– Hvordan påvirker dette NorgesGruppen?
– Det treffer verdikjeden for mat. Vi trenger energi for å produsere og distribuere mat, og drive butikker. Vi har noen av de største kjøle- og fryselagrene i Norge. Jeg er veldig glad for at vi har gjennomført en rekke energisparende tiltak de siste årene, fordi vi har en ambisiøs bærekraftambisjon om å bli klimanøytrale innen 2030. Mange av våre butikker har med tiltakene redusert energiforbruket med 30–40 prosent, og det er bra når kostnadene nå er fem–seks ganger det de var, sier Hollevik.
Det er varslet unormalt høye prisendringer fra våre leverandører. I Sverige og Danmark har det allerede vært en prisøkning på mat på fem–seks prosent. Runar Hollevik, konsernsjef i NorgesGruppen
Men for mannen i gaten fortsetter konsumprisene å stige, og Hollevik tror også matvareprisene skal videre opp i år.
– Det er varslet unormalt høye prisendringer fra våre leverandører. I Sverige og Danmark har det allerede vært en prisøkning på mat på fem–seks prosent. Det vil overraske meg hvis det ikke kommer prisøkning på mat her også. Hvor store de blir gjenstår å se. Vi sitter og forhandler i dag, og får nye priser fra våre leverandører 1. juli.
Delvis fornøyd: Som toppsjef i NorgesGruppen er Runar Hollevik fornøyd med jobben han gjør med å få sine ansatte til å blomstre og yte i jobben, men han blir aldri fornøyd i kampen mot konkurrentene, og vil at konsernet skal ta stadig større andeler av det norske matmarkedet. Foto: Terje Bendiksby/NTB
Profil: Runar Hollevik (54)
Aktuell fordi: Han leder Norges største aktør innen dagligvarehandel.
Beste og dårligste investering: Den første elektriske lastebilen som for 15 år siden ble utviklet i en garasje i Belgia. Det tok tre ganger tiden det skulle, og kostet fire ganger prisen. Men den var avgjørende for å få de store selskapene med oss, og vi nærmer oss nå 100 elektriske lastebiler i masseproduksjon fra vår samarbeidspartner Scania. I 2026 skal alle våre 700 lastebiler være på fornybart drivstoff: elektrisk, hydrogen eller biogass.
Best på: Folk og tall – å kombinere hjerte og hjerne. Min CFO sier jeg er irriterende god på tall. Jeg får mest energi av å være ute i driften og snakke med folk for å bygge lag.
Dårligst til: Ordtak og uttrykk. Ord blir fort satt sammen litt feil, og kollegene skriver egen bok med nye Ordtrykk. F.eks. skal jeg ha sagt “det går dit katten flyr” og “vi satset på feil ku”.
Viktigste milepæl: Da jeg traff min viktigste støttespiller Jane og vi fikk jentene våre, Julie og Caroline. De gjør meg trygg og korrigerer oppførselen min raskt. Mine største og viktigste kritikere.
Min hverdag: Starter gjerne tidlig med kaffeprat eller telefon med kolleger i syvtiden. Deretter gjerne ut i butikk eller få gjennomgang av prioritert utvikling i et av våre selskaper, og nye samtaler med kolleger på aktuelle saker, egen refleksjonstid over ukens prioriteringer, styremøter eller faste ledermøter, møter med samarbeidspartnere, og deltagelse på interne samlinger (takker ja til alle internt). Ingen dager er like, med veldig variert innhold, noe som er naturlig i en virksomhet med stort mangfold. Hjemme til sen middag mellom 18 og 20. Middager og samlinger en til to ganger i uken. Prøver å koble av i helgene, og løper med kone og hund hver søndag. Det er viktig å lade batteriene.
– Hvem mener du er de egentlige “skurkene” i matbransjen, og hvem skal ta ansvaret for å presse prisene ned?
