Elvens konge

Denne artikkelen ble først publisert i Kapital nr. 16 i 2018.

Skal du nå toppen i shipping, bør du helst ha sterk mage og godt sovehjerte. Økonomiske konjunkturer, kriger, konflikter og korrupsjonsanklager – nesten alt kan vippe deg utfor og ned i en avgrunn av gjeld og lugarer fulle av kalde senger. Den utflyttede nordmannen Torstein Hagen, som vokste opp under enkle kår i Nittedal, har vært igjennom det meste.

Nå har han åpnet døren på gløtt i Basel for å fortelle hvordan han balanserte stupet og kom fra det med livet i behold. Formuesanslaget hans er doblet fra i fjor, og med 52 milliarder løftes han flere plasser på Kapitals 400-liste til pallplass – kun slått av reder John Fredriksen.

– Jeg vil jo helst ikke stå på den listen, sier Hagen. – Men når jeg må det, kan jeg bidra med å si litt.

Både Fredriksen og Hagen har hatt god hjelp av Tor Olav Trøim ved siden av seg ved roret. Begge relasjonene har skåret seg. – Etter hva som må kalles en røff skilsmisse har vår kontakt vært begrenset til en telefon, dog innkommende, de siste 23 årene, skriver Tor Olav Trøim i en epost til Kapital om sitt forhold til Hagen.

– Men jeg gleder meg likevel stort over å se hva han har skapt. At noe som startet med et russisk elvecruise som hans kone dro på, noen gode kontakter og Torsteins forståelse av cruiseindustrien er blitt til det Viking Cruises er i dag, er en helt fantastisk historie. Han har til og med motbevist sin egen lov om at små cruiseskip skaper store finansielle problemer, sier Trøim.

Havneby i innlands-Europa

Sommeren er over i Norge. Men i Basel presser gradestokken mot 30-tallet. Rikmannsbyen på grensen mot både Frankrike og Tyskland er den tredje største i Sveits. Her, på slettene midt i Europas hjerte, befinner også den største havnebyen for elvecruise i verden seg. Dette som et motstykke til cruisehavnenes moderhavn i Miami. Det er herfra i Basel, og fra Los Angeles og Bermuda, at Hagen styrer Viking Cruises.

Vi tar heisen opp i fjerde etasje. Det var også denne veien politiet tok seg inn etter den påståtte korrupsjonsskandalen i 2015, den som oppsto etter den famøse skipsdåpen i Bergen som endte med at ordfører Trude Drevland måtte gå av og ble korrupsjonssiktet sammen med Hagen og havnedirektør Inge Tangerås. 

Ingredienser var kort fortalt at Hagen fraktet gudmor Drevland og havnesjef Tangerås til skipets sjøsetting og innlosjerte dem på hotell under oppholdet, samt at de deltok på et minicruise i forbindelse med dåpen i Bergen. I etterkant mente noen dette kunne være korrupsjon for å få til endringer i Norsk internasjonalt skipsregisters regelverk. 

– Endringene var ikke avgjørende for oss, det var myndighetene som ønsket dem, sier Hagen. Saken endte med henleggelse av alle tre siktelsene.

Vraket Julia Roberts

– Det var ganske ille, de kom med våpen. Selv var jeg i Los Angeles. Det var ikke noe hyggelig. Jeg risikerte ti års fengsel, og det for å ha gjort noe for landet! Jeg hadde tidligere vært i kontakt med politiet og gitt dem alt de ba om. Hverken selskapet eller jeg hadde gjort noe galt, sier Hagen.

– Jeg har prøvd å få tilbake advokatutgiftene. Argumentasjonen var omtrent at “du var nesten skyldig”.

– Det ble veldig mye styr, personlige omkostninger og en stor ripe i lakken for deg. Det må ha vært noe du kunne ha håndtert annerledes?

– Overhodet ikke. Da dåpen ble lansert i 2013, var planen Malta-flagg og Valletta i hekken med dåp i Bergen. Jeg har en favorittfilmstjerne, Julia Roberts. Men hun ble så dyr. Alt inkludert kostet det 2,5 millioner dollar å få henne som gudmor. Datteren min Karine var i Bergen og filmet. Hun hadde truffet Trude Drevland og sa: “for et menneske!” Jeg visste ikke hvem hun var. Drevland sa ja med en gang. Festen, inkludert Ylvis, kom på 2,5 millioner dollar. Det kostet litt mer å registrere skipet i Norge, men det gjorde meg litt stolt også. Men det skal faen ikke gå ustraffet! Sa jeg noe galt nå, Jon? sier Hagen og ser et øyeblikk betuttet på sin PR-mann, Jon Mørland, som driver PR-byrået Mørland & Johnsen og som Hagen og mange samfunnstopper ringer når de havner i ubehagelige saker i mediene.

