Kraftig økning i honorarene til styremedlemmer

Økningen av honorarene til styremedlemmer i de børsnoterte selskapene har de siste årene økt langt mer enn de “generelle” tilleggene. Eller hva skal man si om en økning av snitthonoraret for styremedlemmer valgt av de ansatte på hele ti prosent?

I nytt styre: Kristin Skogen Lund er et av de aksjonærvalgte styremedlemmene i Adevinta – en av nykommerne på Oslo Børs som er med på å løfte nivået på styrehonorarene.  Foro: Terje Pedersen/NTB
Karriere

I forrige nummer konstaterte vi at snitthonoraret for styrelederne i selskapene som er notert på Oslo Børs har økt med drøyt tre prosent til 572.000 kroner. Dette var den laveste økningen på tre år – og økningen var også langt lavere enn for de andre som sitter rundt det samme styrebordet.

Dette har da også vært trenden de siste par årene. Betalingen til de vanlige styremedlemmene har økt langt mer enn for han eller hun som sitter ved enden av bordet. I forrige styreperiode økte snitthonoraret i vårt utvalg av 136 selskaper fra Hovedlisten med 7,5 prosent for de aksjonærvalgte styremedlemmene – til 290.000 kroner.

Hvis vi tar utgangspunkt i at styremedlemmene valgt av aksjonærene skal lønnes med halvparten av styrelederne, har denne andelen nå bikket over i styremedlemmenes favør. For mange er denne utjevningen å gå i helt feil retning. I våre naboland er det langt oftere tilfelle at styrelederne har både tre- og fireganger’n av styremedlemmenes honorarer.

Men de virkelige vinnerne av “lønnsforhandlingene” foran årets generalforsamlinger er de ansattes representanter. Av de 136 selskapene i vårt utvalg er det riktignok bare i underkant av 60 som har valgt å gi plass til de ansatte i styret, men for disse økte snitthonoraret med hele ti prosent – til 215.000 kroner.

Forskjellen mellom de aksjonærvalgtes og de ansattevalgtes honorarer har endret seg svært lite – uansett hvor langt vi går tilbake i tid. For ti år siden fikk de ansatte honorarer som i gjennomsnitt lå på tre fjerdedeler av de aksjonærvalgte. Nesten nøyaktig det samme forholdet ser vi i dag.

Som vanlig er våre tall i hovedsak hentet fra styreperioden frem til årets generalforsamling. Flertallet av de børsnoterte selskapene vedtar fortsatt styrehonorarene på etterskudd.

Løft takket være nykomlingene

På toppen av honorarlisten for de aksjonærvalgte styremedlemmene finner vi som vanlig selskaper knyttet til Nordsjøen. Kristian Siems medsammensvorne i Subsea 7  er faste gjengangere helt øverst, fulgt av Prosafe  og Polarcus  .

De to neste er imidlertid helt nye i tetsjiktet. Seismikkselskapet Magseis Fairfield  mer enn doblet styrehonorarene til 550.000 kroner. Den samme doblingen foretok generalforsamlingen i Norwegian  , men her ble hele økningen utbetalt i aksjer. Så da ble det kanskje ingen dobling likevel?

Orkla  ligger øverst av de klassiske tungvekterne på den samme listen. Den plassen beholder selskapet selv om generalforsamlingen i næringsmiddelgiganten som vanlig var svært moderate i sine påslag – honorarene ble ikke endret en eneste krone.

På honorartoppen: Liselott Kilaas og de andre styremedlemmene i Orkla ligger høyt på listen over de best betalte styremedlemmene i børsnoterte selskaper. Foto: Heiko Junge/NTB

Orkla er vanligvis representative for hvordan de andre børslokomotivene opererer når det skal fastsettes styrehonorarer. For flertallet av middelstore selskaper gjennomføres det gjerne et større løft hvert tredje eller fjerde år, i de andre årene ligger honorarene bom stille. De største selskapene følger vanligvis en modell der honoraret plusses på med noe som ligger svært i nærheten av det generelle lønnstillegget i bedriften. 

Equinor  , DNB  og Norsk Hydro  kan være eksempler på hvordan disse selskapene tenker. For styremedlemmene i Equinor økte honoraret i forrige periode fra 398.000 til 410.000 kroner, for DNBs styremedlemmer var økningen fra 350.000 til 376.000 kroner, og for Hydros fra 351.000 til 362.000 kroner.