– Vi har et ansvar for å sørge for lave matvarepriser. Vi må forhandle tøft mot et hundretalls store leverandører. De vil selvsagt ta mest betalt for det de selger til oss, og da må vi sørge for å forhandle lavest mulig innkjøpspris slik at forbruker får lavest mulig priser i våre butikker. Bedrifter som Orkla og Ringnes må vi forhandle tøft med. Det er en god maktbalanse i dag, synes jeg. Vi har muskler i noen tilfeller, mens de har muskler i andre tilfeller. De har sterke merkevarer som forbruker vil ha. Jeg tenker det er en fornuftig maktbalanse som gjør at vi er i sunn konkurranse i Norge.
– Er det politisk valgte løsninger som står i veien for lavere matvarepriser, eller er det de største aktørene, som dere, som har ansvaret for å presse ned prisene?
– Vi må først og fremst ta ansvar for å drive effektivt, og forhandle tøft med de store leverandørene slik at marginnivået i Norge ikke er høyere enn i andre land. Den jobben gjør vi så godt vi kan. Så er det ikke vi som bestemmer skatte- og avgiftsnivået på varene vi selger, eller at vi skal ha landbrukspolitikk som gir oss spredt bosetting over hele Norge. Men vi mener det er viktig, fordi vi har butikker i hele landet, og det henger sammen. Sånn sett støtter vi den.
– Hva kan myndighetene gjøre for å sikre lavere matvarepriser til folket?
– De kan jo gjøre noe med skatte- og avgiftspolitikken, hvis de vil det.
– Er du enig i at matvarer i Norge er dyrt?
– Svaret på det er, tja. Det er dyrere å handle i Norge enn i Sverige, men det er i stor grad mulig å forklare med at vi produserer mye av varene i Norge selv – med norsk lønns- og kostnadsnivå. Både nordmenn og svensker bruker samme prosentandel av lønnen på mat. Vi har et importvern for å ha spredt bosetting, butikker og et landbruk over hele Norge. Aktørene her driver like effektivt som i andre land, og vi har ikke noe høyere marginer. Prisene er det de er.
Bestevenner: Jon Warset (t.v.) og NorgesGruppen-sjef Runar Hollevik har kjent hverandre siden de var åtte år gamle. Her er de på familiehytta i Danmark. Foto: Privat
Barndomsvenn og forlover, Jon Warset:
– Runar er hode og hjerte, og han balanserer det veldig godt. Folk har en tendens til å trives i hans selskap. Han er selvsikker og lar andre skinne. For eksempel sier han alltid fra til meg når kona mi har klippet håret, for det ser han, men ikke jeg. Han gir meg mulighet til å si at hun er fin på håret først, og tar ikke den selv.
– Han er heller ikke en seriøs og kjedelig type, som mange toppledere kan fremstå som, selv om han er en skikkelig fagnerd. Da vi begge var ferske i dagligvarebransjen, satt vi timesvis på kveldene og snakket fag. Men han har også en lekenhet som minner meg om Emil i Lønneberget. Da han fortsatt var singel og jeg i forhold, dro han ut på byen lørdag kveld, mens jeg måtte opp tidlig på søndager for å dra på hockeytrening. Hver eneste kveld i den perioden tok han med seg et eller annet hjem fra byen som han satte foran døren min, det seg være et glass eller en stolpe. Det var uansett alltid noe som veltet over da jeg åpnet døren søndag morgen på vei til trening.
Dagligvaregigantens maktdominans
Partiene på Stortinget er opptatt av at de tre store aktørene i dagligvarebransjen, NorgesGruppen, Reitangruppen og Coop Norge, skal få redusert makt. Under en høring på Stortinget i april sa toppsjefen i NorgesGruppen at hvis ikke kjedene får frie forhandlinger med leverandørene, vil det føre til høyere matvarepriser.
– Hvis de blander seg inn i forhandlinger mellom oss og store aktører som Orkla og Ringnes, betyr det at vi ikke har samme mulighet til å forhandle hardt. Da vil prisene gå opp, og det vil ikke forbrukerne være tjent med. Vi vil forholde oss til de rammevilkår politiske myndigheter bestemmer, men vil fortsatt følge opp at vi får frie, kommersielle forhandlinger, som er viktig for å bremse prisveksten på matvarer.
