+ mer
Mørketid? Cruisenæringen kjemper hardt for å komme helskinnet ut av pandemien.  Foto: Daniel Bockwoldt

Klarer cruiserederiene å overleve?

Cruisetrafikken var i voldsom vekst da pandemien traff. Nå kjemper bransjen om å overleve og bruker store ressurser for å stanse viruset både om bord og på land. 

I disse dager må man være skikkelig fan for å ta en cruisereise. Kanskje til og med en ultrafan, som den eldre damen i solen på dekk 14 av “Mein Schiff 6”. Men nå beklager hun seg. Reisen til de greske øyene er hennes 50. til sjøs, men nå trenger hun en champagne – fordi hun er lei seg.

Grunnen til den dårlige stemningen er to andre cruiseskip som også tilhører det tyske TUI-rederiet og som passerer så tett på at hun kan vinke over til dem. På grunn av pandemien har både “Mein Schiff 3” og “Mein Schiff 6” ligget i det østlige Middelhavet et halvt års tid, med et lite mannskap. Besøket til de to skipene skulle være en overraskelse for passasjerene, en hyggelig hilsen, og et signal om at cruiseflåten fortsatt lever.

Men for damen er møtet mellom søsterskipene heller et trist varsel. Hun har allerede bestilt sin neste reise til Kanariøyene, men mer enn noensinne er det usikkert om reisen vil finne sted. Kanariøyene er et av de mest populære cruisereisemålene – nå er det imidlertid også kommet en advarsel mot å reise dit.

400 cruiseskip tatt ut av drift

Turen til “Mein Schiff 6” gjennom Egeerhavet og Det joniske hav er den første TUI Cruises har kjørt med mulighet for passasjerene til å gå i land siden mars. 687 gjester er om bord, men coronareglene åpner for det dobbelte. Reisen vil da heller ikke bli lønnsom for rederiet, i motsetning til da 2.500 passasjerer fylte skipet under normale tider. Men det er heller ikke målsetningen.

Denne reisen skal, ja, den bevise at det er trygt, at passasjerene ikke har noe å frykte. Cruisereiser er trygge, hygienereglene fungerer. Det er ikke bare fremtiden til TUI Cruises som er avhengig av et godt resultat, det handler om overlevelsen for en hel bransje.

Knapt noen annen bransje ble like hardt rammet av pandemien. Frem til mars så de fleste rederiene bare en oppadgående trend. Flere passasjerer, flere skip, flere reisemål – og bedre lønnsomhet. I 2019 fantes det globalt 1,2 millioner ansatte i cruisenæringen. Bare fra Tyskland kom det 3,1 millioner reisende. Slike tall er nå skjøvet langt ut i det fjerne.

Om lag 400 cruiseskip ble globalt tatt ut av drift, flesteparten av dem helt til i dag.

Da pandemien slo til, fikk skipene ikke mer anløpe internasjonale havner. De ble betraktet som faresoner, og ikke uten grunn. Flere av luksusskipene ble rammet av smitteutbrudd – britiske “Diamond Princess” ble liggende lenge utenfor den japanske kysten. 3.711 passasjerer var fanget om bord, til slutt var 712 smittet, og 14 av dem døde.

Så ble det helt stille, for alle. Om lag 400 cruiseskip ble globalt tatt ut av drift, flesteparten av dem helt til i dag. Alene i Manila Bay utenfor Filippinene lå det i mai to dusin skip for anker.

Den internasjonale cruiseorganisasjonen CLIA anslår at siden midten av mars er bare i Europa 215.800 jobber gått tapt. Titusenvis har redusert arbeidstid, både hos verft og rederier, og om de noensinne kommer tilbake i full jobb er usikkert.

Setene fylles opp igjen: En av de gode nyhetene for cruisepassasjerer er at det ikke lenger er kamp om stolene rundt svømmebassenget. Foto: ROSLAN RAHMAN/AFP

Lånene på de inntil en milliard euro dyre kolossene løper imidlertid videre, hvis rederiene ikke har fått utsettelser. I tillegg kommer vedlikehold som kan sluke flere millioner hver måned – pr. skip. Markedsleder Carnival svir alene av en halv milliard euro hver måned.

