Nettrøbbel kaster skygge over solskinnshistorie

De siste par årene har en rekke av våre lokale energiselskaper fattet interesse for bakkemonterte solkraftanlegg. Viktige motivasjonsfaktorer er et ønske om å bidra til det grønne skiftet, og at man allerede i dag registrerer lokale områder med kraftunderskudd. Enn så lenge produserer vi mer strøm enn vi forbruker i Norge, skjønt ifølge DNV og Statnett kan sitasjonen snu allerede om tre-fire år.

Det er i hovedsak i Agder og på Østlandet det planlegges anlegg. Elvia, som har kunder i Viken, Oslo og Innlandet, har ifølge kommunikasjonssjef Morten Schau allerede mottatt henvendelser om bakkemonterte solkraftanlegg på totalt 2.800 megawatt. Rundt 90 prosent av dette kom i fjor. 

Stor etterspørsel: Elvia, her ved kommunikasjonssjef Morten Schau, har allerede mottatt henvendelser om bakkemonterte solkraftanlegg på totalt 2.800 megawatt. Foto: Hafslund

Dersom alt skal bygges ut, vil de totale investeringene ifølge Kapitals beregninger komme opp i 15-20 milliarder kroner. En god del vil nok ikke bli realisert, men det er uansett store penger på spill, og byggingen kan dessuten skje ganske snart. Flere prosjekter krever imidlertid tiltak før de kan realiseres.

– Flere av henvendelsene dreier seg om store solparker som kan være plassert et godt stykke fra forbruksområdene. Der må det ofte bygges strømnett for å kunne transportere strømmen fra solparken ut til forbrukerne. For store solparker kan det kreves tiltak både i transmisjonsnettet, som er eid av Statnett, og Elvias nett for å sikre at strømmen fra solparken kan transporteres til der den kan benyttes, sier Schau til Kapital.

Les også

Elektrifisering av sokkelen kveler grønne industriprosjekter

Argumentene mot elektrifiseringen av norsk sokkel har i hovedsak dreid seg om usikker miljøeffekt, høye kostnader og at vi ikke produserer nok strøm. I tillegg skaper et underutviklet strømnett problemer. Allerede nå må mange grønne industriprosjekter vike fordi de ikke får nettilgang.

Nettproblemer

Dessverre er det ikke mye ledig kapasitet i det norske strømnettet. Dette rammer både produsenter og konsumenter av strøm. Begge har rett til å bli tilkoblet, skjønt produsenter må gjennom en konsesjonsprosess.

Begrenset tilgang til strømnettet kan påvirke de som utvikler solkraftanlegg på to måter:

• Prosjekter realiseres ikke i det hele tatt, eventuelt må de nedskaleres eller utsettes.
• Prosjektutviklere søker alternative løsninger som f.eks. solkraft i kombinasjon med batterier. Dermed kan de klare seg med mindre nettkapasitet. Selv om dette kanskje høres forlokkende ut, vil det trolig gå utover økonomien i prosjektene.

På papiret er solkraftbransjen geografisk sett mer fleksibel enn industrien. En industribedrift kan ha behov for å ligge ved kysten, og kanskje også i nærheten av kunder eller underleverandører. De som utvikler solkraftanlegg har betydelige deler av Sør-Norge som arena. Men begrensningene i strømnettet finnes i store deler av Norge.

Tord Lien er i dag konserndirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Aneo, et selskap eid av TrønderEnergi og HitecVision, som har ambisjoner innen solkraft i Norge. Han har tidligere vært olje- og energiminister og satt i regjeringens Strømnettutvalg. Lien bekrefter at mangel på nettkapasitet er en betydelig utfordring.

– Det kjedelige delen av svaret er at Norges vassdrags- og energidirektorat og Olje- og energidepartmentet må ansette flere folk, svarer Lien på spørsmål om hva som må til for å få fortgang i utbyggingen av nettet.

– Dessuten bør man komme i dialog med kommunene tidligere. De må også forstå at energiomstillingen ikke kommer av seg selv. Ikke minst vil en offensiv kommunal arealplanlegging, som legger til rette for produksjon og nett, være av stor betydning. I dag brukes det for mye tid på å si nei i kommunene. 

I dag brukes det for mye tid på å si nei i kommunene. 

Tord Lien, konserndirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Aneo

Han mener i tillegg at konsesjonssøknader bør behandles parallelt. Dersom alt dette kommer på plass, mener han at man kan spare mye tid.

– Gjennomfører man alle tiltakene utvalget foreslo snakker vi om en mulig halvering av tiden for de store prosjektene. Bedre enn i dag altså, men det er slett ikke sikkert at det heller er godt nok.

Vil ha fortgang: Energiomstillingen kommer ikke av seg selv, påpeker tidligere olje- og energiminister Tord Lien. Han er i dag konserndirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Aneo. Foto: Carina Johansen/NTB

Plutselig god butikk

Enn så lenge domineres det norske markedet av lokale kraftselskaper samt et par norske spesialfond. På sikt er sjansen betydelig for at Statkraft, og ikke minst utenlandske spesialfond, også kommer på banen. Hvis dette skjer, kan vi fort se en eksplosjon i utbygginger.

Prosjektene som nå er på tegnebrettet, forutsetter ikke subsidier. Det er de høye strømprisene, kombinert med langt rimeligere moduler (solpaneler), som gjør at det plutselig er god butikk med solkraft i Norge. Kanskje veldig god butikk, hvilket kan være en katalysator som kan skape et nytt norsk industrieventyr.