Vurdert til 84 mrd.

Det var på 1960-tallet at Hagen forelsket seg i Amerika, studerte “computers”, tok en MBA på Harvard Business School og endog var til stede i president Kennedys begravelse.

Han ser fortsatt ut til å henge med i den digitale utviklingen. Kapital, som Trygve Hegnar grunnla da Hagen begynte å snuse på shipping, leser han i digital versjon. Beløpet han betaler regner han om til dollar.

– Trygve og jeg er like gamle. Hils!

De to har kjent til hverandre i en årrekke, blant annet via felles interesser i shipping. Men for den gjengse businessinteresserte ble Hagen først et navn under Drevland-saken og Finansavisens omtale av Hagens første nedsalg på 17 prosent i Viking Cruises. Til da hadde han eid 100 prosent selv, en periode. Salget verdsatte Hagens formue til åtte milliarder kroner, og vips suste han inn på en 16. plass på Kapital liste over Norges 400 rikeste.

I fjor klatret Hagen til en sjetteplass med et anslag på 26,5 milliarder kroner. I år begynte det å surre rykter om at Hagen hadde doblet formuen sin fra i fjor. Dette er vurderinger gjort av internasjonale investeringsbanker.

Ifølge vurderinger de har foretatt, er Viking Cruises verdt åtte til ti milliarder dollar, eller et sted mellom 67 og 84 milliarder kroner. Av dette eier Hagen 78 prosent. Med dagens dollarkurs lagt til grunn blir Kapitals anslag – som er en konservativ linje – 52 milliarder kroner.

Far og datter mot mor og sønn

Vi trenger ikke å putte på en cent for å få Hagen til å snakke om at han ikke kom inn på NHH, og at det derfor ble NTH i stedet. Men for guds skyld ikke kall høyskolen NTNU, “som sosialistene har endret navnet til”. Videre forteller Hagen villig at han ville gå på Forsvarets russiskkurs, men ikke kom inn fordi han hadde for dårlige karakterer i norsk og nynorsk. 

Han vedgår at han fremdeles er sugen på å få kloen i et Johan Bennetter-maleri av Venus og Trym, som han var lovet da han ble presset ut av sjefsjobben i Bergenske Dampskibsselskab. At han ikke får sove når det er fullmåne, legger han heller ikke skjul på. Ei heller at han muligens har blått blod i årene fordi unionskongen Oscar II trolig varmet seg på en tjenestepike i familien. Og mens mange rikinger hegner om det private som en verdifull skatt, forteller Hagen åpenhjertig at det etter skilsmissen er han og datteren på den ene siden mot hans ekskone og sønnen på den andre siden.

Men når det kommer til tallene for Viking Cruises, blir han like stum som østersene som de titalls skipene i flåten hans passerer hver dag.

Gjetter på antall båter

– Vet du hvor mange båter du har?

– Kjenner du historien om samen som blir spurt om hvor mange reinsdyr han har? Han svarte:

“Jeg har ikke så mange, men ikke så få heller.” Spør Tony Hofmann, som er ansvarlig for driften. Du treffer ham etterpå. Jeg vil gjette på at det er 65 på elevene og vet at det er fem på havet. Neste år kommer en ny båt på havet. Den skal døpes i Oslo.

– Av Raymond eller ordføreren – eller kanskje Lan Marie?

– Nei, av Sissel Kyrkjebø. Hun synger vakkert og er vakker. Brent barn skyr ilden, og jeg skal holde meg langt unna politikere til slike formål.

– Blir det korrupsjonssiktelse etterpå?

– Who knows?! Det i Bergen var jantelov overfor Trude og meg. Jeg har bra med finansielle ressurser. Trude har ikke det. Det er ganske ille.

– Hvilket forhold har du til penger og alle verdiene du har?

– Jeg behøver ikke å bekymre meg. Jeg liker ikke å sløse med penger. Jeg har én luksus. Selskapet har privatfly. I morgen skal jeg til et verft i Rostock. Det er ikke så lett å komme dit. Dagen etter skal jeg til Paris, og så London. Men jeg følger meg litt ubekvem med at vi har et slikt fly.

