– Suksess har en tendens til å gjenta seg

– Det er ingen grunn til at vi ikke skal lykkes med begge deler. Suksess har en tendens til å gjenta seg, sier Maaseide, som kan smykke seg med titler som verdensmester og milliardær.

– Vi har alt som skal til i Kraft Finans-systemet. Det hadde vært artig å bygge et fullverdig meglerhus også. Men det er foreløpig bare en drøm, hevder 52-åringen, før han tar sats:

– I 2005 sa jeg at innen ti år skulle Sports Club være en av de største treningskjedene i Europa. Da lo folk. Men i 2015 var Sats   , som Sports Club var blitt en del av, faktisk helt på toppen i Europa, påpeker Maaseide.

Tidligere Statoil-sjef Harald Norvik er styreleder i Kraft Bank.

– Man kan si det man vil om disse idrettsfolkene, men de setter seg høye mål og når opp. Det kunne man se da Bjørn var med i “Mesternes mester”. Bjørn og mange av de andre har en stamina som vi andre ikke nødvendigvis har, sier Norvik.

Jan Kvalheim var Maaseides makker på sandvolleyballbanen i ti år. Sammen vant duoen både VM- og EM-gull, tre EM-sølv og EM-bronse. Kvalheim forteller at Maaseide har en enorm lidenskap for å vinne kamper og turneringer. Under en turnering i Toronto i 1998 ble Maaseide plutselig syk om natten, måtte dra på sykehuset og ble der. Han fikk tre bagger intravenøst og var helt utslitt.

– Om morgenen ringte Bjørn: “Kvalis, vi spiller og ser om kreftene holder”. Mange spillere hadde ikke orket eller klart å reise til arenaen engang etter det han hadde opplevd den natten. Men Bjørn spilte, uten krefter, og leverte en fantastisk bra prestasjon, sier Kvalheim.

Forble i rampelyset

For mange toppidrettsutøvere er det et sjokk når de legger opp og blitzlyset blir borte over natten. Men slik var det ikke for Maaseide. Etter å ha blitt verdensmester, sanket medaljer i EM og VM og deltatt i flere OL, og siden sjonglert business og opptil 200 reisedøgn i året, forble Maaseide på banen også etter han la opp for godt i 2009.

Det startet med treningssentre. Siden har eiendom, finans og bank kommet til, og med det har Maaseide også fått fast plass på Kapitals liste over Norges 400 rikeste, som en av få tidligere idrettsstjerner. I år var Maaseide notert med en formue på en milliard kroner, litt ned siden i fjor på grunn av den negative kursutviklingen i Sats-aksjene.

Men den tidligere volleyballspilleren er ikke bare aktuell med to store businesscase. Den lange slampen fra Sandnes har vært i vinden i TV-debatter om coronastenging av treningssentre og NRK-programmet “Familiens ære”, midt i beste sendetid på fredager med yngstedatteren Birgitte.

Privatlivet hans har dessuten også vært gjenstand for medienes søkelys. Først skilte han og kona gjennom mange år, Linda, seg. Så ble de sammen igjen.

Men er de nå skilt eller gift? Og hvordan er det å stå midt i en offentlig økonomisk tvist mellom sin egen svigersønn, rederarving Petter Smedvig Hagland, og vennen, investor og Acta-grunnlegger Alfred Ydstebø?

Coronalenket til “Vinderen”-hus

Maaseides formue har fått en trøkk det siste året, deler har gått utover aksjeposten han har i treningskjeden Sats. Men dette intervjuet ble til fordi Maaseide hadde testet positivt for Covid-19. Han var “lenket” til 1920-tallsvillaen på Eiganes, Stavangers svar på Vinderen i Oslo, da Kapital ringte ham om en annen sak.

Når en milliardær både tar telefonen og har et hav av tid, må man kline til. For Maaseide merket knapt at han var smittet av corona, og fortalte at han senere gjerne kunne stille til intervju.

