Norges beste dealmaker

På vårparten i år hvisket en venn av Collier Kapital i øret at finansnestoren kanskje var på gli. Anledningen var at Collier fylte 70 år og tenkte det var på tide å åpne litt opp. Aldri har undertegnede journalist truffet et intervjuobjekt som til de grader har satt av tid og engasjement til et portrett. Meglernestoren inviterte til to møter for at Kapital skulle få et skikkelig innblikk både i meglerhuset ABG Sundal Collier ASC og i kunstsamlingen hans, de to er uløselig flettet sammen i rådgiverens liv. I tillegg har Collier budt på massiv oppfølging med telefonsamtaler, sms’er og e-poster med spørsmål om noe han skal forberede, innspill og ønsker om “en god weekend”.

Det er mange som har tjent en klekkelig sum på å hjelpe andre til å bli rike. Men svært få har dratt inn så mange honorarkroner og i tillegg hatt teft med egne investeringer og forretning at de selv har fått en plass på listen over Norges 400 rikeste. Én av dem er meglerkongen Jan Petter Collier, en av grunnleggerne av det som i dag er det børsnoterte meglerhuset ABG Sundal Collier, og hvor han fremdeles er største aksjonær.

Mange har opplevd det største formuesfallet sitt noensinne på grunn av corona, men ikke denne mannen. I år kan Collier skilte med en formue på 2,2 milliarder kroner, opp ca. 13 prosent fra i fjor. I samme periode er Oslo Børs ned rundt åtte prosent.

– En svært god forhandler

Kritikkene er panegyriske når det gjelder finansnestoren, og det er ikke ros fra hvem som helst.

– Jan Petter er kunnskapsrik, en svært god forhandler og en fremragende dealmaker, sier investor Stein Erik Hagen, når Kapital tar kontakt for å få noen uttalelser om hvordan Collier er som person og rådgiver fra en som kjenner ham inngående.

– Han har vært selskapenes og familiens fremste rådgiver og involvert i de fleste større transaksjoner vi har foretatt de siste 30 årene. Jeg vil også berømme Jan Petter for det han har bygget opp i ABG Sundal Collier, hans interesse for kunst og flotte kunstsamling, sier Hagen videre.

Hagen vant maktkampen om Orkla   mot investor Christen Sveaas på begynnelsen av 2000-tallet. Den lar vi ligge her, men slipper til Sveaas for en uttalelse om Collier i et nylig møte Kapital hadde med Sveaas om en annen sak:

– Jan Petter er Norges beste dealmaker, slår Sveaas fast.

Hans relasjon til Collier går helt tilbake til da Collier startet Sundal & Co med Dagfinn Sundal i 1984, og Sveaas selv var i støpeskjeen som investor.

– Jan Petter er utrolig kreativ, grundig, arbeidsom, faglig dyktig og evner å se kundens behov – og ikke minst hvor ting passer inn. Det siste er det ikke alle som er like flinke til, sier Sveaas.

I et sjeldent intervju åpner Collier opp om dealer han har vært med på, og hvilke sektorer han er bull på. Han forteller også om kunstsamlingen som teller mer enn tusen verker, og om hvordan han jobber med et kjent, amerikansk museum for å gjøre internasjonale samlere oppmerksomme på nordisk kunst.

– Inspirerende og krevende

– En av Jan Petters virkelig gode egenskaper er at han er inspirerende og krevende på samme tid, forteller hans tidligere corporate finance-makker Arild Engh, som sluttet i meglerhuset for et par år siden, men fremdeles sitter i styret.

Engh var ansvarlig for corporate finance og har dermed vært Colliers sjef. Da Collier fylte 60, gav han nemlig tommelen opp til et forslag om et generasjonsskifte. Knut Brundtland kom inn som konsernsjef, og Collier viet seg igjen til å være rådgiver på full tid, noe han nå har vært i ti år.

– Jeg er den eldste her, men tror jeg fremdeles har mye å bidra med og håper jeg vil merke hvis det endrer seg. Skjønt selvinnsikten svekkes gjerne når man blir eldre, erkjenner Collier, når Kapital treffer ham første gang i meglerhusets lokaler i Vika Atrium.

Collier stiller i blådress og forteller om kunsten på alle veggene. Han har en av de største private kunstsamlingene i Norge.

– Via kunstverdenen har jeg fått flere businesskontakter jeg aldri hadde kommet i kontakt med hvis det ikke var for vår felles plattform kunsten. Rike mennesker har alltid kjøpt den dyreste kunsten. Mange av dem er store i forretningsverdenen. Ta for eksempel Petter Olsens “Skrik”, som ble kjøpt av Leon Black, sier Collier med henvisning til Munch-salget på over 100 millioner dollar i 2012.

