Cruisekongen er tidenes taper

Milliardene fosser ut for Torstein Hagen (77), nummer to på fjorårets liste, som er storeier i Viking Cruises: 40 milliarder kroner har forduftet fra fjorårets anslag. Det er uten sidestykke det største tapet i de over 30 årene Kapital har laget lister over Norges rikeste. Hagen deiser ned til tiendeplass i år.

Nittedølen innrømmer at det er krevende tider, men aner selv allerede konturene av en ny opptur. Årets anslag på 20 milliarder kroner viser at heller ikke vi har avskrevet imperiet hans, selv om estimatet er blant de vi er mest usikre på.

Fredriksen holder fortet

Vi har igjen gleden av å presentere tallene som viser det ligningslistene ikke gjør: hvordan de reelle formuene til de største og viktigste private eierne i landet faktisk utvikler seg. Sjelden har det vært like spennende og vanskelig å utarbeide listen.

Både John Fredriksen (76) og Petter Stordalen (57) mener vi har tapt rundt ti milliarder kroner i formue det siste året, og de rager dermed også høyt på listen over historiske tap. Fredriksens formue falt ni milliarder kroner i 2009. Nedgangen var da over 16 prosent av formuen, mens den i år er under ni prosent. Storeulv har fortsatt over 100 milliarder kroner å tære på, og er dermed stadig rikere enn de to dagligvarekongene Odd Reitan (69) og Johan Johannson (53), listens hhv. nr. 2 og 3, til sammen.

Forrige gang en annen enn Fredriksen toppet listen var i 2002, da Stein Erik Hagen raget øverst med 9,5 milliarder kroner i formue. Fredriksen var dette året på delt fjerdeplass med sine 6,4 milliarder, etter det Kapital da antok kunne være Norgeshistoriens største tap på nesten fem milliarder kroner på et år – og 8,5 milliarder kroner på halvannet år – i det svakeste stortankmarkedet siden 1980-tallet.

Men det blekner naturligvis mot tornadoen som har rammet cruiseindustrien og filleristet Torstein Hagens verdianslag det siste året.

Fra to til 362

Kapital hevder ikke å sitte på noen endelig fasit, og vi regner med å møte en rekke ulike reaksjoner fra personene på listen, men utviklingen i den samlede formuen på listen stemmer godt overens med utviklingen på Oslo Børs også i år, hvilket vi tar som et godt tegn.

Vi fant kun et par milliardærer i Norge da vi startet med rikelistene på 1980-tallet. I år er det rekordmange 362 milliardærer på 400-listen. Det er 21 flere enn i fjor, og det kreves 850 millioner kroner for i det hele tatt å kvalifisere til en plass blant de 400. Det betyr at det er mange i Norge med store formuer som har kommet seg helskinnet gjennom pandemien, og endog styrket. Personene på listen er norske etter vår definisjon, som vil si at de har en tilknytning til Norge eller norsk næringsliv.

Det er 51 kvinner på listen, en stabil andel fra i fjor på 12,8 prosent, og vi må til 31. plass for å finne Norges rikeste kvinne, eiendomsdronning Ruth Katharina Mustad Bevreng (68). Blant familieoverhodene, som vi tilordner formuene, er det stadig klart flest gråhårete menn.

Drama på toppen

Samlet formue på listen faller for første gang siden 2009. Enorme formuesverdier har forsvunnet innen hotell og reiseliv, samt olje og energi, men flere andre sektorer veier opp. Stein Erik Hagen, som surfer på oppgang i Orkla-aksjen   , topper sammen med utleiekongen Ivar Tollefsen (59) og hedgefondstjerne Ole Andreas Halvorsen (59) vinnerlisten. Reitan og Johannson øker også sine formuer med milliardbeløp, godt hjulpet av høy omsetning i dagligvarehandelen under krisen.

De ti største formuesfallene på listen summerer seg til 89 milliarder kroner, mens de ti største økningene er på totalt 42 milliarder kroner. Likevel er det samlede fallet på hele listen marginalt. Totalsummen faller ca. 1 prosent til 1.401 milliarder kroner. Det tilsvarer ca. 20 prosent av det Statistisk sentralbyrå har beregnet var den private nettoformuen til samtlige norske husholdninger pr. utgangen av 2018, og 13,5 prosent av verdien på Oljefondet , som for øvrig har fått en ny sjef. Nicolai Tangen (54) gjorde sin entré på listen i 2013 og klatrer 11 plasser fra i fjor til 30. plass.

Over tid har vi funnet at gjengangere blant Norges 400 rikeste i snitt øker formuen med rundt 7 prosent i året nominelt (hvilket er bedre enn avkastningen på Oljefondet). 2020 er m.a.o. et sjeldent svakt år. Men finanskriseåret 2009 var mye verre, med en samlet nedgang på 13 prosent.

Så bekmørkt ut

Svaret på hvorfor ikke coronakrisen har rammet Norges 400 rikeste enda hardere, finner vi i finansmarkedet.

For et halvt år siden så det riktig ille ut. Fra 20. februar og frem til midten av mars falt Hovedindeksen på Oslo Børs med over 32 prosent. I kredittmarkedet fryktet man da at hver femte høyt belånte bedrift i USA ville misligholde gjelden.

