En million kroner i honorar til styrelederen er langt fra noen sjeldenhet i våre naboland – her hjemme er det bare en håndfull i denne posisjonen i børsnoterte selskaper som passerer millionen når status skal gjøres opp for året.
Bare sjekk disse sammenligningene mellom temmelig identiske norske og svenske selskaper. I 2018 fikk Telia Soneras styreleder 1,825 millioner svenske kroner for jobben, i Telenor måtte Gunn Wærsted klare seg med litt mer enn en tredjedel – 670.000 kroner.
Vi kan fortsette innenfor bank og finans. DNBs styreleder Olaug Svarva fikk i dette året et honorar på 530.000 kroner. Over grensen i Sverige lå honoraret til hennes kollega i Handelsbanken på 3,4 millioner svenske kroner, mens SEB-styrelederen fikk 3,1 millioner kroner for et års arbeid.
Litt mindre forskjell er det i oljebransjen, men der er til gjengjeld Equinor langt større enn noen svensk aktør – for eksempel Lundin. Likevel er det den svenske styrelederen som passerer millionen i honorar, mens Jon Erik Reinhardsen i 2018 fikk 800.000 kroner.
Honoreringen som norske selskaper opererer med, selv de globale aktørene, er en hån mot kompetansen.Gunnar Eckbo, Styreinformasjon
Vi har fått alle disse tallene fra daglig leder Gunnar Eckbo i Styreinformasjon: – Jeg har sagt det før: Honoreringen som norske selskaper opererer med, selv de globale aktørene, er en hån mot kompetansen.
Eckbo har jobbet med styresaker i 20 år, og han er hvert år involvert i kåringen av årets styreleder.
Tilpasser innsatsen etter honoraret
– Jeg er redd for at hvis norske selskaper fortsetter med så lave honorarer, vil både styreledere og styremedlemmer justere antallet timer de arbeider slik at det gir en rimelig timelønn.
Eckbo forteller om en norsk styregrossist som skal ha beregnet sin timelønn som styremedlem til 162 kroner timen. – Man kan ikke operere med et slikt nivå. Da får selskapene bare dårlige eller middelmådige styremedlemmer – og styreledere.
– Med et så lavt honorar regulerer du innsatsen du legger inn. Hvor mye bruker du på konkurrentanalyse, hvor mye på markedsanalyse og hvor mye på internasjonal analyse? Hvor mye setter du deg inn i disse områdene og ser på mulighetene? Kompetansen i styret blir ikke fullt utnyttet, heller ikke det potensialet medlemmene kan være for administrasjonen, sier Eckbo.
– Er det mulig med en dobling eller tredobling i Norge, i moderasjonens høyborg?
– Ja, hvis selskapene vil rekruttere de beste. Hvis man vil få til en verdiskapning, nytter det ikke å få inn middelmådige styreledere, og det er spesielt viktig nå i coronatider. Nå må selskapene ta de riktige grepene, hvis ikke går det riktig ille hvis det bare er snakk om å kutte kostnader og å si opp kompetente ansatte. Det kan være veldig vanskelig å vite hvordan vi skal komme tilbake, men da må selskapene ha de aller beste på plass, mener Eckbo.
Hvis vi ser på Equinor er det lett å være etterpåklok, men de siste ti årene har jeg stusset over at det ikke er kommet inn flere med tung oljekompetanse fra utlandet i styret.Gunnar Eckbo, Styreinformasjon
Og selv om det blir stadig flere styreledere i de børsnoterte selskapene med et annet pass enn det norske, etterlyser Eckbo enda flere utlendinger ved enden av styrebordet. – Selskapene, valgkomiteene, ser mest innenlands. Hvilke kandidater har vi? Det kan være mange alternativer her hjemme, men skal vi få på plass gode styrer, må selskapene kanskje til Sverige eller Danmark eller andre land for å hente inn de beste, de som kan bransjen.
– Hvis vi ser på Equinor er det lett å være etterpåklok, men de siste ti årene har jeg stusset over at det ikke er kommet inn flere med tung oljekompetanse fra utlandet i styret. De kunne også kanskje ha forhindret bruduljen med oljesand i Canada.
Den tøffeste jobben vil være å løfte styrehonorarene i selskaper der staten er inne som en dominerende eier. – Men også i disse selskapene må man begynne å erkjenne at dersom vi skal ha de beste, må man være villig til å betale for det. Man må også ha et kvalitetsmål på styrelederne. Hvordan ser porteføljen ut? Har han eller hun vært en gründer, en med visjoner og fått til globale suksesser? Dersom vi ønsker å være i den øverste divisjonen og få opp nye tungvektere, må vi ha de beste, og da må honorarene opp. Hvis kandidatene kan vise til fantastiske resultater, må man betale for det, sier Eckbo.
Han henter også frem “regelen” om at styreleder bør ha et honorar som er omlag halvparten av konsernsjefens. Men han innrømmer at det prinsippet også er hentet fra våre naboland. Knapt noen norsk bedrift er i nærheten av å betale styrelederen så mye.
Elleve over millionen
Antallet børsnoterte selskaper som honorerer styrelederen med over en millioner kroner økte i løpet av siste periode fra ti til elleve. XXL hadde et svært kortvarig opphold i millionklubben for et år siden. I forrige styreperiode økte generalforsamlingen styrelederhonoraret fra 400.000 til 1,5 millioner kroner, men nå er det tilbake på gammelt nivå.
