Rett skal være rett

I 2013, da barnløse Olav Thon overdro mesteparten av det han eide med en anslått verdi på 25 milliarder til Olav Thon Stiftelsen, var Berdal Haga Thon selvskreven til styret i stiftelsen, som også støtter matematisk-naturvitenskapelig forskning og allmennyttige tiltak.

For to år siden passet det å gifte seg, ettersom Olav Thons tidligere kone, som hadde vært syk med Alzheimer i mange år, gikk bort.

– En gammel matrone

Ekteparet Thon har i snitt levd i snart 90 år. – Da jeg var ung, tenkte jeg at ved årtusenskiftet er jeg 60 år og en gammel matrone, sier Sissel Berdal Haga Thon.

– Olav tegnet en livrente som skulle tre i kraft da han fylte 50 år. Det er litt festlig. Jeg synes i grunnen det er hyggelig å bli gammel. Men her forleden så jeg meg selv i et vindu på Karl Johan og tenkte at jeg gikk som en gammel dame. Da var det bare å rette opp ryggen og lange ut!

– Elsker å være i sving

Solen står høyt på junihimmelen. Vi har avtalt å møtes i nærheten av skogkanten til Nordmarka, hvor Sissel Berdal Haga Thon og Olav Thon har bodd sammen i en årrekke.

Fra toppen her på Nordberg ser man halve byen og halvparten av byggene Olav Thon har kjøpt og puttet i sin eiendomsportefølje, og som Sissel Berdal Haga Thon stadig setter mer farge på i kraft av sin rolle som designansvarlig i Olav Thon Gruppen.

Nylig åpnet et nytt hotell i Svolvær, og straks åpner dørene til et annet i Ålesund som har fått en grundig makeover av Berdal Haga Thon og hennes faste makker Trond Ramsøskar i firmaet Ramsøskar Interiørarkitekter.

Med på alle ansettelser

Som et elegant dyr beveger Sissel Berdal Haga Thon – som vi får lov til å kalle ved fornavn videre i intervjuet, fru Thon liker hun ikke – seg over gressletten. Hun er kledd i hvitt fra topp til tå, med gul lue og noen små andre fargedetaljer. 80-åringen har foreslått å møtes klokken elleve. Men Sissel har vært oppe siden seks, lest aviser, spist surmelk og kli på trappen med Olav, tatt sin daglige løpetur i skogen og fått unna en jobbøkt.

– Jeg elsker å være i sving. Er det ikke nydelig ute? Nå blomstrer heggen, det vet dere vel? spør hun idet fotografen geleider henne i et skogholt.

Den pensjonerte tingrettsdommeren får skryt for god posering.

– Jeg er vant til å stå foran et publikum etter nesten 30 år i retten, vet du, Ole, sier hun henvendt til fotografen.

Han mener Berdal Haga Thon må ha blitt litt av en menneskekjenner.

– Ja, jeg kan vurdere mennesker. Når det ansettes folk i Olav Thon Gruppen, vil jeg gjerne bli med. Man sorterer bort endel der.

– Hva er ditt hemmelige triks?

– Man skal ikke la seg lure for lett.

Barndom i Egebergslottet

Sissel Berdal Haga Thon sier efter og uttaler bokstavene s og l distinkt og hver for seg i ord som slott og Oslo. Faren var professor i medisin og jobbet på Rikshospitalet. Familien bodde like ved Egebergslottet, Oslos største enebolig da den ble oppført i 1900. På 30-tallet ble villaen omgjort til leiligheter.

– Det var enkle, men gode kår. Jeg tenker at det må ha vært vanskelige forhold for mine foreldre med barn født i 1939, 1940 og 1941. Den siste kom ti år senere. De var aktive motstandsfolk, og far var mye på hospitalet. Olav og jeg snakker ofte om hvor mye man måtte arbeide for det man skulle ha. Jeg tror det var bra, det å anstrenge seg og ikke få ting for lett, sier hun.

Siden flyttet familien Berdal til Ullernåsen, hvor Sissel spilte piano “som alle pene piker”. Deretter studerte hun jus som en av svært få kvinner på 60-tallet, de fleste kom fra hjem med hushjelp, det har hun selv aldri hatt. Parallelt giftet hun seg, fikk tre barn med tre måneders svangerskapspermisjon i hver runde. Hun sydde om natten, flyttet til Blindern og skilte seg før det ble Olav en gang på Hallingskarvet for mange topper og fjell siden.