Men så snudde det. Vendepunktet kom 23. mars, da USAs sentralbank, Federal Reserve, annonserte at den ville støtte markedet, inkludert kjøp av selskapsobligasjoner, for et ubegrenset beløp.

Fra bunnen i mars har Hovedindeksen på Oslo Børs steget ca. 35 prosent. Nå ventes det fra kredittanalytikere at rett under ni prosent av de mer gjeldstyngede bedriftene (high yield) vil misligholde i første eller andre kvartal neste år. Det er resesjonsnivå, men på ingen måte ekstremt.

Vinduet åpnet

Cruiserederiene Royal Caribbean Cruises og Carnival har begge hentet mer gjeld med pant i alt fra cruiseskip til karibiske øyer etter at obligasjonsmarkedet frisknet til i vår. De må betale en stiv rente på rundt 13 prosent, men viktigst:

– Markedet har vært åpent, og til høye renter har de klart å hente penger, sier Pål Ringholm, analysesjef på kreditt i SpareBank 1 Markets.

Viking Cruises har også lagt ut et nytt obligasjonslån. Kredittanalytikere i Moody’s venter nå at rederiet Torstein Hagen kontrollerer vil ha en gjeld på mer enn syv ganger brutto driftsresultat (EBITDA) de neste par årene, men i løpet av den perioden kan man håpe pandemien vil være over.

I oljeriggbransjen ser det verre ut, og mange rederier ventes gå konkurs. Det avspeiler seg i dramatisk formuesfall for bl.a. Frederik Wilhelm Mohn (43), som har sittet lastet med Transocean-aksjer, mens Borr Drilling-grunnlegger Tor Olav Trøim (57) går på hodet ut av listen. Pandemi og oljepriskrig har også barbert Kjell Inge Røkkes (61) formue kraftig.

Banken gir, banken tar

“Nå kommer mannen med ljåen og tar alle de som er gjeldsfinansierte,” sa investoren Emil Aubert (90) til Kapital i 2002, da flere av tungvekterne på listen tapte milliardbeløp. Aubert hadde selv tilnærmet null gjeld, og han er fortsatt på listen, på 303. plass.

Petter Stordalens system har rundt ti milliarder kroner i gjeld, og mistet i år de fleste inntektene nærmest over natta. DNB   har vært hotellkongens hovedbank i 20 år. Stordalen har ikke opplevd noen av diskusjonene med sine bankforbindelser som krevende, sier han i et intervju med Kapital.

For de som allerede har lånt stort, er det første grepet bankene har gjort under pandemien å gi avdragsutsettelse. Det samme skjedde med offshore supply-næringen for noen år siden.

Men det betyr ikke at lånekunden alltid har rett. Jens Ulltveit-Moe (78) har også milliardgjeld til DNB. En rekke brannsalg fra Umoe-konsernet det siste året tyder på at diskusjonene har vært mer kompliserte enn for Stordalen.

Ulltveit-Moe ville ha kvalifisert til en plass blant Norges 400 rikeste dersom vi la de bokførte verdiene i Umoe Gruppen ved årsskiftet til grunn. Men usikkerheten rundt de reelle verdiene var høye da, og den har ikke blitt mindre. Gjengangeren på 400-listen gjennom årtier ryker derfor ut. Det er veldig langt opp til de 8,3 milliardene vi mente Ulltveit-Moe var god for på topp i 2007, og som det året gav ham en 15. plass.

DNB, eller det som da het Bergen Bank, spilte for øvrig en nøkkelrolle da startskuddet for Ulltveit-Moes ferd mot rikingtoppen gikk. Hans første store kupp skjedde da banken gav Ulltveit-Moe muligheten til å ta over det kriserammede Haugesund-rederiet Knutsen OAS for 100.000 kroner i 1985.

Rikepenger

Torstein Hagen har vært ute i hardt vær før. Rundt midten av 1990-tallet var han nede på tannkjøttet etter et mislykket forsøk på å kuppe det nederlandske rederiet Nedlloyd. Men han kom sterkt tilbake med Viking Cruises, og seilte i fjor inn til en andreplass på listen. Det er vanskelig å finne historiske paralleller til Hagens svalestup, men spektakulære tap har det som nevnt vært mange av på listen.

Atle Brynestad (66) blåste allerede som noen-og-trettiåring rundt en milliard på kort tid på slutten av 1980-tallet. Det tilsvarer et par milliarder kroner i dagens kroneverdi, men det er åtte milliarder i dagens “rikepenger”. Da har vi justert for normalavkastningen til listens gjengangere på rundt 7 prosent årlig fremfor å bruke prisindeksen.

Går vi langt nok tilbake, finner vi faktisk noe som er oppe og nikker på Hagens smell, vel å merke når vi tar i bruk vår hjemmesnekrede målestokk med “rikepenger”.

Christian Christophersen er mest kjent for sin konkurs i juni 1899, som innledet det såkalte Kristiania-krakket. Fordringene i boet lød på 10 millioner kroner, det høyeste konkursbeløp inntil da. Kravene kom etter hvert opp i 16 millioner. Dersom vi igjen legger normalavkastningen for de som forblir rike til grunn – i alle de 121 årene som har gått siden – tilsvarer bare underdekningen i fallitten drøye 50 milliarder kroner i dagens “rikepenger”. Justering basert på konsumpriser gir på sin side et beløp på rundt 300 millioner kroner. Bare på årets liste er det mange titalls personer som har tapt mer.