Corona var også årsaken til at dette intervjuet fysisk ikke kunne finne sted, fordi undertegnede journalist ble forkjølet. Bildene er tatt på Tjuvholmen i Oslo i forbindelse med at Sats la frem kvartalstall. Intervjuet er gjort på telefon etter at Maaseide var tilbake i Stavanger igjen.

– En børssensitiv sak

Dagen vi snakker sammen, er Maaseide på kontoret i Sandnes. Som vanlig har han syklet de 45 minuttene det tar og gjort sin favorittøvelse, knebøy med vektstang.

– Den handler om å trene minst mulig, men med størst resultat. En gang trente jeg kun tung knebøy i fire måneder og satte så personlig rekord i benkpress, uten at jeg hadde trent benkpress. Unnskyld, nå blir jeg detaljert her. Jeg har en børssensitiv sak jeg kanskje kan fortelle om. Når kommer saken ut? spør han.

Vi aner manna fra himmelen og holder pusten.

– Vi skal børsnotere Kraft Bank på Merkur Market, eller Euronext Growth, 10. desember.

– Liker å bygge ting

Mens investorer som Øystein Stray Spetalen, Egil Stenshagen og Torstein Tvenge tidligere har gjort kuler på forbruksbanker, har Maaseide satset i en annen ende av bankskalaen. Kraft Bank hjelper de menneskene som forbruksbankene har kjørt i veggen.

Maaseide er styremedlem og største aksjonær i Kraft Bank. Banken springer ut fra forvaltningsselskapet Kraft Finans som ble etablert i 2001. Selskapet driver med formuesforvaltning og har en forvaltningskapital på fire milliarder kroner. Maaseide er største eier, resten kontrolleres stort sett av ansatte og styremedlemmer.

– Jeg liker å være med på å bygge ting. Det er et stilig og bra håndverk i banken.

– Er ikke toget med børsnoteringer i ferd med å gå etter euforien i høst?

– Vi skal ikke hente penger. Vi skylder investorene en annen handelsplattform. Det blir blant annet bedre likviditet i aksjen, lettere å hente penger hvis vi trenger det, og så hadde vi lovet børsnotering innen tre til fem år. Vi gjør det nå og er før skjema, det er viktig. Men det blir et litt kjedelig jærsk case.

– Et hva slags case?

– Det betyr at noe er veldig solid. Da vi startet banken for to år siden, var det oljenedtur i Stavanger, og vi hadde fire ansatte. Nå er vi 30. Vi har kunder fra hele Norge. Overskuddet har gått fra 2,6 til 25 millioner kroner de tre første kvartalene i år. Kraft Bank er i gode hender med Svein Ivar Førland på toppen, sier Maaseide.

Kraft Bank-aksjen handles i gråmarkedet til ni kroner, noe som gir banken en markedsverdi på 378 millioner kroner.

Kraftig potensial

Det er også i kraft av Kraft-systemet at Maaseide ser for seg et fullverdig meglerhus.

– Vi har mange av de riktige folkene og kontorer i alle de store byene unntatt Bergen. Nå ønsker vi å lage en corporateavdeling. Vi har flere fond, og Kraft Høyrente har gjort det veldig bra. Vi planlegger å lage en holdingstruktur som paraply og som binder sammen det hele, sier Maaseide.

– Foreløpig er det som sagt bare sendt inn en søknad om corporatekonsesjon. Det er vanskelig å sette en tidsplan.

– Har telefonnumrene til alle

Frem til nå har Maaseide måttet holde tett om hvordan det gikk i Familiens ære, og hvor han deltok med datteren Birgitte i konkurransen mot fem andre idrettsfamilier. Datteren er barn nummer fire, går i sin fars fotspor og satser på en karriere innen volleyball. Far og datter ble slått i finalen av den rappkjeftede hockey-familien Petter og Patrick Thoresen og skigutta Odd-Bjørn og Lars Hjelmeset.

