– Dessuten bør man komme i dialog med kommunene tidligere. De må også forstå at energiomstillingen ikke kommer av seg selv. Ikke minst vil en offensiv kommunal arealplanlegging, som legger til rette for produksjon og nett, være av stor betydning. I dag brukes det for mye tid på å si nei i kommunene.
I dag brukes det for mye tid på å si nei i kommunene. Tord Lien, konserndirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Aneo
Han mener i tillegg at konsesjonssøknader bør behandles parallelt. Dersom alt dette kommer på plass, mener han at man kan spare mye tid.
– Gjennomfører man alle tiltakene utvalget foreslo snakker vi om en mulig halvering av tiden for de store prosjektene. Bedre enn i dag altså, men det er slett ikke sikkert at det heller er godt nok.
Vil ha fortgang: Energiomstillingen kommer ikke av seg selv, påpeker tidligere olje- og energiminister Tord Lien. Han er i dag konserndirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Aneo. Foto: Carina Johansen/NTB
Plutselig god butikk
Enn så lenge domineres det norske markedet av lokale kraftselskaper samt et par norske spesialfond. På sikt er sjansen betydelig for at Statkraft, og ikke minst utenlandske spesialfond, også kommer på banen. Hvis dette skjer, kan vi fort se en eksplosjon i utbygginger.
Prosjektene som nå er på tegnebrettet, forutsetter ikke subsidier. Det er de høye strømprisene, kombinert med langt rimeligere moduler (solpaneler), som gjør at det plutselig er god butikk med solkraft i Norge. Kanskje veldig god butikk, hvilket kan være en katalysator som kan skape et nytt norsk industrieventyr.
Det norske fornybarselskapet Energeia er et av selskapene som har ambisjoner om å utvikle og eie solparker i Norge. Viktor Jakobsen, selskapets grunnlegger og daglige leder, forteller at de regner med at gode prosjekter kan gi ni prosent avkastning på totalkapitalen. Dette vil i så fall være konkurransedyktig med andre land i Vest Europa.
Dersom solkraftanleggene til Energeia lånefinansieres, vil avkastningen på egenkapitalen selvfølgelig bli en god del høyere. Produksjonen fra solkraftverk er relativt forutsigbar, og det er kurant for finansinstitusjoner å ta sikkerhet i anleggene. Derfor er solkraftanlegg godt egnet for lånefinansiering.
Høy lønnsomhet: Energeia-sjef Viktor E. Jakobsen mener gode prosjekter kan gi ni prosent avkastning på totalkapitalen. Foto: Eivind Yggeseth
Veksten kan bli eksplosiv
Konfliktene tilknyttet flere vindkraftprosjekter samt regjeringens foreslåtte skattepakke for fornybarnæringen har gitt Norge som investeringsland riper i lakken. Likevel bør vi nok regne med at en del utenlandske fond fatter interesse for solkraft i Norge.
Årsaken er enkel: det er mange som vil investere i fornybar energi og det er mangel på gode prosjekter, spesielt i Vest-Europa. Dessuten er det ikke bare de norske myndighetene som opptrer uforutsigbart. Dermed vil nok en god del utenlandske fond akseptere risikoen assosiert med å investere i Norge – under forutsetning av at prosjektene er gode og lønnsomme.
Solkraftbransjen slapp i første omgang unna grunnrenteskatt, kanskje ikke unaturlig ettersom bransjen ennå er i startgropen. Administrerende direktør Kristin Melsnes i Solgrid forventer ikke at det kommer noen særskatt med det første.
– Det er opplagt at vi ser lønnsomhet i storskala solkraftverk. Likevel er lønnsomheten moderat, sammenlignet med for eksempel vindkraft og vannkraft. Fra vårt ståsted aktualiseres grunnrenteskatt på solkraft først hvis denne produksjonen gir superprofitt, sier hun.
Søker lokal forankring: Hvor mye solkraft vi får i Norge er til syvende og sist opp til politikerne og befolkningen, mener ddministrerende direktør Kristin Melsnes i Solgrid. Foto: Solgrid
Jan Engelberg, ansvarlig for bakkemontert solkraft i Å Energi (tidl. Glitre Energi og Agder Energi) er mer åpen.
– Grunnrenteskatt på solkraft kan selvfølgelig komme. Det er vi forberedt på, og det må vi bare forholde oss til.
Grunnrenteskatt på solkraft kan selvfølgelig komme. Det er vi forberedt på, og det må vi bare forholde oss til. Jan Engelberg, ansvarlig for bakkemontert solkraft i Å Energi
Mye logikk i solkraft i Norge
Tidligere har mange ansett solkraft i Norge som urealistisk. Mye av skepsisen har gått på at vi ligger for langt nord, og noen har også påpekt at strømprisene er mye høyere på kontinentet. Men selv om Norge ligger langt nord, så skal man huske på at det er solstrålene og ikke temperaturen som gjør at solpanelene genererer strøm. Faktisk er solforholdene i deler av Sør-Norge like gode som i store deler av Nord-Tyskland.
Historisk har en utfordring med solkraftverk i nord vært at jo lenger nord man kommer, jo lenger tid bruker solen på å stå opp og gå ned. Moderne paneler kan imidlertid følge solens gang, og er altså godt egnet for norske forhold. Merproduksjonen som skapes skjer dessuten i de verdifulle morgen- og kveldstimene når forbruket, og dermed prisene, er høye.
Det som imidlertid er et problem i Norge er at produksjonen fra solkraftanlegg vil være lavest om vinteren, den delen av året hvor strømprisene som regel er høyest. Likevel er moderne paneler ofte tosidige, og refleksjoner fra vintersnøen kan bidra til å øke produksjonen.
Det er dessuten fristende å sammenligne solkraft med vindkraft. Begge deler krever ofte betydelige naturinngrep, men installasjonene i et solkraftanlegg er maksimalt fire meter høye. Til sammenligning kan vindturbiner på land strekke seg over 200 meter i været. I tillegg er det ingen støy fra en solpark. På den annen side krever solkraft langt større landområder.
Solkraft kommer altså neppe til å skape så store konflikter som vindkraft har gjort. Likevel kan naturinngrepene bli betydelige, og erfaringene fra vindkraft tilsier at man i større grad bør søke lokal forankring. Kristin Melsnes i Solgrid avslutter med refleksjoner rundt dette:
– Prosjektene må være villet og ønsket. Hvor mye solkraft vi får i Norge er til syvende og sist opp til politikerne og befolkningen. Vår jobb som prosjektutvikler er å finne de gode arealene, og unngå konflikter med befolkning og miljøbevegelse.
Prosjektene må være villet og ønsket. Hvor mye solkraft vi får i Norge er til syvende og sist opp til politikerne og befolkningen. Administrerende direktør Kristin Melsnes i Solgrid