Dermed var det to selskaper som passerte millionen for første gang. Det ene er nykomlingen Adevinta, som ved årets generalforsamling vedtok et lederhonorar på 1,06 millioner kroner. Det andre er Norwegian, som i kampens hete doblet honoraret fra 500.000 kroner til en million. Halvparten av dette beløpet var imidlertid aksjer, og med kursutviklingen i flyselskapet er den reelle summen av styrelederhonoraret til Niels Smedgaard neppe over millionen. På toppen av dette har generalforsamlingen i Norwegian vedtatt et engangsvederlag ved tiltredelse til styrelederen i form av 1,5 millioner kroner. Men også dette er i form av aksjer.
For selskapene og styrelederne som ligger øverst på honorartoppen var det imidlertid ingen økning. DNOs arbeidende styreleder og storaksjonær Bijan Rahmani ligger bom stille på 7,1 millioner kroner. Nøyaktig samme stabilitet leser vi ut av protokollene for Henry Hamilton i TGS Nopec, Lars H. Larsson i Wallenius Wilhelmsen og Mike Mannering i Polarcus – bare for å nevne noen.
Pluss tre prosent i snitt
Denne trenden med svært beskjedne økninger i styrelederhonoraret ser vi også i snittallene for de børsnoterte selskapene. I vårt utvalg har vi denne gang samlet 136 selskaper, og honorarveksten kryper denne gang bare så vidt over de tallene som partene i arbeidslivet er kommet frem til.
I snitt økte honoraret med 3,2 prosent til 572.000 kroner. Dette er den laveste økningen på tre år, til sammenligning økte honorarene i forrige periode med hele syv prosent. Medianen derimot falt marginalt – fra 475.000 til 470.000 kroner.
Børsgiganten Equinor bidrar til å begrense økningen i satsene – og det vises til pandemien. Med bakgrunn i konsekvensene av Covid-19 vedtok årets bedriftsforsamling at satsene for styret og styrets tre underutvalg forblir uendret i inneværende periode.
Alle tallene i våre beregninger er hentet fra den styreperioden som ble avsluttet ved årets generalforsamlinger. Det vil i hovedsak si perioden april/juni 2019 til april/juni 2020. På grunn av pandemien ble noen generalforsamlinger utsatt, men den største endringen i år var selve gjennomføringen – ikke tidspunktet for generalforsamlingene.
Det store flertallet av børsnoterte selskaper praktiserer fortsatt et prinsipp der forsamlingene vedtar styrehonorarer med tilbakevirkende kraft. Derfor må vi bruke denne perioden for samtlige selskaper for å få sammenlignbare tall.
En knapp håndfull selskaper går riktignok over til å vedta honorarene for den kommende styreperioden, men det er fortsatt bare halvparten av de 136 selskapene som har vedtatt honorar for den styreperioden som nå er i full gang. Argumentet for en slik ordning er selvfølgelig at både gamle og nye styremedlemmer får langt større kontroll på hva de har i vente.
Vi har også holdt honorarene for arbeidet i styreutvalg utenfor. Børsnoterte selskaper er blant annet pålagt å etablere et revisjonsutvalg, og for dette arbeidet betales medlemmene ekstra – også styrelederen.
Energiselskapene honorerer best
Vi kan også se på honoreringen innenfor mindre grupper, for eksempel OBX-selskapene, der snittet har økt med fem prosent – fra 655.000 til 690.000 for styrelederne.
Børsen har også en bransjeinndeling, og her er snitthonorarene for styrelederne svært ulike. Vi har bare sett på de bransjene som omfatter om lag et dusin selskaper eller mer, og i denne gruppen er det energisektorens styreledere som kommer best ut med et snitthonorar på 630.000 kroner. Energi er den gruppen med selskaper som i første rekke har tilknytning til Nordsjøen, og den omfatter selskaper som Equinor, Kværner, Aker Solutions og DOF . For et år siden lå snittet på 615.000 kroner.
Fra finanssektoren har vi tatt med 15 selskaper, og her har det vært et løft i honorarene hvert år. I fjor økte snittet med ti prosent til 525.000 kroner, og økningen var nesten like stor i år til 575.000 kroner.
Industri er den største sektoren på børsen, vi teller opp 32 selskaper i vårt utvalg, men her er det langt mer moderate økninger. Snitthonoraret for styrelederne i industriselskaper som Tomra, Veidekke og Multiconsult økte fra 490.000 til 510.000 kroner.
Industri ligger under snittet for hele børsen, det samme gjør bransjer som IT og helsevern. For IT-selskapenes styreledere økte snitthonoraret svært marginalt, med 10.000 kroner til 440.000. Helsevern er en bransje med flere unge selskaper, og disse betaler styrelederen i gjennomsnitt 405.000 kroner for et års arbeid.
Alle tallene i våre beregninger er hentet fra selskapene på hovedlisten. De fleste selskapene på for eksempel Merkur Market er så ferske at de ikke har kommet med informasjon om styrehonorarer. Noen unntak finnes det likevel, og vi registrerer at både Ålesund-rederiet Golden Energy Offshore Services og børskometen Kahoot betaler 500.000 kroner til sine styreledere.
– At det å sitte i styret er en ære eller at det skal gi status, er over for lenge siden. Nå er det hardt arbeid som gjelder, og kravet er at man får resultater, konstaterer Gunnar Eckbo.