Endelig fredelig

Nå har de første rederiene våget å starte opp forsiktig, ett skip her og et annet der. Og det må ikke gå galt. Ett coronatilfelle ombord er nok til at tilliten igjen er borte.

Den som vil om bord på “Mein Schiff 6”, må presentere en negativ test som ikke er mer enn 72 timer gammel. Masker er påbudt, og for show, sauna eller treningsrom må man melde seg på på forhånd. Utflukter i land er bare tillatt innenfor grupper, og det er forbudt å ta kontakt med lokalbefolkningen.

For mange er det en god nyhet dersom denne formen for turisme ikke lenger har noen fremtid. Miljøvernere vil være fornøyde hvis utslippene fra skipene forsvinner, og populære cruisereisemål som Barcelona og Venezia opplever nå for første gang på lenge hvor fredelig det kan være når massene ikke lenger ruller inn.

Før gjestene på “Mein Schiff 6” får komme til frokost må de vaske hendene, under oppsyn, og så desinfisere dem. Ved buffeten blir man, annerledes enn tidligere, betjent. Den som krysser grenselinjene på gulvet, blir vist tilbake.

Passasjerene plikter også å måle kroppstemperaturen på formiddagen, men etter hvert er det stadig flere som glemmer eller gir blaffen i dette. Da må kapteinen komme med en advarsel over høyttalerne. Hvis man glemmer det i flere dager, ligger det et brev i lugaren.

Ringte til regjeringer

I disse dager kan det virke anstrengende å gjennomføre en cruisereise, men samtidig kan det være svært behagelig. I bassenget på dekk 12 er det endelig plass nok. Flust av ledige stoler, og det er ingen trengsel når det dukker opp en hval eller når solnedgangen skal nytes.

Sjømannsmisjonen måtte forhindre at flere fortvilte hoppet i sjøen eller skadet seg.

Om lag 40 prosent av de reisende på denne turen er stamgjester. Da må man ha tatt minst tre reiser med “Mein Schiff”. Et ektepar har bare seks turer. Deres favoritt er egentlig rederiet Aida, der de to har hatt 23 reiser. I fjor kjøpte ekteparet til og med aksjer i det amerikanske rederiet Carnival, som eier Aida, men kursen har siden midten av februar falt med 70 prosent.

TUI Cruises har også hatt sine utfordringer, den heftigste kom i slutten av april da et av skipene ankom Cuxhaven med 2.900 ombord. En stor del av besetningen skulle egentlig reise hjem, men fordi ni av dem ble smittet, lå skipet flere uker i karantene. Sjømannsmisjonen måtte forhindre at flere fortvilte hoppet i sjøen eller skadet seg. Mange sa seg villige til å bli igjen for å tjene penger. Andre ville bare hjem, men enkelte land stengte grensene helt selv for sine egne borgere. Deriblant Filippinene og Nicaragua.

Sjefen for TUI Cruises, Wybcke Meier, og hennes team ringte rundt til ambassader, konsulater, ja, til og med til regjeringer. – Til slutt gikk nesten alt bra, men det var slitsomt og det tok tid, sier Meier. – I begynnelsen av juli var vi klare for den første reisen.

Synger foran tomme seter

Meier holder igjen når det blir snakk om tall. Eierne av TUI Cruises er tyske TUI og amerikanske Royal Caribbean, og hun vil ikke ut med hvor mye cruiseselskapet svir av. Bare at det lønner seg å stikke til sjøs hvis minst 30 prosent av sengene er fylt opp. Flesteparten av de 421 ansatte har ingen fast stilling. Dersom det ikke blir noen reiser, blir de heller ikke hyret inn.

Langt tydeligere blir Meier når det dreier seg om advarslene til Utenriksdepartementet om cruisereiser. – Det har ergret meg at advarslene bare omfattet et utvalgt reisesegment.

Til og med Abba kan være en fare for sunnheten til passasjerene.