– Vi kom på andreplass sammenlagt etter de syv første rundene. I finalen ble det bronse. Det var ingen fordeler for jenter i finalen. Birgitte var fornøyd med å komme lengst av jentene som var med.

– Først Mesternes Mester og nå Familiens ære. Er du en sånn PR-kåt fyr som sier ja til alt?

– Nei, absolutt ikke. Det er bare disse to reality-programmene jeg har sagt ja til. Mesternes Mester fordi jeg var sjef i Sats da, og tenkte det var bra for butikken og promotering av fysisk aktivitet i samfunnet. Birgitte var årsaken til at jeg sa ja til Familiens ære. Det var en fin mulighet for henne som ønsker å leve av volleyball å få markedsført seg utenfor sin menighet og trene på å ha kamera på seg hele tiden. Det var en godt betalt uke for en 17-åring. Hun fikk 55.000 kroner for jobben.

– Blir det kos og dilting eller skikkelig konkurranse i slike programmer?

– Begge deler. I Familiens ære måtte vi ta hensyn til at barna som var aktive utøvere ikke skadet seg. Det var mer skikkelig konkurranse i Mesternes Mester. Da merket jeg at jeg ikke hadde konkurrert på en stund, i motsetning til Thor Hushovd, som akkurat hadde lagt opp og var rett på i hver konkurranse.

– Er det et eget bånd mellom alle nordmenn som har drevet med toppidrett?

– Ja, i hvert fall alle som har vært gode internasjonalt. Jeg sendte SMS til Bjørn Dæhlie med en gang det ble kjent at han skulle bli skatteflyktning til Bø. Jeg har telefonnumrene til alle fra min generasjon, og de jeg mangler har Kvalis.

– En tryllekunstner

Maaseides finansielle plasseringer er fordelt med ca. 40 prosent på børs med mer, 40 prosent i eiendom og 20 prosent i Kraft-systemene. – Pluss noe cash, sier Maaseide.

Det store løftet økonomisk fikk han via en rekke oppkjøp av treningssentre i Sports Club-kjeden, samtidig som han eide bygningene. Det endte i et salg og en fusjon med Elixia i 2006. I 2011 ble Elixia igjen solgt til oppkjøpsfondet Altor, noe Maaseide tjente rundt 350 millioner kroner på. Senere fusjonerte Elixia med Sats, og den tidligere sandvolleyball-stjernen overtok som norgessjef i selskapet, en stilling han hadde i rundt to år.

– Bjørn er en tryllekunstner, mener Reynir Indahl, som representerte Altor den gangen. 

– Han kom inn og tok lederansvaret i Sats etter sammenslåingen med Elixia, som hadde sine utfordringer. Bjørn er full av positiv og smittende energi og får entusiasmen og motivasjonen frem hos mennesker. Dessuten er Bjørn kommersiell og tar raskt tak i ting som ikke er bra nok. Han er tydelig på tilbakemeldinger til sine medarbeidere og får alle til å prestere så godt de kan, sier Indahl.

Pes for pappvin

Private equity-mannen Indahl har siden startet opp Summa Equities og er managing partner der. Maaseide og Indahl har også blitt gode venner privat. En sommer Indahl skulle ha fest på hytta på Hankø, spurte han Maaseide om han kunne ta med et tyvetalls gjester fra Oslo i båten sin.

– Bjørn hev seg rundt og fikk også rasket med endel pappvin fra polet. Han fikk litt pes av mine vinglade venner for pappvinen, men forklarte: “Drikker man pappvin, kan man unne seg en større båt”. Bjørn har et stort nettverk med mennesker han setter pris på og som setter pris på ham. Det er alltid god stemning og gode diskusjoner, om han har julegløgg, er på randotur i Nord-Norge eller er med fyrst Albert i Monaco, sier Indahl.

