndragelse og sluttet seg til kritikken av selskapet. 

I etterkant har søksmål mot selskapet begynt å komme fra rasende investorer. Kapital har omtalt to, og er kjent med at flere er i emning.  

Avviser kravet 

Advokat Kyrre W. Kielland i Ræder, som representerer Jool og obligasjonsselgeren, opplyser kort at de ikke ønsker å forhåndsprosedere saken i mediene og har ingen ytterligere kommentarer.  

I Kiellands svar på stevningen og i påfølgende prosesskriv anfører han imidlertid på vegne av Jool Markets at saksøkernes beregning av det reelle tapet er gjort på feil grunnlag. Han påpeker at den gjenværende porteføljen fremdeles har en verdi til tross for at lån er misligholdt, og at det er investeringsselskapet som den eldre kvinnen er direktør i som har utført investeringene, og derfor må anses som en profesjonell aktør. 

Jool bestrider at deres rådgiver skal ha opplyst kvinnen om at investeringsselskapet kunne tape alt som var investert i Landkreditt-fondene, mens tilsvarende risiko ikke fantes for Jools produkter og påpeker: 

“Alle finansielle investeringer er beheftet med en risiko for totaltap, så også obligasjonslån formidlet av Jool.”

Alle finansielle investeringer er beheftet med en risiko for totaltap, så også obligasjonslån formidlet av Jool.
Kyrre W. Kielland i Ræder, utdrag fra svar til tingretten

Hva angår rådgiveren, vises det i svaret til at han overhodet ikke kjenner seg igjen i saksøkers fremstilling av møtet de to hadde i Kragerø i 2017. Hans oppfatning er at det var et ordinært kundemøte. Jool understreker at han hele tiden jobbet for å rådgi investeringsselskapet på best mulig måte, og at den eldre kvinnen var innforstått med all risiko knyttet til investeringene. Kielland påpeker i svaret: 

“Det er beklagelig at selskapet har tapt på flere av sine investeringer, men dette er ikke et tap som kan veltes over på de saksøkte.”

Avviser kravet: Advokat Kyrre W. Kielland i Advokatfirmaet Ræder AS representerer Jool i denne saken. De mener det er beklagelig at kvinnen har tapt penger, men at Jool ikke kan lastes for dette. Foto: Ræder

En potensiell juridisk boksåpner 

Jool Markets klaget på Finanstilsynets avgjørelse og begjærte midlertidig forføyning av vedtaket. Klagen ble behandlet av Finansdepartementet og avslått, og spørsmålet om forføyning ble anket helt opp til Høyesterett, uten at det lyktes Jool å få den omgjort.

Det Jool derimot har lykkes med, er å få det offentlige, rettsavgjørelser medregnet, til å produsere flere hundre sider – et regelrett opus magnum – med detaljerte beskrivelser av en klart lovstridig forretningskultur. I saken med den eldre kvinnen står disse dokumentene sentralt. 

– Finanstilsynet konkluderte i sin rapport med at forholdene i Jool representerte alvorlige og systematiske brudd på bestemmelsene i verdipapirhandelloven. Denne saken er et eksempel på dette, og Finanstilsynets rapport utgjør med det en del av beskrivelsen av grunnlaget for vår klients krav, sier Pål Sverre Hernæs i Hjort. 

Jo flere slike avgjørelser som kommer, jo tyngre vil rapporten veie.
Tore Bråthen, professor BI

Professor Tore Bråthen ved Institutt for rettsvitenskap og styring på BI påpeker at Finanstilsynet kan ta feil. Bråthen har ikke kjennskap til sakene rundt Jool, men uttaler seg her på generelt grunnlag.

– Denne typen rapporter blir alltid vurdert ut fra de kvaliteter de har. En domstol kan finne at kvaliteten ikke holder mål, og glatt sette dem til side. Det sagt, rapporter fra Finanstilsynet er ofte grundige og holder en høy kvalitet. Jeg vil si at det er lettere å få retten til å akseptere en slik rapport enn det er å argumentere mot den. 

– Her har rapporten vært gjennom behandling i Finansdepartementet, og spørsmålet om forføyning har blitt prøvd i tre rettsinstanser. Hvilken betydning har en slik historikk for rapportens verdi som bevis? 

– Jo flere slike avgjørelser som kommer, jo tyngre vil rapporten veie. 

Kan veie tungt: Professor Tore Bråthen på BI forklarer at retten kan se bort fra Finanstilsynets rapporter, men jo flere rettsavgjørelser som har støttet rapporten, jo tyngre vil rapporten veie. Foto: Cornelius Poppe/NTB

Finansdepartementet konkluderte med følgende i klagebehandlingen av tilsynets vedtak i april i fjor: 

“Departementet anser overtredelsene som alvorlige og systematiske, og fremhever at klager har hatt som praksis å oppfordre kunder til å endre sin risikovillighet slik at denne passet med klagers produkter, og at klager har gjort mangelfulle vurderinger av kunders finansielle evne til å håndtere risiko.”