Hun ønsker å sende et tydelig signal mot oppfatningen om at cruiseskipene gjerne kan forsvinne, at de er overflødige. Det vil ta tid før TUI Cruises er tilbake med full styrke. – Men senest i 2022 er vi der, sier Meier.

For at hun skal nå sitt mål, foregår mye ombord helt annerledes enn tidligere – til og med underholdningen. DJene må holde seg i skinnet og ikke spille musikk som gjør at noen blir ekstatiske. Til og med Abba kan være en fare for sunnheten til passasjerene. Men Vicky Leandros beveger seg fortsatt innenfor det tillatte. Den gresk-tyske sangeren vant Eurovision i 1972 med sangen “Apres toi”.

Hun synger foran tomme seter, men det skyldes ikke manglende interesse. De fem første rekke må være tomme, og for at alle ombord skal kunne nyte forestillingene, opptrer hun to ganger. Hver gang samles det 350 tilskuere i et teater med 1.000 plasser. Normalt ville hun komme ned og beveget seg mellom radene, nå spaserer hun i stedet foran scenen. – Vi danser ikke, sier hun til fansen. – Vi må holde oss i skinnet.

Skape følelse av Las Vegas

Om, og når, cruisetrafikken vinner tilbake sin gamle popularitet er tvilsomt, selv om representanter for bransjen gjør alt de kan for å holde motet oppe. Enn så lenge må skattebetalerne bidra for å forhindre det verste.

Klare til å bli hugget opp: Dronen har fanget opp en rekke med cruiseskip klare for skroting i Tyrkia. Foto: UMIT BEKTAS

Banken KfW, som er eid av den tyske staten og delstatene, gir bransjen generøse lån. Det gjelder også for utenlandske rederier, så lenge de bygger sine skip på et av de to tyske verftene som har spesialisert seg på cruiseskip, Meyer-Werft i Papenburg eller MV-Werft i Rostock og Wismar. Summen av de bevilgede lånene er etter hvert oppe i om lag åtte milliarder euro.

På høyden av krisen i vår besluttet regjeringen å utsette avdragene på lån med et år. Hvis de uteblir helt, må skattebetalerne dekke tapene. På den måten skal man forhindre at utenlandske rederier som Carnival eller Royal Caribbean kansellerer sine bestillinger av redsel for at de ikke kan betale gjelden.

Totalt garanterer staten for oppdrag til en verdi av 25 milliarder euro. Hvis bare en del av dette forsvinner, fordi gjenreisningen av cruisetrafikken går tregt, vil det være en katastrofe.

For en representant for regjeringen er denne forfordelingen av bransjen ikke noe problem: – Vi er verdensledende i bygging av cruiseskip, med høyt kvalifiserte arbeidsplasser som vi ønsker å beholde i Tyskland.

For Bernard Meyer er slike uttalelser en livsforsikring. 72-åringen eier det nest største verftet for bygging av cruiseskip i verden. Nesten alle rederiene kjøper hos ham, slik var det i hvert fall før pandemien. Og det gjør de selv om Meyers skip er dyrere enn konkurrentenes.

Carnival alene vil kvitte seg med 18 av sine drøyt 100 cruiseskip.

Før viruskrisen handlet det i stor grad om å skape en følelse av Las Vegas på sjøen. På “Spectrum of the Seas” ble det bygget en utsiktsgondol av glass, 90 meter over vannet. “Anthem of the Seas” fikk en hall med radiobiler på dekk 15, og på “Disney Dream” går det en vannsklie gjennom skorsteinen.

Alt dette representerer nå en helt annen verden. I stedet blir skip skrotet som egentlig er fullt sjødyktige, men som det ikke lenger er behov for. Carnival alene vil kvitte seg med 18 av sine drøyt 100 cruiseskip.

Utfordres på miljøvern

Meyers kunder vil i første rekke vite hvordan skipene kan gjøres virussikre. Sammen leter de etter løsninger. Det kan være nok å flytte bordene i restauranten slik at luftstrømmene endrer seg. Verftet leverer også programvare som kan identifisere og forfølge eventuelle smittekjeder ombord. Nesten alle de 3.600 ansatte i Papenburg har redusert arbeidstid, de jobber 30 i stedet for 35 timer i uken. Og det er bare jobb frem til 2025, nye oppdrag finnes ikke.

