– En god del har gjort dette allerede, men det er mange som kommer nå. Dette er ikke bare folk på 60 pluss, det kan like gjerne være 45-åringer som har bygget seg store verdier, og som ikke synes det høres så gøy ut å få kanskje 20–30 prosent arveavgift på barna en gang i fremtiden, forklarer advokaten.
Det er nå det skjer: Johan K. Engelschiøn, partner og advokat i RSM Advokatfirma, råder kundene til å ta grep nå, for om et år kan arveavgiften være tilbake. Foto: RSM
Høyt bunnfradrag
Arbeiderpartiet kan bli avhengig av støtte fra SV og Rødt, i tillegg til Sp, for å danne ny regjering, med Sp og SV som sannsynlige regjeringspartnere, og Rødt som mulig støtteparti. De to sistnevnte partiene fremmet senest i slutten av januar et forslag om arveavgift. Forslaget, som Ap stemte imot, lød:
“Stortinget ber regjeringen utrede hvordan en progressiv arveskatt med høyt bunnfradrag kan utformes.”
SV skal ha vurdert bunnfradrag fra fem til 50 millioner kroner. Rødt vil ha bunnfradrag på fem millioner og progressiv sats på opp til 25 prosent på verdier over 100 millioner kroner, ifølge sitt program.
Med et høyt bunnfradrag må nødvendigvis avgiftssatsene settes ganske høyt dersom opplegget skal gi inntekter som gir mening. Avgiften på ti prosent for barn utover fribeløpet på 800.000 kroner, da den sist ble fjernet, gav snaut to milliarder til statskassen.
Dermed ble det netto tap for fellesskapet etter kostnadene ved å drive inn pengene. Ap skriver på sine nettsider at avgiften ble “oppfattet som urimelig av vanlige folk”.
Det var et fribeløp for arv og gaver på 470.000 kroner. Utover dette ble det ilagt en arveavgift på 6 prosent av arv og gaver opp til 800.000, og deretter 10 prosent arveavgift av all arv og gaver til barn utover 800.000. Arv og gaver til andre enn barn medførte en arveavgift på henholdsvis 8 prosent og 15 prosent av avgiftsgrunnlaget innen de samme intervallene. Arveavgiftsgrunnlaget var som hovedregel markedsverdien av arv eller gave bortsett fra aksjer i unoterte aksjeselskaper hvor skattemessig formuesverdi ble lagt til grunn.
Ap på gli?
Ap vurderte å gå til valg på å gjeninnføre arveavgift før forrige stortingsvalg, men droppet det. Denne gangen har Ap, så langt, valgt å kjøre frem formuesskatten som sitt fordelingspolitiske skattegrep. Nestleder Hadia Tajik har samtidig holdt døren på gløtt for arveavgift:
– Arbeiderpartiet har vært tydelige på at hvis vi skal støtte en arveavgift, så må det være en klar modell som gir forutsigbarhet for vanlige folk, uttalte hun til Dagbladet som svar på kritikk fra SV for å ha stemt imot det nevnte forslaget.
Thomas Piketty, den franske økonomen som Ap trekker frem i sin argumentasjon for økt formuesskatt i forslaget til partiprogram, mente i 2014 at det var et stort feilgrep av Norge å skrote arveavgiften.
Programprosessen i Ap vil pågå frem mot våren.
Sveinung Rotevatn i Venstres programkomité la i oktober frem førsteutkastet til nytt partiprogram, hvor det bl.a. foreslås å gjeninnføre arveavgift. Rotevatn ser for seg en modell med et høyt bunnfradrag.
Dersom Venstre går inn for dette i sitt endelige program, vil minst tre partier gå til valg på en gjeninnføring.
Potensiell finansminister: Det er skjerpet formuesskatt som står øverst på ønskelisten for finanspolitisk talsperson Hadia Tajik i Ap, men arveavgift er trolig ikke tatt av menyen i mulige regjeringsforhandlinger om et år. Foto: NTB
Progressive satser
Før 2014 brukte man skattemessige ligningsverdier. Det gjorde at mange fikk gjennomført generasjonsskifter uten veldig stor arveavgift.
– Man nok må regne med at en gjeninnføring vil innebære progressive satser og på et verdsettelsesgrunnlag som har økt betraktelig siden sist, sier Engelschiøn.
Man nok må regne med at en gjeninnføring vil innebære progressive satser og på et verdsettelsesgrunnlag som har økt betraktelig siden sist. Johan K.. Engelschiøn, advokat i RSM
Ligningsverdiene begynner å nærme seg virkelige verdier for flere typer aktiva. Det blir bl.a. mye dyrere å overføre ikke-børsnoterte aksjer hvis man innfører det samme regimet igjen, fordi verdsettelsen særlig for næringseiendom har blitt mye høyere i selskapene, forklarer han.
– I det gamle regimet var ikke satsene progressive, men høyere jo fjernere slektninger du gav det til. Men det er ikke noe i veien for å innføre en progressiv sats. På bolig har de lagt inn en ekstra sats på formuesskatten over 15 millioner kroner. Det samme tankegodset kan komme her, sier Engelschiøn. Dette blir nok sett i sammenheng med hvor stort bunnfradrag som fastsettes, tror advokaten.