Vi vil forholde oss til de rammevilkår politiske myndigheter bestemmer, men vil fortsatt følge opp at vi får frie, kommersielle forhandlinger, som er viktig for å bremse prisveksten på matvarer.
– Du er ikke enig i at politikerne skal bestemme at alle skal ha like innkjøpspriser?
– Nei, og det tror jeg de fleste akademikerne også mener er feil. Konkurransetilsynet er også ganske tydelig på det. Å gripe inn i kommersielle forhandlinger mellom parter er det vel ingen andre bransjer som heller synes er fornuftig. Akademikerne er ganske enige om at da vil prisene på mat gå opp. Det er det siste vi trenger, og det ønsker nok ikke politikerne heller.
Økt stolthet: Etter at dagligvarebutikkene var en av førstelinjetjenestene i Norge under pandemien merker NorgesGruppen økt stolthet blant ansatte, og stor interesse for utlyste stillinger. Foto: Terje Bendiksby/NTB
På spørsmål om han tenker at dominansen NorgesGruppen har som største aktør i bransjen er akseptabel som den er i markedet i dag, snor toppsjefen seg smidig unna.
– Man kan mene mye om hvilken posisjon man har i markedet. Der tenker vi at det er et litt annet bilde enn kanskje det stortingspolitikerne foreløpig har sett, begynner Hollevik, før han fortsetter: – Vi mener matmarkedet i Norge er på 320 milliarder kroner. Under pandemien flyttet 30 milliarder seg bort fra grensehandel og serveringsmarkedet og over til dagligvaremarkedet siden de måtte stenge. Da fikk vi 20 prosent mer å gjøre. Vårt anliggende er å fortsette å være relevant for kundene, fordi konkurransen er knalltøff, og det kommer hele tiden nye aktører inn på markedet som Foodora, Europris og Normal.
På bare fire år har Normal, et selskap som selger billige husholdningsartikler og produkter til personlig pleie, skaffet seg to milliarder kroner i omsetning på over 100 utsalgssteder. Det har imponert Hollevik.
– De spiser av en varegruppe som vi selger i våre butikker. Hvis ikke vi blir bedre der, taper vi posisjonen mot kunden.
Tar opp kampen mot “over natten”-suksessen Normal
Å ikke være tidlig nok ute i kampen mot Normal er noe av det Hollevik gjerne skulle gjort annerledes i sin tid i sjefsstolen.
– Det vi bruker mest tid på er de store endringene som skjer i markedet. Der kan vi aldri være fornøyd. Der må vi hele tiden være på tå hev. Det gjelder å sørge for å digitalisere og utvikle de ulike forretningsenhetene i NorgesGruppen til å takle endringene i markedet, og sikre at kunden velger oss.
Konkurransen med Normal har NorgesGruppen nå tatt opp, med to nye lanseringer i år. Et gjennom Dollarstore, som er mindre butikker beliggende på sentre med tilsvarende produkter som du finner i Normal.
I tillegg har de åpnet en butikk med storhandelskonseptet Gigaboks. Det er et segment som retter seg mot storfamilien med store forpakninger og større butikker. Det skal bidra til færre handler i løpet av et år.
– Vi tror det er viktig å ta ulike posisjoner i markedet, fordi matmarkedet er mye større enn det tradisjonelle dagligvaremarkedet, som det snakkes mest om i politikk og medier, sier Hollevik.
Norskprodusert: NorgesGruppen-sjef Runar Hollevik støtter norsk landbrukspolitikk og årets landbruksoppgjør. Men når vi produserer såpass mye av maten i Norge, med norsk lønns- og kostnadsnivå, reflekteres det også i prisnivået, påpeker han. Foto: Terje Bendiksby/NTB
Og nå som nordmenn i stor grad har funnet tilbake til både grensehandel og serveringssteder, spår Hollevik at markedet for dagligvarehandel vil falle, og han er derfor enda mer fokusert på å utvikle nye konsepter og ta nye andeler i markedet.