Det norske fornybarselskapet Energeia er et av selskapene som har ambisjoner om å utvikle og eie solparker i Norge. Viktor Jakobsen, selskapets grunnlegger og daglige leder, forteller at de regner med at gode prosjekter kan gi ni prosent avkastning på totalkapitalen. Dette vil i så fall være konkurransedyktig med andre land i Vest Europa.

Dersom solkraftanleggene til Energeia lånefinansieres, vil avkastningen på egenkapitalen selvfølgelig bli en god del høyere. Produksjonen fra solkraftverk er relativt forutsigbar, og det er kurant for finansinstitusjoner å ta sikkerhet i anleggene. Derfor er solkraftanlegg godt egnet for lånefinansiering.

Høy lønnsomhet: Energeia-sjef Viktor E. Jakobsen mener gode prosjekter kan gi ni prosent avkastning på totalkapitalen. Foto: Eivind Yggeseth

Veksten kan bli eksplosiv

Konfliktene tilknyttet flere vindkraftprosjekter samt regjeringens foreslåtte skattepakke for fornybarnæringen har gitt Norge som investeringsland riper i lakken. Likevel bør vi nok regne med at en del utenlandske fond fatter interesse for solkraft i Norge.

Årsaken er enkel: det er mange som vil investere i fornybar energi og det er mangel på gode prosjekter, spesielt i Vest-Europa. Dessuten er det ikke bare de norske myndighetene som opptrer uforutsigbart. Dermed vil nok en god del utenlandske fond akseptere risikoen assosiert med å investere i Norge – under forutsetning av at prosjektene er gode og lønnsomme.

Solkraftbransjen slapp i første omgang unna grunnrenteskatt, kanskje ikke unaturlig ettersom bransjen ennå er i startgropen. Administrerende direktør Kristin Melsnes i Solgrid forventer ikke at det kommer noen særskatt med det første.

– Det er opplagt at vi ser lønnsomhet i storskala solkraftverk. Likevel er lønnsomheten moderat, sammenlignet med for eksempel vindkraft og vannkraft. Fra vårt ståsted aktualiseres grunnrenteskatt på solkraft først hvis denne produksjonen gir superprofitt, sier hun.

Søker lokal forankring: Hvor mye solkraft vi får i Norge er til syvende og sist opp til politikerne og befolkningen, mener ddministrerende direktør Kristin Melsnes i Solgrid. Foto: Solgrid

Jan Engelberg, ansvarlig for bakkemontert solkraft i Å Energi (tidl. Glitre Energi og Agder Energi) er mer åpen.

– Grunnrenteskatt på solkraft kan selvfølgelig komme. Det er vi forberedt på, og det må vi bare forholde oss til.

Grunnrenteskatt på solkraft kan selvfølgelig komme. Det er vi forberedt på, og det må vi bare forholde oss til.

Jan Engelberg, ansvarlig for bakkemontert solkraft i Å Energi

Mye logikk i solkraft i Norge

Tidligere har mange ansett solkraft i Norge som urealistisk. Mye av skepsisen har gått på at vi ligger for langt nord, og noen har også påpekt at strømprisene er mye høyere på kontinentet. Men selv om Norge ligger langt nord, så skal man huske på at det er solstrålene og ikke temperaturen som gjør at solpanelene genererer strøm. Faktisk er solforholdene i deler av Sør-Norge like gode som i store deler av Nord-Tyskland.

Historisk har en utfordring med solkraftverk i nord vært at jo lenger nord man kommer, jo lenger tid bruker solen på å stå opp og gå ned. Moderne paneler kan imidlertid følge solens gang, og er altså godt egnet for norske forhold. Merproduksjonen som skapes skjer dessuten i de verdifulle morgen- og kveldstimene når forbruket, og dermed prisene, er høye.

Det som imidlertid er et problem i Norge er at produksjonen fra solkraftanlegg vil være lavest om vinteren, den delen av året hvor strømprisene som regel er høyest. Likevel er moderne paneler ofte tosidige, og refleksjoner fra vintersnøen kan bidra til å øke produksjonen.

Det er dessuten fristende å sammenligne solkraft med vindkraft. Begge deler krever ofte betydelige naturinngrep, men installasjonene i et solkraftanlegg er maksimalt fire meter høye. Til sammenligning kan vindturbiner på land strekke seg over 200 meter i været. I tillegg er det ingen støy fra en solpark. På den annen side krever solkraft langt større landområder.

Solkraft kommer altså neppe til å skape så store konflikter som vindkraft har gjort. Likevel kan naturinngrepene bli betydelige, og erfaringene fra vindkraft tilsier at man i større grad bør søke lokal forankring. Kristin Melsnes i Solgrid avslutter med refleksjoner rundt dette:

– Prosjektene må være villet og ønsket. Hvor mye solkraft vi får i Norge er til syvende og sist opp til politikerne og befolkningen. Vår jobb som prosjektutvikler er å finne de gode arealene, og unngå konflikter med befolkning og miljøbevegelse.

Prosjektene må være villet og ønsket. Hvor mye solkraft vi får i Norge er til syvende og sist opp til politikerne og befolkningen.

Administrerende direktør Kristin Melsnes i Solgrid