– Det bor åpenbart litt jantelov i deg også?

– Ja, sier Hagen og forsvarer at han bare kan tre vintyper: rød, hvit og champagne.

Nærmer seg tre mrd. dollar

Hagen er en vrien østers å få has på. Men med list og lempe får vi lurt inn østerskniven og laget en bitteliten åpning til de finansielle musklene.

– Vi vet hva vi kommer til å omsette for i år. Vi nærmer oss tre milliarder dollar. Det går så det griner. Vi vokser med 20 eller 25 prosent pr. år. Det er klart vi har masser av gjeld, men netto blir det betydelige verdier.

– Hvorfor er det så stort sprik mellom hva nedsalget for noen år siden priset Viking Cruises til, og den nye verdivurderingen?

– Det har ballet på seg. Cruise er vanvittig i støtet. I snitt har omsetningen vokst med 27 prosent i året siden 2012.

– Hva er mest lønnsomt av elvecruise og havcruise?

– Det er litt hipp som happ. P.t. er fordelingen på omsetning to tredjedeler på elv og en på hav. Vi vokser mer på havet. Der er det litt mer plass. Fordelen med elvecruise er at vi kontrollerer 65 dockingsteder i Europa og blir prioritert hvis det er trangt om plassen.

Ett barn overtar alt

– Hvorfor har du solgt deg ned ytterligere fem prosent i Viking Cruises?

– Det har noe med oppgjøret med kona og sønnen å gjøre. Det er fint å ha med to solide og langsikt­ige eiere i TPG Capital og Canada Pension Plan Investment Board. Hvis vi trenger mer penger, er ikke det noe problem. Viking Cruises eies av en trust. Så strengt tatt har jeg ingen av verdiene mine. Men så lenge jeg lever, får jeg all gleden av trusten.

– Hva skjer den dagen du takker for deg?

– Da overtar min datter Karine alt ansvaret. Men planen er at utbyttet av det hele skal gå til gode formål. Jeg tror ikke mye penger bringer noe godt med seg. Karine kan føre firmaets kultur videre. Hun står for verdiene videre og er snill. Det siste er en av de fire verdiene jeg verdsetter høyest i mennesker, selv om folk ikke alltid tror meg. De tre andre er ærlig, hardt-arbeidende og takknemlig.

– Er du alt sammen?

– Ja, jeg håper jeg er det så mye som mulig. Man kan drive business og vinne, men ikke gjøre faen og være slem.

Startet i McKinsey

Starten på “rikingkarrieren” var en jobb som konsulent i McKinsey, hvor han etter hvert ble partner. Hagen er dermed ytterligere ett eksempel på at konsulentselskapet er et springbrett til mange toppjobber – og store formuer, som f.eks. tidligere Mc­Kinsey-konsulent og nå eiendomsinvestor og milliardær, Christian Ringnes. Det var også i McKinsey at Hagen kom i kontakt med shipping- og cruisebransjen, og blant annet var med på å redde Holland America Line, som var nær konkurs da oljekrisene herjet på 1970-tallet. Det var da han fikk lysten til å skape noe selv.

Hagen ble senere sjef i Bergenske Dampskibsselskab. Etter det ledet han Royal Viking Line. På 1990-tallet kjøpte han seg opp i det Rotterdam-baserte shippingselskapet Royal Nedlloyd. Dette ble finansiert blant annet ved hjelp av salg av russiske oljeaksjer i de russiske oljeselskapene som senere ble Lukoil. Hagen fikk ut 20 millioner dollar og puttet alt i Nedlloyd, hvor han også tapte alt. I dag hadde aksjene vært verdt seks milliarder dollar, eller omtrent det samme som Hagen nå selv er god for.

Fikk hjelp av oligarker

– Hvor fikk du penger til å satse videre i russiske aksjer etter dette?

– Vi satt igjen med et selskap som vi fikk solgt for en million dollar. Dette reinvesterte vi i russiske oljeaksjer. Jeg kjøpte lokale Gazprom-aksjer for åtte cent og solgte dem et år senere for rundt 64 cent. Til slutt hadde vi 5,5 millioner dollar, forteller Hagen.

Ved hjelp av kontakt med oligarker gjennom Stephen Jennings, som grunnla Renaissance Capital i Moskva, fikk han kjøpe fire cruisebåter for åtte millioner dollar. De resterende 2,5 millioner med dollar ble investert av to enkeltpersoner, som sen­ere solgte seg ut.