– Vi ser for oss at 2022 blir et år med lavere omsetning enn i fjor. Det har vi planlagt for. Men vi har tenkt å ta større andel av det matmarkedet hvor vi i dag har cirka 30 prosent av totalt 320 milliarder kroner. Derfor har vi begynt med Gigaboks og Dollarstore, og vi ønsker å selge mer i dagligvarebutikkene. Jeg tror vi skal beholde litt av andelen vi tok under pandemien ved å bli bedre på ting som mat i farten og takeaway-løsninger, men jeg tror fort markedet i dagligvare-kanalene kan falle syv til ni prosent i år.
Jeg tror vi skal beholde litt av andelen vi tok under pandemien ved å bli bedre på ting som mat i farten og takeaway-løsninger, men jeg tror fort markedet i dagligvare-kanalene kan falle syv til ni prosent i år.
NorgesGruppens vekstambisjon mot 2025 er å ta en større del av handlekurven innen varehandel.
– Varehandelen totalt i Norge er på 1.600 milliarder kroner, hvis du tar med sportsutstyr, bøker, klær og så videre. Ambisjonen er ikke å gå inn i hele markedet, men siden bransjeglidningen gjør at salgskanalene flyter litt over i hverandre, vil også vi befeste vår posisjon med våre butikker, sier Hollevik.
Fortsatt i beredskap
– Hva skaper en god butikk?
– Godt spørsmål. Jeg tror du merker det med en gang du kommer inn i en butikk. Det er stor logistikk å ha fulle hyller hele tiden, så det merkes hvis de ansatte i butikken har stå på-vilje og joggeskoene på, som vi kaller det. Da vil du vinne konkurransen om kunden i ditt nærområde.
Blant ansatte – og andre – har NorgesGruppen-sjefen også opplevd en uventet og positiv bivirkning av at dagligvarebutikkene har vært “førstelinjetjeneste” under pandemien.
Utfordrende: For NorgesGruppen-sjef Runar Hollevik, som for mange andre aktører i næringslivet, har utfordringene stått i kø siden pandemien gjorde sitt inntog i 2020. Nå er det krigen i Ukraina som utfordrer verdikjeden. Foto: Terje Bendiksby/NTB
– Før var det kanskje litt sånn at “nå må du skjerpe deg, ellers så må du sitte i kassen på Kiwi”, men nå er det bygget inn en stolthet i det å jobbe i butikk. Vi får godt med søkere til våre stillinger, og merker økt stolthet blant ansatte.
Før var det kanskje litt sånn at “nå må du skjerpe deg, ellers så må du sitte i kassen på Kiwi”, men nå er det bygget inn en stolthet i det å jobbe i butikk. Runar Hollevik, NorgesGruppen-sjef
Han er også fornøyd med hvordan beredskapsplanen fungerte da coronapandemien slo inn for fullt i Norge i 2020.
– Vi har et godt internasjonalt nettverk og fikk varsler i god tid fra Spar-systemet, som er i flere land, før pandemien kom til Norge. Vi fikk satt inn tiltak raskt og fylt opp hyllene. Det gjorde at vi unngikk hamstring, og det ble trygt å jobbe og handle der.
NorgesGruppen har fortsatt ikke tatt ned beredskapen, fordi det var først i fjor og i vinter at de virkelig opplevde pandemiens negative effekt på sin verdikjede med et høyt sykefravær. Og før de fikk sukk for seg, stod krigen i Ukraina på trappene, med de utfordringene det bragte med seg for bransjen.
– Har dere hatt problemer med å få tak i matvarer?
– Nei, det er håndterbart. Enkelte må endre på resepten sin, fordi enkelte ingredienser kommer fra Ukraina eller Russland. Men det er til å leve med. Vi har flere, regelmessige møter med leverandører nå for å sikre god tilgang til mat. Men vi får varsler om betydelig høyere kostnader i verdikjeden. Selv om vi føler det er håndterbart nå, er det fortsatt en krevende situasjon, sier toppsjefen.