Black driver hedgefondet Apollo Global Management og er ifølge det amerikanske tidsskriftet Forbes god for 73 milliarder kroner og verdens 55. rikeste person.

– Bevarer roen og tenker klart

I snart 40 år har Collier tilsynelatende agert etter den svenske og svært innflytelsesrike Wallenberg-familiens motto om “att verka, men inte synas”. Ifølge “word on the street” skal han være den som satt med regnearkene mens andre i meglerhuset dro på kundemiddager. Men blant de innvidde er Collier et kjent navn og høyt skattet for sin evne til å lande komplekse problemstillinger. På merittlisten står restrukturering av Storebrand   som ble satt under administrasjon på begynnelsen av nittitallet, fisjonen av Yara   fra Norsk Hydro   et tiår senere og i våres deltagelse i restrukturering av flyselskapet Norwegian   . Han er en av dem som har holdt på lengst i finansbransjen i Norge.

Engh gir et innblikk i hvordan Collier jobber:

– Jan Petter er god til å bevare roen og evnen til å tenke klart i situasjoner med høyt stressnivå og liten tid. Da får han på plass løsninger som lander 80 prosent av utfordringene, mener Engh.

Stein Erik Hagen forteller  til Kapital at Collier har et imponerende nettverk og får ting til å skje.

Bare det siste halve året har ABG-teamet fått videokonferanseselskapet Pexip   på børs, hatt salget av Veidekke Eiendom til nesten ni milliarder kroner og nylig fått dealen som en av tre aktører med å plassere en eierpost i Visma, en transaksjon med enterprise value på hele 110 milliarder kroner.

Sønnen holder i det private

Det er ikke bare dealer for andre Collier har lykkes med. Salg, tilbakekjøp og siden børsnotering av meglerhuset kombinert med dyktig forvaltning av gevinster og honorarkroner har gjort ham styrtrik.

For å unngå interessekonflikter har Collier gjort en grundig jobb og etablert investeringsselskapet Sanden, som sønnen Petter (37) holder i. Det er i dette selskapet at eierposten på over åtte prosent i børsnoterte ABG Sundal Collier ligger. 2019-tallene i Sanden ble all-time high først og fremst på grunn av supertreff med quiz- og læringsselskapet Kahoot! KAHOOT_ME.

Investeringene styres etter tre prinsipper: Gå for langsiktige kvalitetsselskaper, ikke sikre valuta og ikke ta opp lån, hvorav det siste rangeres som det viktigste av Collier.

– Er det fordi du har sett hvor ille det kan gå?

– Jeg har sett mye. Det har vært finanskriser som har vært vanskelige både for kunder og for oss. Men de har ikke vært vanskeligere enn at vi har klart å løse det på et vis. Det har lite for seg å dvele ved fortiden. Man må lære av sine feil og gå videre. Det gjør vi når vi mister et oppdrag også. Da spør vi oss: Kunne vi ha laget et bedre produkt? Eller priset oss annerledes?

– Hva vipper deg av pinnen?

– Som rådgiver blir man ganske rasjonell. Jeg kan nok være mer irritert inni meg enn det som synes utenpå.

Sterkt konkurranseinstinkt

Engh røper at Collier har et meget sterkt konkurranseinstinkt.

– Styrken til ABG Sundal Collier nå er lagspillet, sier Collier om de omtrent 300 ansatte som omsatte for 1,4 milliarder kroner i fjor. – Selv de flinkeste er gode lagspillere. Før var ABG mer et superstjerne-opplegg, vedgår Collier, som selv har drevet med ulike idretter, men uten særlig hell.

På veien har meglerhuset vært en skole for en rekke mennesker med stor suksess siden. Sundt-familiens sjefrådgiver Leiv Askvig var med fra starten av. 

Pareto-gründer Svein Støle har også plukket med seg lærdom hos Collier før han startet sitt meglerhus, et milliardeventyr, og som har sendt Støle langt forbi sin læremester hva formue angår. Arne Fredly tråkket også sine siste arbeidsår hos ABG som aksjemegler og er nå på Kapitals rikeliste.

– Arne var en supermegler som har blitt en av Norges beste investorer. Skiftet fra megler til investor er det ikke så mange som klarer på en god måte, mener Collier.

Passe karakterer

Om et års tid flytter de til highend-konseptet VIA i det som var House of Oslo rett ved det nye Nasjonalmuseet. 