Meyer kan få kundene til å utsette bestillingene i stedet for å avbestille. Problemet er at 80 prosent av betalingen først forfaller ved levering. For å komme over likviditetslukene har de offentlige bankene hjulpet verftet med lån. Nye bestillinger kommer det neppe før i 2022, mange arbeidsplasser står på spill. Meyer tenker over hva verftet fortsatt kan bygge.

Ferger er et alternativ, i Europa kan de bli mer miljøvennlige og mer moderne. Verftet vil utnytte at miljøvern blir viktigere. Og tross alt har Meyer bygget det første cruiseskipet som går på flytende gass (LNG). Det ble levert til Aida i 2018.

330 meter med luksus: “Disney Dream” er et av cruiseskipene som Meyer-Werft i Tyskland har bygget. Helt til høyre på bildet ser vi konsernsjefen Bernhard Meyer. Foto: DAVID HECKER

Nå blir det imidlertid stilt kritiske spørsmål også ved bruken av LNG. Miljøvernorganisasjonen Nabu anbefalte først LNG-skipene, men er nå blitt mer kritiske. Organisasjonen er også redd for at bransjen på grunn av de store tapene ikke vil gjennomføre de planlagte investeringene knyttet til miljøvern.

For eksempel kan viljen til å bruke strøm fra land svekkes, noe bare et fåtall cruiseskip gjør i dag. For rederiene er dette betydelig dyrere enn å la motorene gå på diesel.

– Vi utfordrer rederiene. Bruk denne tiden til å utvikle konsepter for fremtiden. Bare den som er utslippsfri i 2050 vil få støtte, sier Nabu-representanten..

Corona vil forandre cruisebransjen, kanskje også skipene. I stedet for å gi plass til 4.000 eller 5.000 passasjerer blir det nå i større grad planlagt alternativer med inntil 2.500 senger. Dermed kan skipene også nå nye destinasjoner.

Men det motsatte kan fortsatt være like bra. Jo større skip, jo større avstand blir det mulig å holde mellom passasjerene.

Kirurgen er skeptisk

Størrelse alene beskytter imidlertid ikke mot virus. Det medisinske opplegget er også viktig. “Mein Schiff 6” har to leger ombord, to sykepleiere og en hygienespesialist. Det finnes to intensivsenger, en respirator og et testapparat som kan levere resultater i løpet av 70 minutter.

Ved slutten av reisen til Hellas har skipets lege registrert inngrodde tær og et hjerteinfarkt, men ingen corona. Flere passasjerer fikk noe høyere temperaturer etter opphold på land, men de var bare opphetet og ble målt en gang til etter en stund i skyggen.

Et lite antall skipsleger har også intensivmedisinsk erfaring.
Christian Ottomann, kirurg

Men kirurgen Christian Ottomann er langt mer skeptisk. Siden 2001 har han sendt skipsleger ut i verden, han utdanner kolleger og er selv på jobb ute på havet. – For cruisetrafikk ser jeg i tider med corona mørkt på fremtiden, sier han.

Legene ombord er riktignok godt forberedt på infeksjoner, men for Covid-19-pasienter er sykestuene til sjøs ikke godt nok utrustet. – Et lite antall skipsleger har også intensivmedisinsk erfaring.

Restauranter, spillehaller og teater ombord kan være store risikosoner. Så snart bestillingene øker, frykter Otttomann, vil det ikke lenger være mulig å holde tilstrekkelig avstand.

Men TUI Cruises er sikre i sin sak. Neste år vil rederiet på sin såkalte Jeck-Liner også tilby noe som sannsynligvis vil bli avlyst på land. Da blir det karneval ute til sjøs.

Tekst:

Antje Blinda, Dinah Deckstein, Alexander Kühn, Martin U. Müller, alle Der Spiegel

Oversatt og tilrettelagt:

Hans Jørn Næss (hjn@kapital.no)

Reportasjer