– Vil ikke være et “one drug wonder”

Allerede i 13-årsalderen fanget fagområdet molekylærbiologi Engsigs interesse, og gjennom tidsskriftet Illustrert Vitenskap fikk dansken for første gang lære om det som den gang ble kalt “genspleising”.

– Det var en helt ny og utrolig fascinerende teknologi. Det var de helt tidlige dagene av bioteknologi, forteller en engasjert Engsig på telefon fra København, hvor han bor og for tiden er “coronafast” med sin kone og tre døtre.

Det skulle bli startskuddet for hans lidenskap for faget, og reise i bioteknologiens verden, mot jobben som sjef i Vaccibody vacc, vaksineselskapet som er verdsatt til nesten 17 milliarder kroner på Oslo Børs.

– Typisk generalist

– Det gikk noen år fra jeg hørte om genspleising til jeg begynte å studere. Da hadde jeg fått bedre forståelse av hva det innebar, minnes Engsig.

Han trodde nemlig at man måtte være lege for å jobbe innen bioteknologi, og hadde egentlig kommet inn på legestudiet i Odense før han i siste øyeblikk hoppet over på ingeniørstudiet innen biokjemi på Danmarks Tekniske Universitet.

– Det gjorde jeg fordi man kunne velge fra flere hundre forskjellige fag der, og sette dem sammen helt fritt. Det er noe som har preget min reise. Det er en rød tråd i min karriere å konstant prøve nye ting. Jeg er en typisk generalist, og har aldri spesialisert meg på ett bestemt fagområde, sier han.

Tidligere aksjeanalytiker

Engsig startet karrieren tilbake i 1998 i et bioteknologiselskap som forsket innen osteoporose. Det var hans første erfaring innen det som kalles tidligfase-forskning innen legemidler.

– Jeg var splittet mellom å være med i det og senfase-utvikling av legemidler, samtidig som jeg var fascinert av den kommersielle og finansielle delen av bransjen. Jeg tok derfor spranget til investeringsbransjen og ble aksjeanalytiker innen farma. Det var en voldsomt interessant jobb, men jeg så ikke for meg å være i den bransjen lenge, sier Engsig, som også har studert ved Copenhagen Business School.

Han savnet å arbeide med egne prosjekter, og være med på å utvikle noe. Han gikk derfor til Nycomed, hvor han ble prosjektleder på senfase-utviklingsprosjekter.

– Det er en typisk generalistjobb, fordi man ikke fordyper seg for mye i ett fagområde innen legemidler, men sitter med et overordnet overblikk på tvers av alle fagområdene. Den prosjekttilnærmingen er nok en annen grunnstøtte i min karriere. Mange av mine jobber har hatt en prosjekttilnærming hvor det er noe som skal bygges opp eller fikses, sier 48-åringen.

Teknologi til pandemi

Det gjelder også for Vaccibody, selskapet som ble etablert av Agnete Fredriksen, Bjarne Bogen og Inger Sandlie i 2007, og som utvikler DNA-baserte persontilpassede vaksiner rettet mot å behandle og forebygge kreft og smittsomme sykdommer. Vaksinene skreddersys for hver spesifikk sykdom eller virus, og teknologien kan også benyttes for å bekjempe coronaviruset og fremtidige pandemier. Gründer Agnete Fredriksen mottok nylig Forskningsrådets innovasjonspris for dette bruksområdet.

– Vi er helt overbevist om at teknologien er helt perfekt egnet til pandemier i fremtiden, sier Engsig.

Og det er ingen tvil om at coronapandemien har satt fart i vaksineutviklingen på verdensbasis.

– De forholdene vi har sett under pandemien, har slått alle verdensrekorder med hensyn til både hvor kjapt du får begynt på kliniske forsøk, og hvor kjapt du kan søke om godkjennelse hos myndigheter, sier Engsig.

Raskere vaksineutvikling

Han tror både bransje og myndigheter er enige om at det tradisjonelle løpet for vaksineutvikling både er for langsomt og for kostbart.

– Den gamle måten å utvikle vaksiner på tar i gjennomsnitt ti år fra man oppdager et patogen til man har den første vaksinen. DNA-teknologien gjør at man kan gjøre det langt raskere i dag enn vi kunne den gang, sier Engsig.