Maaseide ble kjent med Albert, som er sønn av fyrst Rainier III og Grace Kelly, og som nå er fyrste i lilleputtstaten, via sandvolleyballturneringene han arrangerte i Monaco. Han har siden beholdt vennskapet med prinsen, som nå er fyrste.

– Vi bruker å spille beachvolley-turnering på hytta til Albert på toppen av Monaco. Da inviterer han “gode og ikke så gode venner”, som han kaller det. Bono var dommer et år, har Maaseide tidligere uttalt til Dagbladet Magasinet. Maaseide ble også invitert til en markering i forbindelse med dåpen til fyrsteparets tvillinger.

– Vi bor vanligvis i en leilighet under slottet, har han tidligere uttalt til Se & Hør.

Maaseide er dessuten ambassadør for fyrstinne Charlènes veldedige stiftelse.

– Skulle bli bra utbyttepapir

Sats ble notert på Oslo Børs for omtrent et år siden med en kurs pr. aksje på drøye 20 kroner. På det sprekeste var kursen oppe i 30 kroner, men formkurven har også vært helt nede i 11.

– Børsnoteringen av Sats har ikke blitt så bra, Maaseide?

– Nei, men det skyldes corona. Kursen er ca. tilbake der den var da Sats ble notert i fjor. Det skulle bli et bra utbyttepapir. Men det er gjort mye bra med digitalisering nå. Jeg har tro på selskapet.

– Kundene likte ikke at medlemskapet deres automatisk ble gjort digitalt da Norge stengte ned i mars. Forbrukerrådet reagerte også fordi de mente det var brudd på markedsføringsloven. Var ikke det en litt ufin måte å håndtere situasjonen på?

– Jeg tror Sats har kommet frem til en god løsning nå som medlemmene selv kan velge om de vil ha et digitalt medlemskap eller ei. Jeg er ikke så inne i driften lenger, det er Sondre Gravir som styrer dette. Han har for øvrig gjort en fantastisk jobb. Sats må ordne opp i det de eventuelt gjorde galt.

– La Vollvik være i fred

– Ludo-investeringen din i selskapet som Idar Vollvik stablet på bena, og som gikk konkurs, gikk vel ikke så bra? Hvor mye tapte du?

– Nei. Der fikk vi gale opplysninger i forkant. Vi får la Vollvik være i fred. Han har fått nok tyn, mener Maaseide.

– Ellers er vårt største tapsprosjekt satsingen på å bygge opp et sponsor- og eventselskap etter at Sponsor Service gikk konkurs i 2003. Her tapte vi totalt 45 millioner i løpet av en tiårsperiode. Selskapet het World Event, hadde de kommersielle rettighetene for Bislett Games, Sandvolleyballen i Stavanger og Kristiansand og Blinkfestivalen i Sandnes. Både Blinkfestivalen og Bislett Games er solide arrangementer som lever videre den dag i dag. Men dyrt ble det, sier han.

Maaseide ble valgt inn i styret i Norsk Tipping da hele styret ble skiftet ut i 2015. Det er han ute av nå.

Cash, cash, cash

Den tidligere idrettsstjernen toppet milliardærstatusen sin i 2017 da Kapital anslo formuen hans til 1,35 milliarder kroner på listen over Norges 400 rikeste. Han kjører riktignok Porsche Taycan, men har hatt samme Tesla siden 2013 og tar seg ikke råd til å gå til frisøren. Det er Linda som klipper ham med kjøkkensaksen.

– Når skjønte du at du var blitt virkelig rik?

– Jeg ser ikke på meg selv som veldig rik. Jeg har jo mye gjeld også. Det er alltid noe jeg skal ordne opp i. Da jeg prøvde å kjøpe Elixia sammen med Ferd i 2011, sa Johan H. Andresen til meg: “Bjørn, i business er det tre ting som teller: Ikke gå tom for cash, ikke gå tom for cash og ikke gå tom for cash.” Det å ha nok cash er ikke veldig lønnsomt. Jeg tenker nå mer at jeg må ha nok til å kunne backe opp hvis det blir problemer eller byr seg en mulighet.

