<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp
+ mer
Rik på kloakk: Cambi-sjef Per Lillebø er nyslått milliardær etter å ha tatt selskapet på børs. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB

Lønnsom møkkabusiness

– Vi har hatt fokus på forskning og utvikling hele veien. Det har helt klart betalt seg, og nå ligger vi i front globalt, sier gründer og storeier Per Lillebø.

Da Per Lillebø overtok Cambi for 30 år siden, betalte han 20 millioner kroner. I februar gikk selskapet på børs, og i skrivende stund er selskapet verdt 2,6 milliarder kroner. Gründeren sitter på rett under 60 prosent av aksjene. Det gir ham en formue på drøye 1,5 milliarder kroner.

– Det skal være god fortjeneste når det er stor risiko. De har gjort det bra de som har investert i eiendom også, sier siviløkonomen nøkternt.

Alle verdensdeler

Hemmeligheten bak suksessen er patenterte prosesser for såkalt termisk hydrolyse av organisk materiale, der kloakkslam trykkokes og renses, for deretter å omdannes til biogass og biogjødsel. Cambi renser i dag avfall fra 109 millioner mennesker ved 75 anlegg i 24 land, og har til sammen 150 ansatte. Selskapet sikrer seg stadig nye og viktige kontrakter i lovende markeder, og er etablert i alle verdensdeler.

– Vi har hatt fokus på forskning  og utvikling hele veien, og vi har tatt patenter etter hvert. Det har helt klart betalt seg, og nå ligger vi i front globalt.

Cambi produserer både metangass og et jordprodukt fra kloakkslam. Det bidrar ikke bare til å redusere klimatrusselen, men også til å forbedre kvaliteten på jordbruksjord.

– Det finnes få, eller ingen, bedre ESG-selskaper på Oslo Børs, hevder Lillebø.

Nye kontrakter

Veien til verdensmarkedet, og så vel grønn som økonomisk suksess, har imidlertid vært lang. På et tidspunkt var Lillebø derfor inne på tanken å gi seg. Det var i 2004, etter tolv år med røde tall.

– Ja, det stemmer. Det var ikke det at jeg ønsket å selge, men jeg følte meg tvunget ettersom vi ikke hadde nok penger til å utvikle selskapet videre, sier han.

Ledelsen forhandlet med et større utenlandsk selskap, men prisen ble presset for lavt. Samtidig jobbet selskapet iherdig med å vinne nye kontrakter.

– Heldigvis klarte vi å dra i land flere nye avtaler, og vi kunne beholde aksjene. Det er jeg særdeles glad for i dag. Jeg tvilte aldri på teknologiens og selskapets potensial.

Nisje i en nisje

Cambi er i dag verdensledende innen forbehandling av slam, men det tok 13 år før selskapet ble lønnsomt.

– Var dere for tidlig ute?

– Nei, jeg tror egentlig ikke det. Vi var tidlig ute, men det er bare en fordel. Det skyldes nok i større grad at det tar tid å utvikle ny teknologi, kombinert med barnesykdommer. Ja, det tok noen år, men det var kontrollert hele veien. Vi hadde en pengesekk, og den holdt helt til vi genererte egen inntjening, sier gründeren.

Strengere regulering knyttet til behandling av slam og organisk avfall har vært med på å drive selskapet fremover, forteller Lillebø.

– Nye krav fra myndighetene skapte et marked. Du kan si at vi fant en nisje i en nisje.

Enormt potensial

Slambehandling er en offentlig oppgave i de fleste land. Det har gjort jobben med å vinne kontrakter vanskeligere, ifølge gründeren.

– Helt klart. Innsalg er krevende. Vi er langsiktige, og vi må være tålmodige.

– Hvilke utfordringer står Cambi overfor fremover?

– Jeg liker begrepet muligheter bedre, men den største utfordringen er å få spredd kunnskap om teknologien vår i enda større grad flere steder. Anleggene våre kan settes opp i løpet av få dager. Det betyr at vi er leveringsdyktige ganske raskt også i land hvor vi i dag ikke er representert. Så jeg vil si at markedsføring blir avgjørende fremover.

– Vekstpotensialet er stort?

– Ja, jeg vil si enormt. Vi har kartlagt at hele 3.000 byer i de markedene hvor vi er aktive i dag ville hatt en fordel av å benytte vår teknologi. Vi ser at verden stadig blir mer moden for teknologien vår. Det er tross alt ikke så lenge siden avløpsslam ble dumpet rett i Nordsjøen.

Reportasjer
Næringsliv