– Tror du den hurtige vaksineutviklingen vi har sett under pandemien kan overføres til utvikling av andre typer vaksiner?

– Nei, ikke direkte, tror jeg. Det aller viktigste for de nasjonale helsemyndigheter er at pasientens sikkerhet ivaretas, og da tar man lite risiko. Det er kun i en ekstrem situasjon som denne pandemien at man overhodet er villig til å diskutere dette. Jeg tror vi fortsatt vil se at myndigheter vil prioritere pasientenes sikkerhet. Men det er en åpenhet for å tenke smartere, og det har vi også sett før pandemien, sier Engsig.

Kule på børs

For selv om han er forholdsvis fersk i sjefsstolen i Vaccibody, har han jobbet tett på vaksineselskapet i flere år. Han begynte å jobbe med Vaccibody for første gang i februar 2017, gjennom sin rolle som Head of Drug Development Counselling i legemiddelselskapet Klifo i Danmark.

– Vi støttet Vaccibody med deres legemiddel-utviklingsstrategi. Så jeg kjente folkene og teknologien godt da jeg tok steget inn i lederjobben i fjor.

Og det har skjedd endel for Vaccibody siden Engsig tok over roret. I oktober i år inngikk selskapet blant annet Norges største lisensavtale innen bioteknologi noensinne sammen med Genentech, samt ble notert på Merkur Market.

– Er fagmiljøet på Oslo Børs stort nok?

– Det er et godt spørsmål. Den store forskjellen i Norge og Danmark er antallet bioteknologi- og farmasiselskaper. Den samlede mengden selskaper og mennesker ansatt i biotek-bransjen er selvsagt mindre i Oslo, men jeg synes at det til dels oppveies av noen utrolig entusiastiske og dyktige investorer som er villige til å investere og hjelpe selskapene på vei fra et tidlig stadium. Det synes jeg er unikt for Oslo. Det har jeg ikke sett mange steder.

Eventyrlyst i norsk børskultur

– Tror du det ligger i den norske kulturen?

– Jeg tror til dels det er noe som ligger i kulturen. Det er en eventyrlyst i den norske kulturen som kommer til uttrykk i dette. Hvor man virkelig har lyst til å bryte nye grenser og tør å investere i det. I Danmark vil det typisk være større, såkalte institusjonelle investorer, eller venture-kapitalister, men i Norge er det i høyere grad familier og private investorer.

Engsig tror mye av grunnen til selskapets høye prising er folks tro på teknologien, men han utelukker ikke at det også har betydd en del for dem at selskaper som Moderna og Biontech har banet vei og vist potensialet ved å sitte på en vaksine-teknologiplattform.

– Vi blir hyppig sammenlignet med disse. Deres suksess kombinert med de kliniske dataene vi annonserte i 2019, samt avtalen vi annonserte i oktober, gjør at folk virkelig har fått øynene opp for selskapets potensial, sier han.

For bare et år siden var Vaccibody 100 prosent fokusert på utvikling av kreftvaksiner. Men i april i år annonserte selskapet at de nå også fokuserer på infeksjonssykdommer. Selskapet kjører allerede eksperimenter på infeksjonssykdommer, og kommer til å annonsere sin offentlige strategi på det nye fokusområdet før nyttår.

– Den førende vaksine-teknologiplattformen i verden

– Hva er det neste for Vaccibody?

– Det er å bygge den førende vaksine-teknologiplattformen i verden. Det er vårt altoverskuende mål. Vi skal utvikle medisin og gjøre en forskjell for pasienter, leger og samfunnet, sier toppsjefen.

Et av selskapets uttalte fokusområder er nettopp å finne ut hvilke ulike områder de kan anvende teknologiplattformen sin på.

– Dere har ikke et uttalt tidsperspektiv på dette?

– Vi forsøker å ikke være altfor konkrete, fordi det er mange usikre ting på veien, og det er til dels avhengig av resultater vi får, og det avhenger mange ganger av hvordan verden ser ut når vi kommer frem. Men vi konstaterer bare at holdningen hos myndighetene er at det er en stigende åpenhet om samarbeid, og det har vært oppløftende å se, sier Engsig.