– Business det går i

I mediene blir paret ofte profilert i forbindelse med turer.

– Snakker dere om noe annet enn fjell?

– Det hender vi tar frem et kart og mimrer litt. Men det er business det går i. Olav satt i telefonen da jeg dro. Nå når vi har hatt hjemmekontor, har jeg vært litt kontordame for Olav. Det har vært styremøter på Skype eller et eller annet. En dag i uken har Olav vært på kontoret, og en dag har jeg jobbet med Trond. Vi har i grunnen hatt et veldig fint år.

– Er en av dere mer sjef?

– Nei, nei. Jeg elsker å stille opp med alt. Vi liker veldig godt å arbeide. Det er det beste vi gjør. Vi har i grunnen arbeidet hardt hele livet. Nå har jo Olav vært ekstra flink, da.

– Hotellene blør

– Pandemien har vel også vært tøft for businessen?

– Corona har vært veldig belastende for Olav og for gruppen. Det er ikke bare, bare å permittere folk. Hotellene blør. Kjøpesentrene har gått bra, eller i hvert fall deler. Problemet har vært grensehandelen og særlig kjøpesenteret Nordby rett over grensen. Jeg har ikke tall her. Nå hørte jeg at det skulle bli gjenåpning i Sverige. I Norge er det politikerstyrt, mens i Sverige er det fagfolk som bestemmer.

– Hvilken linje synes du er best?

– Jeg har masse meninger. Men jeg har ikke noe å belære hverken den ene eller den andre.

– Trist og gubbete

Siden Sissel var liten har hun vært opptatt av farger og design. Design er en av hennes kjepphester.

– Det har vært veldig trist og gubbete det som har vært i Thon Hotels. Det ble for mye grått og billig hotell. Olav har stått på for å få litt mer farge i dette og funnet en sjelevenn i meg. Jeg liker farger. Jeg liker å bestemme, sier hun.

Sissel jobber sammen med interiørarkitekt Trond Ramsøskar, som hun traff via en tidligere kollega i tingretten.

– Trond og jeg arbeider veldig godt sammen. Vi står for all opprustningen på hoteller og kjøpesentrene, og synes vi er flinke.

– Hvordan går dere frem?

– Vi må vite hva vi vil, hvilken stil vi skal ha, hva som passer til stedet, lynnet osv. Det skal være riktige og gode farger, smakfullt og elegant, gøyalt og ungdommelig, eller hva heter det, jo fresht.

– Motet hennes

Trond Ramsøskar forteller at Sissel og Olav først ville teste ham som interiørarkitekt med det store nye Thon-hotellet som skulle etableres i Brussel.

– Før jeg ble kjent med Sissel, gikk jeg ofte med grå genser og grått skjerf. Sissel er kjent for å være fargerik, men det jeg forbinder med henne er motet hennes. Hun gjør dristige valg. Sissel er veldig ærlig i enhver sammenheng og derfor en god personlig rådgiver. Hun har dessuten stort pågangsmot også når det butter imot. Gjennom de mer enn ti årene vi har samarbeidet har hun tilegnet seg mye arkitektkompetanse. Hennes store styrke er at hun både er detaljfokusert og opptatt av det store bildet, sier han.

– Noe av det morsomste jeg vet er å ta følge med Sissel på gaten. Hun får hele tiden komplimenter fra folk i alle aldre. Omtanken hennes er så stor at hun for eksempel smører matpakke til meg hver gang vi har møte, avslutter Ramsøskar.

Minnet Olav på bryllupsdagen

Da Sissel og Olav Thon giftet seg i rådhuset i Oslo i 2019, var pressedekningen massiv.

– Nå har dere snart bryllupsdag. Skal dere feire?

– Jeg har minnet Olav på at det er mulig å gjøre noe. I fjor var vi på Bristol med noen venner, sier Sissel.

Hotel Bristol i Oslo sentrum var det første Thon kjøpte. Det var i 1974. Siden ble det mange flere hoteller. I 1989 etablerte Thon Rainbow Hotels. Kjeden byttet navn til Thon Hotels i 2005 etter omfattende ombygging og ny profilering. I dag består Thon Hotels av over 70 hoteller i Norge, Brussel og Rotterdam.