Collier tror det er bra med litt forandring og ikke minst å kunne tilby de unge toppmoderne lokaler for å tiltrekke seg de råeste talentene.

– De er jo fremtiden, mens jeg er på mange måter fortiden. Det gir meg mye å jobbe med smarte, unge mennesker hver eneste dag, sier nestoren.

Tips til unge jobbsøkere som drømmer om bonuskroner i meglerhuset, er at Collier har en forkjærlighet for matematikere som kan modellere, gjerne fra NTNU i Trondheim.

Selv er han utdannet siviløkonom fra Fribourg i Sveits, “en fantastisk tid og beliggenhet med skikjøring og Europa for sine føtter”. Collier ville studere økonomi i utlandet, men det hører med til historien at karakterene var så som så, og at han uansett ikke ville ha kommet inn på NHH i Bergen.

Selfmade

Collier vokste opp med en eldre søster på Vinderen i Oslo. Etternavnet er engelsk, men det er mange generasjoner siden de første Collier’ne kom til Norge. Vennekretsen hans er stort sett fra oppveksten og de tidlige voksenårene.

– Jeg hadde en helt normal oppvekst i min tid, sier han.

Selv om riksmålet og manerene er intakt og vel så det, var ikke Collier født med sølvskje i munnen.

– Jeg har startet på helt bar bakke med studielån. Siden jeg hele tiden måtte låne penger, måtte jeg også tjene penger. Jeg hadde sommerjobber i Andresens Bank og fikk jobbtilbud. Det var ikke spørsmål om jeg skulle få jobb, men når jeg kunne starte. Det gikk ganske bra. Jeg var med gjennom fusjonen med Kreditkassen, ble banksjef i Rogalandsbanken og sjef i Tennant. Det var da Dagfinn var i Vestnes og jeg i Tennant at vi bestemte oss for å etablere butikk sammen.

Passerte et punkt

De to jobbet sammen i ti år og både solgte og kjøpte tilbake meglerhuset på få år. Etter det første salget midt under jappetiden i 1987 skjedde det noe med Collier og hans forhold til egen formue. Han passert et nivå hvor penger ikke betydde like mye lenger. Megleren følte han kunne gjøre det han ville og mener det skjer med de fleste.

– Det handler om frihetsgrader, hvilke ønsker man har og hvordan man bruker dem.

– Hva solgte dere for?

– Det har jeg aldri kommentert og kommer ikke til å gjøre det nå heller, sier han.

I 1994 bestemte Sundal seg for å slutte i meglerhuset.

– Hvilken kontakt har dere i dag?

– Vi treffes sjelden, sier han.

Siden har svenske ABG Securities blitt fusjonert inn i meglerhuset. Selskapet ble dermed nordisk med distribusjonshuber i Frankfurt, London, Singapore og New York.

– Er du en annen type rådgiver og megler i dag enn i begynnelsen? Det snakkes om at du var veldig rå og tøff tidligere?

– Det var helt andre arbeidsforhold da vi startet opp. Vi hadde dårlig tid og var langt færre ansatte. Jeg var bare 34 år. Man utvikler seg jo. Dessuten har jeg blitt eldre.

– Alt er mitt

Colliers private kunst henger overalt på kontorene.

– Mange tror at dette er ABGs kunst, men alt er mitt. ABG og jeg støtter ulike kunstsponseprogrammer, som foto på Henie Onstad. Da er det ABG som får profileringen. Jeg er kjempeheldig som har all denne plassen å kunne henge opp kunst på. Uten ABG hadde jeg ikke kunnet bygge opp denne samlingen, sier han.

I dag er Collier styremedlem, i tillegg til at han er partner i Investment Banking-avdelingen. Svenske Jonas Ström leder nå meglerhuset.

– Vi er rigget for at meglerhuset består selv om nøkkelpersoner går. Nå er vi uansett så mange at det ikke er like sårbart som før, sier han.

I flere år har corporate finance-delen vokst, mens aksjemeglerbiten relativt sett har blitt bygget ned som følge av skrell i kurtasjen. Da de startet opp, var det lovfestet at kurtasjen skulle være minst 0,75 prosent. Fremover er Stockholm definert som det største vekstområdet i selskapet.

Måtte droppe jakt og St. Tropez

Andre gang vi treffes er i begynnelsen av september. Nå er vi på Colliers “kunstkontor”. To stenkast fra Slottet leier han nemlig en del av lokalene til Galleri Riis. Han har hatt et forhold til galleriet siden åttitallet.