Han forteller at hans viktigste oppgave fremover blir å ta Vaccibody inn i neste fase – fra å være en liten oppstartsbedrift til å bli “en profesjonell og effektiv forsknings- og utviklingsmaskin som generer nye og innovative ideer”.

Leder ved å stille spørsmål

Og med denne oppgaven er Engsig allerede på vei. Fra september i fjor og frem til i dag har antall ansatte i selskapet fordoblet seg fra 25 til 50 personer.

– Mitt bud er at vi skal doble igjen det neste året. Det er en ambisiøs strategi som krever at vi driver topp profesjonelt og får de beste av de beste ombord.

Engsig sier han legger stor vekt på å jobbe med folk som er kompetente og fokuserte i arbeidet sitt, men som samtidig kan ha det litt moro på jobb.

– Jeg kan godt gå fra å være veldig seriøs det ene øyeblikket til det helt motsatte i det andre. Vi bruker jo langt over halvparten av vår våkne tid på jobb, så det skal være gøy, sier han.

– Hvor viktig er riktig fagbakgrunn for å kunne lede et selskap som dette?

– Jeg tror ikke det er avgjørende. Man skal som leder ha en nysgjerrighet, og så skal man være skapt for å stille de riktige spørsmålene. Hvis du er god til å bringe de rette folkene sammen, behøver du ikke særlig mye faglig innsikt selv for å kunne lede. Min karriere er basert på at jeg har arbeidet litt med mange ulike fagområder, og ikke fordypet meg i ett område. Derfor er jeg en generalist av natur. Min lederstil går mye ut på å stille spørsmål.

Viktig med gode mentorer

Engsig skal også ha lært mye om ledelse fra sine tidligere sjefer, og noen har han beholdt som sparringpartnere den dag i dag.

– Jeg er god til å finne folk jeg kan lære av. Det har vært viktig for meg hele veien, sier Engsig.

Den kanskje viktigste mentoren hans er nordmann og lege Fredrik Bendiksen, som han jobbet sammen med i Nycomed.

– Gjennom de fire årene han var sjefen min gjorde han ikke stort annet enn å prøve å utvikle meg. Det er inspirerende at man kan bygge en ledelseskultur 100 prosent  på positiv feedback. Jeg streber etter å fokusere på å få det beste ut av folk. Jeg sier ikke at jeg alltid har suksess med det, men jeg streber etter det, sier Engsig.

– Innovasjon er nøkkelen til suksess

Han synes også sjefen i biotekselskapet Genmab i Danmark, nederlenderen Jan van de Winkel, er et forbilde for lederskap.

– Han står som noe av det ypperste for meg innen biotek-lederskap. Grunnen til at jeg synes han er så fascinerende, er hans ekstreme disiplin og fokus på innovasjon i virksomheten. Ham vil jeg gjerne prøve å kopiere. Det er mange biotekselskaper som kun har hatt én innovasjon, og som aldri har skapt noe mer. Men det har han! Han har skapt en kultur hvor innovasjon er nøkkelen til suksess. Vi vil ikke at Vaccibody skal være et “one drug wonder”-selskap som mange andre, men virkelig bli en innovasjonsfabrikk, sier Engsig, som vanligvis har opp mot 150 reisedøgn i året, hvilket nå naturligvis er endret av pandemien.

– Jeg har pendlet fra Danmark, ofte til Oslo, men nesten like ofte til andre steder i verden, siden jeg startet i Vaccibody. Vi har både samarbeidspartnere, leger som hjelper oss med våre kliniske studier, samt nåværende og fremtidige investorer som skal besøkes, sier Engsig, som gleder seg til han igjen kan fortsette med en tettpakket reisehverdag.

Å kunne samarbeide med mennesker på tvers av landegrenser og kulturer er noe av det Engsig synes er aller mest givende ved jobben. Og han setter pris på både forskjellene og likhetene.

– Som dansk er det lett å føle seg hjemme i Norge. På den ene siden er det fint at vi dansker og nordmenn er så like. Samtidig elsker jeg forskjellene, som dette med eventyrlysten som er utpreget for norsk kultur. Danskene har ikke den samme ekstreme lyst til å kaste seg ut i nye ting. Jeg tror nordmenn drømmer mer, og det synes jeg er dejlig.