– Bygger seg opp, går konk.

Maaseide forteller at han ikke tar like stor risiko som før og har fått langt mer respekt for bedrifter som leverer resultater over tid.

– Jeg blir så forbannet når deler av Arbeiderpartiet og spesielt Lysbakken tar det som en selvfølgelighet at man klarer å tjener penger i næringslivet. Noe av det viktigste i Norge de neste årene er at alle har en jobb å gå til. Da får det være greit at ikke alle tjener like mye.

– Hvordan er det å drive business i Stavanger vs. andre byer?

– Det er dynamisk og nesten ikke gamle penger. Folk bygger seg opp, går konk og begynner på nytt i mye større grad enn i Bergen, f.eks. Der er det langt flere gamle familieformuer. Omstillingene historisk i Stavanger har vært enorme.

– Er du redd for å gå konkurs?

– Jeg håper jeg slipper det.

“Finne opp egen idrett”

Maaseide vokste opp i Sandnes med fire søsken. Moren var hjemmeværende og litt lærer, mens faren bygget opp et firma som heter Malthus.

– Jeg var lenge yngst, men så fikk foreldrene mine en attpåklatt.

– Hvordan endte du opp med sandvolleyball? For å bli stjerne i Baywatch med Pamela Anderson?

– Haha, nei. Jan Åge Fjørtoft pleier å si at jeg var så dårlig i alle idretter at jeg måtte finne opp min egen. Da jeg var 15 år, bestemte jeg meg for at jeg ville bli toppidrettsutøver. Jeg drev med fotball, alpint og volleyball, sier han.

I volleyball er det ganske spesifikke oppgaver på banen. Maaseide var en allrounder. Han var volleyballproff i Frankrike, men fikk tips om at College Volleyball i USA var det beste for en 19-åring. På University of California i Los Angeles – UCLA – studerte han økonomi og fikk plass på sandvolleyball-laget. Treneren der hadde holdt på i en mannsalder og var den som hadde tatt flest lag til topps innen alle idretter på universiteter i USA.

– Jeg følte jeg hadde lært nok om økonomi da jeg hadde gått halvparten av studietiden. Treneren sa lykke til og make sure you are surrounded by good people. Det siste er veldig viktig.

– Bjørn er enormt raus

Maaseide begynte å satse profesjonelt sammen med Kvalheim da han kom hjem fra USA. Kvalheim påstår at han ikke klarer å finne på noe negativt å si om Maaseide.

– Bjørn er en man kunne stole på. Han leverte alltid gode kamper og hadde alltid god statistikk etter kampene, sier Kvalheim, som i dag caster til mange TV-produksjoner, deriblant Familiens ære, Mesternes Mester og den nye TV-suksessen “Maskorama” på NRK.

Kvalheim forteller at Maaseide var veldig godt likt av alle, også konkurrenter.

– Bjørn er enormt raus. Han er det snilleste menneske jeg kjenner og enormt dyktig med mennesker, sier Kvalheim.

En viktig kamp mot Brasil i Portugal ble minneverdig på grunn av et nytt vesen.

– Linda var høygravid hjemme. På stillingen 10–10 hadde vi en timeout-pause. Bjørns telefon ringer. Jeg skjønner fort at Linda hadde født Benedicte. Bjørn ble stående og prate med henne en stund. Dommeren, Brasil og publikum syntes det var useriøst at en spiller stod i telefonen midt i en viktig kamp. Bjørn fikk det gule kortet, og tre minutter senere hadde vi tapt 10–15. Vi brydde oss ikke, sier Kvalheim.

Barna skal bare arve cash

Under den digitale konferansen Nordnet Live nylig sa Maaseide at han vil at barna skal arve cash og ikke livsverket hans.

– Når skal barna dine få all cash’en din? Du har vel tenkt å holde på en stund til?