– Ikke kjøpes for penger

– Hva skal du gi Olav, som blir 98 i slutten av juni?

– Vi er litt ute av det med presanger. Jeg ser ikke bort fra at det blir en veldig hyggelig aften på terrassen. Vi har en stor bålpanne og skal lage et stort bål. Kanskje sender de noe mat opp fra Bristol? De er litt ivrige på å hjelpe oss. Vi kan jo i grunnen unne oss det vi vil.

– Hva unner dere dere egentlig?

– Vi lever enkelt og nøkternt. Olav investerer naturligvis mye, men det er ikke på seg selv. Vi har det godt. Vi kan ikke gå i fjellet vesentlig lenger. Vi har hatt våre store gleder, de fleste av dem kan ikke kjøpes for penger.

– Olav tok helikopter for å rekke en fjelltur for noen år siden?

– Da var det nok noen andre som lurte ham til å bli med på det!

– Du er jo veldig vital. Hvilke tanker gjør deg om om alder?

– Stå på! Ha interesser og vær med i livet.

– Viddas Marilyn Monroe

Forlegger Erling Kagge er en nær venn av ekteparet. Han møtte Sissel i kantinen i Oslo byrett, nå tingretten, i 1991.

– Sissel var selvfølgelig dommer, og jeg prosederte min første sak, sier Kagge.

Siden har han vært på utallige turer med paret. En periode trodde Kagges døtre at de var besteforeldrene deres fordi de var så ofte på tur sammen. Jentene var med i pulk eller bæremeis.

– Heldigvis går vi sammen fremdeles. På Finse kaller vi Sissel for viddas Marilyn Monroe. Særdeles vakker, spenst som en hare, treffsikker med replikken og en menneskekjenner, forteller Kagge.

Han tilføyer at Sissel er en meget klok, varm og dypt lojal venninne.

– I tillegg er hun en ordentlig tøffing. Snøstorm på fjellet, banditter i retten. Sissel viker aldri. Rett skal være rett. Og så er hun en stor estetiker. Ingen tvil om at hotellene har fått et løft, mener Kagge, som er en stor kunstsamler.

– Ynkes sånn med

– Sissel, hva har du tatt med deg fra tiden som dommer over til business?

– Det var et kjør i tingretten. Vi måtte stadig ta beslutninger, og ofte vanskelige beslutninger. Det er i grunnen noe av det samme med design. Du må kunne ta beslutninger. Men det må være velfundert. Man må tenke systematisk.

– Noen rettssaker har kanskje satt seg mer enn andre?

– Kanskje et par. Noen har jeg ynkes sånn med. Det var en narkoman mor på min alder som oppdro et barn. Barnet havnet på kjøret selv. Hun begynte med rødsprit med de gamle guttene. En gang fant moren henne ved Sognsvann. Teltet hennes hadde brent ned. Datteren havnet i retten med brannsår. Enkelte skjebner er så sørgelige og triste, sier hun og tar en liten pause:

– Først og fremst er det festlig arbeid å være dommer! Det å stå i retten, lede forhandlinger og skrive dommer. Det er krevende og utfordrende.

– Var det leit å gå av med pensjon?

– Nei, når systemet er slik at man går av ved 70 år, er det helt greit. Dessuten ville Olav at jeg skulle begynne hos ham. Jeg gikk rett over til å sitte i styrene. Det kunne jeg ikke kombinere med dommerjobben.

Planlegger ny stiftelse

Da Olav Thon overførte det meste han eide i Olav Thon Stiftelsen i 2013, gikk han fra å være Norges tredje rikeste med en formue på 29,2 milliarder til å falle til under 100. plassen. Den “nye” formuen hans anslo Kapital å være 1,8 milliarder kroner i oversikten over Norges 400 rikeste. Tilsvarende tall for fjoråret var 2,4 milliarder kroner og en 129. plass.

Thons formue består av betydelige verdier i eiendom gjennom et av landets største enkeltpersonforetak og andre private eiendeler. På tampen av 2020 sa Thon til NRK at rundt en milliard kroner muligens kan forsvinne i en ny stiftelse øremerket forskning på muskel- og skjelettplager.

– Hvis Olav faller bort før deg, arver du da alt han eier og kan bestemme hva som skal skje med det? Eller finnes det testamenter eller annet med retningslinjer om hva eller hvem de store verdiene skal gå til?