Collier er solbrun etter en sommer på Hvasser og har feiret 70-årsdag med familielunsj. Huset like ved St. Tropez i Frankrike har han ikke besøkt siden i fjor, ei heller trøffelrestauranten i Lorgues. En jakttur i Sverige røk fordi området var rødt. Nå blir det rypejakt med familien og datterens hund i et jaktterreng han leier på Hardangervidda.

Siden forrige møte har kursen i meglerhuset lagt på seg 15 prosent. Oslo Børs har steget knappe fem prosent, og USA-børsene går så det griner.

Collier har som vanlig brukt mye tid på å tenke, diskutere, tvile og ta noen beslutninger om hva de skal råde kundene til å gjøre. Hva skjer når verden blir “friskmeldt”? Hvilke varige endringer vil da komme?

– Vi prøver å tilpasse oss verden og hjelpe til med å finne ut hvordan man strukturerer seg i gode og i dårlige tider. Corona vil endre adferden vår permanent. Vi kommer til å reise mindre og bli mer digitale, tror Collier, som har tro på teknologi og helse og på sikt: fritidssektoren.

– Vi blir alle eldre, får mer tid, men må også holde oss i form.

– Verden vokser fortsatt

Han påpeker at det er en “disconnect” mellom finans- og realøkonomien nå.

– Det er også nullrente. Folk er veldig opptatt av å ha et sted å plassere pengene sine. Da blir det fort at man kjøper aksjer. Børsene går opp fordi de gode selskapene blir bedre priset og motsatt, de dårlige blir veldig lite verdt. Aksjer i de langsiktige, virkelig gode selskapene, er en vinnende reise uansett. Det er mye global usikkerhet, men verden vokser fortsatt. Det er det viktig å huske på.

– Hva tenker du om presidentvalget i USA, og hvordan ulike utfall vil påvirke aksjemarkedet?

– Hvis Joe Biden blir valgt, vil han også være ganske opptatt av å gjøre konstruktive ting for amerikansk økonomi og støtte Wall Street. Han vil være en mer stabiliserende president internasjonalt. Rentemarkedet er som det er. USA må gjøre noe med ulikheten mellom mennesker og få folk i arbeid.

Eget “kunstkontor”

I det som en gang var en leilighet, har Collier nå lager, kunstbøker og tar gjerne samtaler med kunstnere han kjøper kunst av.

– Det er kjempehyggelig. Det blir andre diskusjoner.

– Har du kosestunder med kunsten her?

– Nei, men jeg samler stort sett på abstrakt kunst og liker at jeg kan se og oppdage forskjellige motiver hver gang, både når jeg er her, hjemme og på kontoret.

I motsetning til mange andre velbeslåtte som har store kunstsamlinger, og egne eksperter ansatt i ulike stillingsbrøker, gjør Collier det meste selv. Han har plukket ut bilder til årsrapporter og bestemt hvilke verker som skal henge hvor på meglerhusets syv kontorer. Men han får noe hjelp av Kristin Bråthen og Espen Ryvarden, som eier Galleri Riis.

– Jan Petter har et energisk og “hands-on” engasjement som kunstsamler, med stor lojalitet til de kunstnerne han har interessert seg for. Samlingen speiler derfor et sterkt og personlig forhold til kunstverkene, sier de to.

Går i dybden

Nå har Galleri Riis en utstilling med Olav Christopher Jenssen. Collier sier det er mulig han har kjøpt noen av bildene når han viser oss rundt i galleriet rett før stengetid.

– Jenssen, finske Paul Osipow og danske Per Kirkeby er kanskje de tre mest sentrale kunstnerne i samlingen min, sier Collier.

Han har kjøpt kunst av over 70 kunstnere. Det er en kombinasjon av verker laget av nordiske og globale kunstnere innenfor teknikkene maleri, foto, trykk og skulpturer. På gulvet står et maleri av Ida Ekblad som Collier kjøpte på auksjon hos Blomqvist før sommeren for 205.000 kroner og ifølge ham selv var et kupp.

– Hva kan jeg by deg, vann, øl eller kanskje vin? spør Collier idet klokken nærmer seg 17.

Familien eier en tredjedel i vinimportfirmaet Palmer, og Collier har fått smaken på italienske viner.

– De ypperste hvitvinene fra Burgund i Frankrike er “by far” de beste, men de har blitt altfor dyre. Det samme gjelder for de beste rødvinene fra Bordeaux.