Søksmål i kø

Saken med den eldre kvinnen er ikke enestående. Jool-gruppens satsning i Norge (Jool Markets AS og Jool Capital Partners AS) har blitt medieomtalt flere ganger de siste årene, blant annet i Kapital. I en serie artikler fra 2017 og utover avdekket vi hvordan investeringsrådgivere i ulike selskaper overtalte småsparere og pensjonister til å investere sparepengene sine i oppblåste finansprodukter. For Jools del ble dette gjort gjennom egne obligasjonsselgere og bruk av underagenter som solgte på selskapets konsesjon. Av selskaper som hadde slike underagentavtaler med Jool finner du blant annet de skandaleombruste selskapene Indigo Finans, Justitia Gruppen og Omicron, som alle er tidligere behørig omtalt i Kapital. 

I oktober i fjor sto Jool overfor et lignende søksmål. Den gang knyttet til deres bruk av underagent. Saken dreide seg om å hente inn brolån til selskapet Phoenix Fixed Income. Søksmålet endte med forlik rett før hovedforhandlingene. 

– Vi kan bekrefte at det ble inngått et forlik, sier Marcus Indrevær i Advokatfirmaet Grønvigh, Tjersland & Indrevær DA, som representerte saksøkerne. 

– Er dere fornøyd med resultatet?

– Det har vi ikke anledning til å si noe om. 

Kapital er kjent med at det er flere grupper med investorer som planlegger søksmål mot Jool-systemet uavhengig av hverandre. Det knytter seg til investeringer i selskaper som er tilrettelagt av Jool og har gått nedenom – primært dreier det seg om selskapene Koggbron, Handcap og Trinitas. 

Flyttet fra dette: Jool Markets holdt frem til 2019 til i fasjonable lokaler på Aker Brygge i Grundingen 2. Foto: Google
Til dette: I dag har Jool Markets skiftet navn til Havnegaten Invest. Det ser ikke ut til å være noen aktivitet i selskapet, og de har flyttet til dette bygget på Fornebu. Foto: Google

“Jeg er bekymret”

I 2019 begynner den eldre kvinnen å bli bekymret for sine investeringer. Det går frem av en rekke tekstmeldinger mellom kvinnen og selgeren. 23. april, rett etter Finanstilsynets vedtak ble kjent i pressen, sendte hun følgende tekstmelding til investeringsrådgiveren:   

“Beklager at jeg forstyrrer deg nok en gang. Jeg bare lurte på hva jeg skrev under på når vi sto foran garasjeporten i XXX eller vi satt oppe på kjøkkenbenken i min leilighet der? Det var kanskje fullmakt til å ta ut penger fra Landkreditt? Helst det siste – tror jeg. De aller fleste investeringene er jo skjedd via telefon. Du har ringt meg i forkant og fortalt meg lovende ord om det jeg skulle investere i for deretter å ringe meg for å bekrefte at jeg representerer XXX (investeringsselskapet) og at jeg bekrefter å ha fått skikkelig informasjon om selskapet [...] Du har hele tiden vært ‘kaptein på skuta’. Dessverre kom det som lyn fra klar himmel da jeg i slutten av mars tilfeldig spurte deg om mine investeringer. Jeg gjorde det pga. jeg fikk uro om den negative omtalen i media vedr. Jool. Da først fortalt du meg om Koggbron (red.anm.: et svensk selskap i krise). 

Han svarer beroligende: 

“Det har jo vært en rekke transaksjoner, og hva det eksakt dreide seg om den gangen husker jeg faktisk ikke. Dessverre. Men nå blir det en bra løsning med Jool, og det ser bra ut med tanke på det regulatoriske. Det som er relevant for deg nå er jo den porteføljen du har per tid [...] Det er en solid portefølje som gir gode inntekter. Dette er ikke noe korthus som raser sammen!”

Grunnet at Finanstilsynets vedtak ble opprettholdt stengte Jool Markets i praksis ned virksomheten kort tid etter. I slutten av 2019 fikk mannen en ny jobb i en investeringsbank. 

Jool Markets, som altså skiftet navn til Havnegaten Invest AS og flyttet fra fasjonable lokaler på Aker Brygge til noe som ser mer ut som en lagerplass på Fornebu, har i dag ingen ansatte, men er oppført med svenske Karl Anders H. Twetman som administrerende direktør. Twetman har ikke ønsket å kommentere den tidligere ansattes beskrivelser av Jool-systemet, og heller ikke søksmålet fra den eldre kvinnen.

Reportasjer