Her er fem av de mest aktuelle grepene i forbindelse med et generasjonsskifte det neste året:
1. Sørg for å dokumentere alt
De som gjennomfører generasjonsskiftet før valget neste år, må passe på å få transaksjoner registrert og dokumentert i aksjeeierbøker og selskapsprotokoller.
– Overføring av hytter går som regel i grunnboken, bruksretter osv. tinglyses oftest; der har du en offentlig dokumentasjon i seg selv. Det du gjør nå på vårparten kommer ikke inn i skattemeldingen før året etter, så de som gjennomfører ting neste år må passe på at det er dokumentert godt nok, sier Engelschiøn.
2. Bruk flere aksjeklasser
En vanlig måte for bedriftseiere å gjennomføre et generasjonsskifte på er å overføre eierandeler, men ikke kontrollen. Man deler da ofte aksjekapitalen inn i A- og B-aksjer. Foreldregenerasjonen beholder A-aksjer som f.eks. har en eierandel på ti prosent, men beholder over 50 prosent av stemmene og kan da bestemme styre og daglig ledelse. I tillegg har A-aksjene en utbyttepreferanse så de kan få en større andel av utbyttet enn eierandelen på ti prosent.
Skattemessig formuesverdi har i utgangspunktet ikke tatt noe hensyn til om det var forskjellige stemmeretter eller utbytterettigheter på aksjene.
– Er det mulig å se for seg skatteregler som tar hensyn til særrettigheter?
– Da må de i så fall gjøre grundig lovarbeid og finne ut hvordan det skal verdsettes. Hvis du skal verdsette en hel bedrift, kanskje et stort familieeid konsern, bare fordi en mindre aksjepost skifter gjennom arv, så blir det ganske dramatisk, sier Engelschiøn.
Han skisserer også en løsning for generasjonsskifte, der særrettighetene for A-aksjer bortfaller når eldste generasjon faller bort, slik at de aksjene som faktisk overføres, bare har disse rettighetene så lenge foreldregenerasjonen er i live.
– Det sitter endel som må ta en ny titt på gjennomførte generasjonsskifter?
– Det er riktig, det kan være folk som har gjort det før 2014, og som sitter med stemmerettsløse og utbytterettsløse aksjer, noe de absolutt bør justere på. Men også de som har A- og B-aksjer, som burde kunne stå seg etter systemet sånn som det var, bør følge med og se hvis det kommer noe annet enn det som gjaldt i 2014 i lovarbeidet nå.
3. Behold en begrenset bruksrett
Etter det gamle regimet ble f.eks. ikke en fritidseiendom med full bruksrett ansett som en reell overføring.
– Foreldrene kan beholde en bruksrett til tre–fire uker, typisk for sommerstedet, om sommeren pluss et par helger, og så har barna det resten av året. Da er man i hvert fall sikret en rettslig tilgang, og det gjør jo også at stedet ikke blir så veldig salgbart, sier Engelschiøn.
4. Behold all kontroll og mye utbytte
– Og hvis man skal beholde kontrollen i en virksomhet, er det nok å beholde ti prosent i A-aksjer?
– Ja, samtidig som du har en vektet stemmerett slik at A-aksjene har over 50 prosent av stemmene.
– Men B-aksjene må ha rett til utbytte?
– De må ha en gitt utbytterett. Det kan også være en anledning til å skjevdele og ta mer på A-aksjene enn de eksempelvis ti prosentene, men A-aksjene kan ikke ta alt.
En mulighet er også å legge barnas B-aksjer i egne holdingselskaper, der foreldrene sitter med f.eks. 1 A-aksje.
– Da kan man i realiteten sørge for at foreldregenerasjonen styrer fullt ut, og det utbytte som kommer ut til barna, blir liggende i deres selskaper og benyttes ikke til privat forbruk uten at foreldregenerasjonen er inne i bildet.
Det må først gjøres generalforsamlingsvedtak i selskapene som innfører aksjeklasser.
– Så må man overføre B-aksjene i et gavebrev, og selvfølgelig passe på de vanlige tingene, med særeie og noen andre forhold som er vanlig ved arveoverføring av verdier, sier Engelschiøn.
5. Få oversikt over skatteposisjoner
Noe av det aller første man bør gjøre før man lager en plan for et generasjonsskifte med aksjer, er å analysere hva slags skatteposisjoner foreldrene har på de aksjene de har i dag.
Dette for både å ha en formening om hvem som skal sitte igjen med skatteposisjonene og hvordan man sørger for å ivareta dem på best mulig måte, forklarer RSM-advokaten.
Dersom foreldrene har veldig høy inngangsverdi, eller høy innbetalt kapital, som gjør at de kan ta ut mye utbytte skattefritt i første omgang, må man passe på å bevare de postene.
– Man må være bevisst på hvilke aksjer man gjør om til B-aksjer og hvilke man sitter igjen med som A-aksjer. Det finnes også endel som har negative skatteposisjoner som i utgangspunktet videreføres til neste generasjon, som man likevel har visse muligheter til å få redusert eller fjernet, avslutter han.