– Ja, jeg håper jo det. Barna må finne sin retning først. Det å arve uten å ha vært ute i krigen med jevnaldrende er ikke sunt. Arve kan være en belastning, særlig hvis det er livsverket til foreldrene sine. Det er bedre å lage noe selv og få cash til å bygge videre på det enn å arve noe andre har laget. Kristina, min eldste datter, har giftet seg og fått noen utfordringer, Benedicte er ferdig bachelor og er butikksjef for en herreforretning, Fredrik går fjerde året på Master-studiet ved BI i Oslo, og Birgitte går på videregående på ToppVolley og bor der. Ingen er der at de skal arve ennå, sier han.

I skvis mellom svigersønn og ex-sponsor

Datteren Kristina er gift med rederarvingen Petter Smedvig Hagland, som var styrtrik. Bryllupet ble holdt på et slott i England og var snakkis etter at det ble delt på Instagram. Smedvig Hagland har surret seg inn i store finansielle problemer med flere av sine selskaper. En av motpartene er investor og Acta-grunnlegger Alfred Ydstebø, som i flere år figurerte på Kapitals liste over Norges 400 rikeste.

– Hvordan har det vært å stå i konflikten mellom din svigersønn og din venn?

– Jeg ble kjent med Alfred på begynnelsen av nittitallet da jeg var en fattig sandvolleyballspiller. Jeg var spillende trener på et lokalt lag. Alfred og Acta var sponsorer. Det passet veldig dårlig å havne i det her med ham, sier han.

Maaseide forteller at han har vært i vanskelige situasjoner i business tidligere, men at det har vært en ekstrabelastning med den familiære tilknytningen.

– Du kan hjelpe til et visst punkt, men folk må stå i det selv. Du kan alltid støtte ved å si at du er glad i vedkommende. Finansdirektøren min sa nylig at han hadde håpet det var slutt på redningsaksjoner nå. Jeg svarte at det er bra at vi kan hjelpe. Det har blitt en løsning hvor både kreditorer og DNB    landet en god og omforent avtale. Jeg er imponert over måten Petter har stått på og bidratt i den siste fasen, sier Maaseide.

– Hun var blitt mye rikere

På Wikipedia står det at Maaseide er tidligere gift ... og at han i 2018 flyttet sammen med sin eks-kone.

– Er dere nå sammen, men skilt?

– Vi gjorde det økonomiske skiftet og trodde vi automatisk ble skilt. Men vi hadde faktisk vært gift hele tiden.

– Det var bare å ta på gifteringene igjen?

– Ja. Vi kjøpte to gifteringer til 45 dollar stykket i Santa Monica da jeg studerte ved UCLA. Linda jobbet med å lage forsterkere til radiosamband. Hun finansierte meg på den tiden, forteller han.

Vi har snakket i to timer, kun avbrutt av to innkommende samtaler Maaseide måtte ta.

– Jeg hadde ikke klart dette uten Linda. Det er humorpoeng der. Linda var mye rikere da vi ble sammen igjen. Hun er deleier og driver Vital Hudklinikk og Cosmedica som produserer og selger Elixir hudkremer. Det er helt utrolig hvor godt disse to selskapene går, særlig Cosmedica. Det omsetter for 50 millioner i Norge og Sverige og har overskudd i 20-millionersklassen.

– Hvordan har du prestert som pappa?

– Uff, nå blir det selvskryt igjen. Dette burde jo noen andre svare på. Jeg tror jeg har vært ganske bra. Jeg har fulgt opp barna når det har vært vanskelige ting og har trent dem i perioder det har passet. Da har jeg alltid hatt andre med meg. Det er mange som går i fellen når de tar treneransvar ved at de ikke tenker på å bygge et team rundt seg. Jeg har hatt testforeldre, reiseansvarlige osv. Hovedansvaret innebærer ofte mindre arbeid hvis man får med et godt team.