Nordisk kunst i USA

Det var i lokalene til Galleri Riis at han traff på Janne Sirén, nøkkelpersonen i det som kan løfte interessen for nordiske kunstnere. Finnen er sjef for Albright-Knox Art Museum i Buffalo i delstaten New York. Collier spurte hva Sirén gjorde i Norge. Finnen fortalte at museet hadde en plan om å satse på nordisk kunst og permanent vise det frem.

– Det var som en drøm å høre det, sier Collier.

Nordisk samtidskunst omsettes til langt lavere prisnivåer enn mye sammenlignbar kunst. For å få opp prisene trengs det utstillinger på anerkjente museer. Albright-Knox har en rå samling og er et av museene i USA som låner ut mest kunst. Nå skal det bygges en ny fløy på det over 100 år gamle museet i Buffalo. 

Da trengs det penger. 

Collier er en av dem som både sponser og får inn sponsorer. Størrelsen på beløpet er ikke bestemt, men det er et poeng at det er mange bidragsytere, og kanskje får man navnet sitt på en vegg. I inngangspartiet til New Aspen Art Museum, som ligger på det kjente skistedet i Colorado, er eksempelvis navn og beløp gravert inn toppet med “fra ti millioner dollar og oppover”.

– Tar du kontakt med Sotheby’s eller Christie’s for å høre om de vil selge et nordisk bilde i det internasjonale markedet, sier de oftest nei. Ikke fordi det er dårlig, men fordi det ikke er kjent internasjonalt. Hvis man får vist frem nordisk kunst i Amerika, vil det få et slags godkjentstempel som igjen vil påvirke prisnivået, forklarer han.

Collier sier han håper dette vil ri på bølgen av mye annet nordisk som har tatt steget opp i verdensklasse: forfattere, musikk, idrettsutøvere og ikke minst mat.

– Noen vil kanskje tenke at du gjør dette for å få opp verdien på din egen samling?

– Jeg gjør dette for at nordiske kunstnere skal få den plassen de fortjener. Det er klart at noen av mine kunstnere vil nyte godt av dette. Skal du hjelpe museer, gallerier og kunstnere, må du gjøre dem kjent utenfor Norge.

– Positivt for oss alle

– Jeg har blitt bedt om å spørre deg som kjenner så mange rike mennesker om “hvordan de rike er”?

– Det var et underlig spørsmål. Jeg har bare positive erfaringer med kunder og andre jeg kjenner. De er hyggelige. Veldig mange rike i Norge og utlandet har fremtredende posisjoner og er engasjert i ting som er positive for oss alle. Det Fredriksen-familien eksempelvis gjør med kunst og den avtalen de har inngått med Nasjonalmuseet er veldig positivt, mener Collier.

Collier presiserer at han kjøper samtidskunst fordi han vil støtte kunstnere direkte økonomisk.

– Jeg kjøper kunst fordi jeg liker det, ikke fordi jeg skal selge.

– Hvor mye er samlingen din verdt?

– Det er vanskelig å si. Verdien av et bilde er veldig avhengig av hvem som ser på det, mener Collier.

Kapital kan tilføye at det er lite norsk og nordisk samtidskunst som selges for over en halv million kroner og nesten ingenting for over en million kroner. Men Collier har også noe amerikansk kunst, blant annet av de to popkunstnerne Andy Warhol og Roy Lichtenstein, hvis kunst omsettes for helt andre priser. Men det er store sprik fra de billigste til de dyreste kunstverkene som går for opptil 850 millioner kroner på auksjon.

– På ett eller annet tidspunkt må jeg bestemme meg for hva jeg skal gjøre med samlingen min. Kanskje gir jeg den bort eller donere deler av den? Jeg ønsker ikke at kunsten skal på lager.

På kjøkkenet med sin kone

Utover å jobbe og drive med kunst går Collier mye, til og fra jobb og møter.

– Det er en fin måte å holde seg i form på, se byen og snakke i telefon, sier han.

Ellers er han meget familiekjær og tilbringer mye tid på kjøkkenet med sin kone. Der lager de mat, prater, hører på musikk eller ser på nyheter, kanskje med et glass vin.

– Er du flink til å lage mat?

– Jeg er flink til å handle gode råvarer. Vi spiser mer og mer fisk og grønnsaker og har trappet ned på mengden rødt kjøtt, sier Collier, stopper opp litt før han fortsetter:

– Det er familie og venner som er det aller viktigste i livet. Når jeg tenker tilbake, tenker jeg at jeg har vært kjempeheldig. Det dummeste jeg har gjort er kanskje at jeg har vært for mye på kontoret.