Vi konstaterer også at honorarene til styremedlemmer i børslokomotivene slett ikke står i stil med hverken omsetning eller markedsverdi. Det er bare å sammenligne Equinor med selskapene som ligger foran på honorarlisten. “Lønnslederne” er langt mindre selskaper. 

Vi fant et par kraftige honorarøkninger på toppen av listen, men den viktigste grunnen til økningen i snitthonoraret finner vi hos de nye selskapene på børsen. Adevinta  , Okea  og Elkem  er alle eksempler på selskaper der generalforsamlingene har vedtatt honorarer som ligger betydelig over gjennomsnittet.

Kongsberg Automotive  , Thin Film Electronics  , Komplett Bank  , Hexagon Composites  , Infront  , Belships  og Navamedic  er representanter for gruppen der honorarløftene kommer med noen års mellomrom. For alle disse ble honorarene til de aksjonærvalgte styremedlemmene løftet med mellom 40 og 70 prosent. Generalforsamlingen i Kongsberg Automotive tok aller hardest i med en økning på 69 prosent – fra 260.000 til 440.000 kroner.

Energiselskapene betaler best

Oslo Børs har delt selskapene i bransjer, og for de bransjene der det er tilstrekkelig med selskaper til å komme med fornuftige gjennomsnitt, er det energiselskapene som honorerer høyest. I denne gruppen, som omfatter hele spennet fra Equinor og Aker BP  til Magnora  og Oceanteam  , er snittet for de aksjonærvalgte styremedlemmene på 365.000 kroner.

Finansselskapene ligger også over 300.000 kroner, her honorerer selskapene sine styremedlemmer med i snitt 305.000 kroner. Øverst ligger Komplett Bank  med 350.000 kroner.

Harmonerer ikke: Equinor er giganten på Oslo Børs, men styremedlemmer som Bjørn Tore Godal ligger langt unna honorartoppen. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB

Industri er den største sektoren. Vi teller opp 32 selskaper med et honorarsnitt på 265.000 kroner, og der troner Norwegian øverst med sine 550.000 kroner. Nærmest finner vi Wallenius Wilhelmsen  med et honorar til styremedlemmene på 500.000 kroner.

IT og Helsevern ligger lengst unna tallet for hele børsen med henholdsvis 235.000 og 225.000 kroner i snitthonorar til styremedlemmene. Blant IT-selskapene ligger Thin Film Electronics øverst med sine 400.000, mens PhotoCure  og Nordic Nanovector  topper blant helseselskapene med 300.000 kroner.

56 selskaper med ansatte i styret

Ifølge aksjeloven har de ansatte krav på å få plass i de fleste av selskapene på børsen, men i vårt utvalg er det altså bare 56 av de 136 der vi finner alt fra en til fire ansatte rundt styrebordet.

I Yara  , Orkla og Aker BP er fire av de ti styremedlemmene valgt av de ansatte, mens normalen er to eller tre representanter. Av de største selskapene på børsen er det bare Adevinta som ikke har ansatte med når det sendes ut invitasjon til styremøter. 

Størst innflytelse har de ansatte representantene i Aker  , der styreleder Kjell Inge Røkke har med seg tre ansatte blant totalt syv styremedlemmer. Det samme forholdet finner vi i Byggma  . I Akva Group  var for et år siden også tre av de syv styremedlemmene valgt av de ansatte, men nå har selskapet utvidet styret med ytterligere en representant valgt av aksjonærene.

På toppen av honorarlisten for de ansattevalgte er det en liten forandring, idet Schibsted  nå ligger noen tusenlapper over Mowi  . Som vanlig finner vi børsens tungvektere på de neste plassene, og som vanlig honorerer disse selskapene også både de aksjonær- og de ansattevalgte helt likt.

Forklaringen på den kraftige økningen i honorarsnittet for de ansattevalgte finner vi også hos nykommerne. Okea, Elkem og Norske Skog  er alle med på å dra opp snittet, den største økningen ellers finner vi i Komplett Bank. Der ble nivået for de ansatte doblet fra 50.000 til 100.000 kroner. Helt i den andre enden finner vi kollegene i Pareto Bank  . Der honoreres ikke de ansattes representanter i styret i det hele tatt. I Vistin Pharma  derimot økte honorarene fra 75.000 til 125.000 kroner.

styrehonorar
oslo børs
orkla
equinor
kongsberg automotive
sbanken
norwegian air shuttle
adevinta
kjell inge røkke
norske skog
Karriere