Gode kolleger: Konserndirektør for økonomi og finans i NorgesGruppen, Mette Lier, har jobbet tett med Runar Hollevik i mange år, og synes sjefen er “irriterende god på tall”. Foto: Andreas Klemsdal
Kollega og CFO i NorgesGruppen, Mette Lier:
– Runar er grundig, faktabasert og helt rå til å huske detaljer og tall (irriterende god faktisk). Han har jo vært fotballspiller, men kunne vært en god sjakkspiller også. Han lytter og forankrer før beslutninger, og vil ha folk med seg. Det er høyt under taket for å komme med innspill. Han er flink til å se det store bildet og blir rolig når det koker litt. Runar er en ujålete leder og en som er der for folkene sine. Mange av oss har mye moro med at han ikke er fullt så god med ordtak (eller ordtrykk som han sier selv) som med tall. En kollega har snart fylt en bok med slike.
Døtrene holder ham ansvarlig på bærekraftarbeidet
Uforutsette utfordringer og krisehåndtering til tross, konsernet følger fortsatt tett opp sine langsiktige mål og ambisjoner. Blant annet på det grønne skiftet. Her har de utviklet et “skiftnotat”, hvor alle ledd i verdikjeden må gjennomgås for å sikre at ting blir gjort mer bærekraftig.
Og følger ikke Hollevik opp dette, kan han risikere å få flere enn Greta Thunberg på nakken. Hans største og viktigste kritikere, døtrene på 17 og 20 år, er nemlig flinke til å holde faren ansvarlig på dette området, både privat og i jobbsammenheng.
– Døtrene mine synes jeg kaster for mye mat. Jeg liker å ha et godt utvalg i kjøleskapet, men har dessverre ikke alltid like god tid til å lage mat. De spør også hvorfor vi fortsatt har plastemballasje på så mange matvarer.
Til det svarer Hollevik at de stadig tester ut ny, mer fornybar emballasje, og har hatt testprosjekter hvor de har fjernet emballasjen på ulike matvarer helt for å sjekke holdbarheten. I tillegg til energisparende tiltak, en utskifting av lastebilparken til fornybart drivstoff, samt nye, elektriske selvkjørende godsferger på Oslofjorden som vil erstatte 150 lastebillass daglig, har også NorgesGruppen ambisjoner om å produsere like mye fornybar energi som de bruker selv.
– Vi er oppe i ni vindmøller nå, og har solceller på alle Asko-takene, men vi skal produsere mer. Vi er inne i et konsortium for å se om vi skal inn i havvind.
Vi er oppe i ni vindmøller nå, og har solceller på alle Asko-takene, men vi skal produsere mer. Vi er inne i et konsortium for å se om vi skal inn i havvind. Runar Hollevik
– Hvor langt er dere på vei mot å nå målet om å bli klimanøytrale i 2030?
– Innen 2030 skal vi levere på det Norge har forpliktet seg til i Parisavtalen, og det er i praksis mer enn en halvering av vårt utslipp, samt produsere like mye fornybar energi som vi bruker. Vi kommer til å bruke mange milliarder kroner på investeringssiden på fornybar energi og teknologi. Innen 2025 skal vi være halvveis. Nå er vi kanskje 15–20 prosent på vei, og vi føler vi har gjort mye.
– Hvordan ser egentlig fremtidens dagligvarehandel ut?
– Jeg tror vi vil se mer omnikanal, det betyr både fysiske butikker og netthandel, og kanskje mer selvbetjente butikker uten bemanning. Flere dagligvarebutikker vil levere ferdige måltider, mat i farten og catering. Markedet for mat du spiser i farten, spiser hjemme eller ute flyter mer over i hverandre. Noen av våre butikker må bli bedre på å levere hele denne miksen. Mange av våre butikker er der folk bor, og da kan du ta større del av handelen som skjer i distriktene. Noen steder er vi for eksempel postkontor eller selger flere tjenester, på den måten tar vi en større del av tjenestespekteret ut mot kunden.