– Olav har sine planer. Og mer er det ikke å si om det, sier hun.

Ifølge skattelistene har Sissel Berdal Haga Thon en formue på nesten 50 millioner kroner.

Hun har aksjer i børsnoterte Olav Thon Eiendomsselskap   og i Orkla   og litt eiendom her og der i by og land.

– Som du vet, har verdien av eiendom steget betydelig over endel år.

– Folk blir så takknemlige

– Hva ligger av verdier i Olav Thon Stiftelsen?

– Det kan jeg ikke si noe mer om enn at det var 25 milliarder da stiftelsen ble opprettet. Stiftelsen må tjene penger. Det skjer via Olav Thon Gruppen, som er en samlebetegnelse for alle virksomheter og selskaper hvor Olav Thon direkte, eller indirekte, har minst 50 prosents eierandel, forteller hun.

Olav Thon Gruppen hadde i 2019 driftsinntekter på ca. ti milliarder kroner og sysselsatte rundt 3.330 årsverk. Gruppen består av Thon Eiendom, hvor børsnoterte Olav Thon Eiendomsselskap inngår, og Thon Hotels.

– Hvert år deler stiftelsen ut opptil 50 millioner kroner til forskning innen naturvitenskap. Midlene deles ut basert på fagkyndige råd, ledet av Svein Stølen, professor i kjemi og rektor ved Universitetet i Oslo. Jeg er også styreleder for Olav Thons Legat, som gir litt her og der. Det er hyggelig. Folk blir så takknemlige.

Sissel og Mette-Marit

– Vi må snakke litt om farger. Hva er yndlingsfargen din?

– Gult.

– Hva er det med gult som fenger?

– Det er en god farge, som passer meg. Nå spør du litt ekkelt, Kari. Gult er ikke noe ordinært. Det har ikke vært det i hvert fall. Gult er flatterende. Jeg giftet meg i gult. Ove Harder Finseth sydde brudekjolen min. Han sydde også til Mette-Marit, forteller hun.

Finseth sier til Kapital at han traff Sissel for første gang på slutten av 80-tallet da han var student ved Kunst- og håndverksskolen.

– Vi hadde visning på Humla, et utested eller en scene i Universitetsgaten. Sissel kom og tittet. Hun kjøpte flere antrekk fra visningen og var veldig engasjert. Sissel er en veldig entusiastisk kunde som har masse ideer om hva hun ønsker, men er også lydhør for mine ideer og råd, sier klesdesigneren til Kapital.

Sydde egne hatter

– Ove har atelier ved siden av Mona Strand, som er min hattedame, sier Sissel.

– Jeg har kjøpt masse hatter hos Mona. Da jeg var ung student, sydde jeg dem selv. Nå har jeg avansert litt. Mona kan fortelle at hun har laget oransje, røde og flere gule hatter til meg, sier Sissel.

Mona Strand sier til Kapital at Sissel kom innom atelieret hennes i Bolteløkka allé for mange år siden.

– Sissel kontaktet meg da hennes tidligere modist Bente Thorsen la ned sin butikk i Bogstadveien. Hun elsker bredbremmete store herrehatter, i sterke og klare farger, og er en festlig person å ha som kunde, sier Strand, en av få i Norge som livnærer seg på å lage hatter og blant annet har laget hatter til det britiske hesteveddeløpet Royal Ascot, hvor hatt er påkrevet.

Finnerlønn for Olavs lue

Deler av Olav Thons varemerke er den røde luen som Sissel har laget.

– Olav hadde ikke hekleluer i gamle dager. Tvang du luen på ham?

– Jeg sa litt sånn, nå kan du prøve den, en duegrå og elegant en. Men så sa jeg, du må ha rødt. Olav var litt sjenert. Men nå har den røde luen blitt et varemerke.

– Hvor mange luer har du heklet?

– Jeg holdt på å si 100, men så mange er det ikke. 20–30–40 til Olav, og til andre. I Olavs røde lue er det sydd inn en lapp. På den står det at finnerlønnen er 500 kroner. Han håper han ikke mister den. Alle herrer burde i grunnen ha noe på hodet.

– Har du også en finger med i spillet i Olavs valg av antrekk?

– Alltid, selvfølgelig.