– Det er viktig å ha hatt styringen på dette. Når et selskap begynner å få suksess, er det mange som selger. Jeg er ikke interessert i penger, men i å bygge noe stort.

– Hvor store skal dere bli?

– Nå ha vi en markedsandel på 50 prosent av elvecruisemarkedet. Vi opererer med fem havgående skip, som er blitt rangert som de aller beste i verden, og har kontrakter på fem til samt opsjoner på ytterligere seks. Dessuten har vi begynt å markedsføre Viking Cruises til kinesiske konsumenter, forteller Hagen før han skyter inn enn digresjon:

– Du har forresten ikke kommentert buksene mine! Aftenposten har skrevet om dem. Det er skreddersydde joggebukser med press fra Kina. Vi skal også ekspandere til polområdene.

– Mer et markedsføringsselskap

Finanskrisen traff Viking Cruises. Men så lysnet det, og de fortsatte å markedsføre seg.

– Vi har et sterkt varemerke i USA og en betydelig database. Vi er mer et markedsføringsselskap enn et rederi. Markedsføringsbudsjettet er på 1,3 milliarder dollar i året. Litt enkelt kan man si at regnestykket vårt består av hvor mye vi bruker på markedsføring og hvilken pris vi tar. I årene etter finanskrisen doblet Viking Cruises markedsføringsbudsjettene sine og fikk også til gunstige dealer med verft fordi de fleste andre ikke turte å kontrahere skip.

– Har du alltid hatt det samme forholdet til risiko?

– Nei, det skjedde noe med meg da jeg jobbet i McKinsey. Jeg har tenkt mye på hva det var som hendte. Jeg var ikke så glad i risiko før det. Nå har jeg investert litt i byut­vkling i ulike land i Afrika med private midler, sier Hagen før han legger til:

– Trøim har enda mer risikoappetitt enn meg.

Når Kapital spør Trøim om det siste, svarer han: “Det virker som om min tidligere sjef i perioden inntil han fikk med seg TPG har hatt minst like god toleranse for risiko som meg”.

Planlegger selvbiografi

– Nå har jeg ingen frykt, sier Hagen. – Den eneste frykten har vært kona mi, men nå har jeg ikke den lenger heller, forteller han.

I tolvte time kom Hagen og hans ekskone til en overenskomst om fordeling av verdier etter å ha kranglet i flere år og brukt et tresifret millionbeløp på advokater. Kona uttalte til mediene at hun syntes Hagen var for glad i risiko.

At mange cruiserederier med norske røtter har forsvunnet, liker Hagen dårlig.

– Det er en tragedie med alle cruiserederiene som har hatt opphav i Norge, men som er nedlagt, har gått konkurs, nesten blitt borte eller blitt solgt til utlandet. Tenk bare på Royal Viking Line, Princess Cruises og Seabourn. Det er bare Fred. Olsen og Arne og Gjert Wilhelmsen og deres familier som har holdt stand. Ellers er de andre gone, gone, gone i stedet for å se en gunstig og langsiktig trend, sier Hagen, som nå selv surfer på en bølgetopp. Men det ikke lenger enn ti år siden under den verste finanskrisen at selskapet hans nærmest var verdiløst, og han var en hårsbredd fra å få gitt det bort til et PE-selskap. Men så trakk de seg.

– Det var litt dumt av dem. Siden 2008 har vi stått på. Verdiene er i det store og hele bygget siden 2010, men vi hadde en liten dipp i 2015 og 2016, forteller han.

Hagen avslutter intervjuet med å invitere til lunsj på elvebåten Viking Herja som ligger til kai ved Rhinen.

– What else is there to tell, Tony? sier han og ser på sin nære medarbeider gjennom 20 år. Østerrikeren Tony Hofmann startet karrieren i servitørbransjen, gikk gradene som kokk og endte i Russland, hvor han drev båtene som Hagen kjøpte.

Hagen har bestilt en Cæsar-salat.

– Jeg har alltid hatt vektproblemer. I Santa Monica har jeg en personlig trener. Sist jeg tok ferie var i 2014. Da havnet jeg på sykehus og holdt på å dø. Jeg planlegger å få skrevet en bok om meg selv. Det siste tittelforslaget er A Wreckless Life. Bemerk w-en.