Ably er nå i gang med siste fase av godkjennelser, og selskapet har også hentet inn penger fra både investorer og Innovasjon Norge. I fjor bladde Innovasjon Norge opp 26,7 millioner kroner, og Ably har til sammen brukt om lag 120 millioner kroner i utviklingen.
Av dette er 74 millioner kroner privat kapital, som nylig ble supplert av en ny runde der både Kongsberg Innovasjon og den italienske sengeprodusenten Malvestio var med. Furnes vil ikke ut med hvor mye som ble hentet inn i denne siste runden, eller prisingen av selskapet, men forteller at de ferske investorene ikke sitter på kontrollerende eierposter.
Kostbar utvikling: Kjell Are Furnes og Ably Medical har brukt 120 millioner kroner i utviklingen av sensorteknologien Lyng og sykesengen Florence. Foto: Ably Medical
– Det er uansett viktig å få inn eiere som Malvestio, som skal distribuere våre produkter i mer enn 70 land. Slike partnerskap er helt kritiske for medtech-selskaper, fordi markedstilgang er svært utfordrende i denne sektoren. Det vil gi Ably et solid grunnlag for rask vekst fra første kvartal neste år, da vi går i gang med offisiell salgsstart.
Ably Medical har i dag 20 ansatte i Oslo, Ålesund og München.
Lyng henter ut data
Furnes forteller at helsepersonellbelastning har vært en fellesnevner for hele prosjektet. – En av de store utfordringene i medtech-sektoren er fragmentering av medisinsk utstyr, som igjen skaper ekstra belastning på helsepersonell. Det typiske er en sensor for en type vitale data som igjen er knyttet til sin egen proprietære monitor, eller egne madrasser som skal løse spesifikke utfordringer. Men disse krever igjen tunge løft for å få pasienten inn og ut eller skaper behov for å finne en relevant madrass på sykehuset, sier han. – Vi har sett pasienter som har hatt mer enn 30 ulike produkter knyttet til seg.
Hva om sengen kan hente ut data direkte fra pasienten uten å måtte koble til ledninger? Kjell Are Furnes, Ably Medical
– Derfor stilte vi oss spørsmålet: Hva om sengen i seg selv kan gjøre alt dette? Løfte og forflytte pasienten uten bruk av spesialutstyr? Hva om sengen kan hente ut data direkte fra pasienten uten å måtte koble til ledninger?
Og Furnes svarer på direkten: – På den måten kan helsepersonell ha en plattform av verktøy og tjenester tilgjengelig uten å måtte bruke tunge løft eller hele tiden å gå inn og ut for å feste kabler eller gjøre punktmålinger.
– Og hva om sengen kan være en infrastruktur, en hub, for annet medisinsk utstyr, slik at man får ett kontaktpunkt som kan analysere store datamengder og på en sikker måte overføre kunnskap om pasienten til riktig helsepersonell?
Et av grepene Ably gjorde i fjor var å skille ut sensorteknologien som blir brukt i sykehussengen “Florence” i et eget produkt. – Den frittstående løsningen har fått navnet “Lyng”, og består av en sensor-boks og en software-plattform, forklarer Furnes. – Lyng henter ut unike sanntidsdata om pasienter, helt uten bruk av kabler, og analyserer denne informasjonen og data fra tredjeparter. Dette kan være alt fra vekt og temperatur, puls og blodtrykk, til smertenivå målt gjennom stemme.
– Dette kan igjen gi kunnskap om alle pasienter på sykehuset, for å kunne gi helsepersonell et grunnlag for hvilke pasienter som skulle prioriteres når, hvem kan vente, hvem kan sendes hjem, hvem har sovet godt nok for å kunne starte rehabilitering. Covid gjorde ikke produktet mindre relevant, da tiden helsepersonell bruker på å ta på seg smittevernutstyr for så å gå inn og måle for eksempel vitale parameter, så gå ut igjen, ta av alt utstyret for så igjen å gjøre samme rutine med ny pasient, er ekstremt belastende, avslutter Furnes.