Gjestekommentar: Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken
Rentetoppen er altså et stykke unna, og de samme sentralbankene uttrykte også en klar ambisjon om å holde renten lenge i et innstrammende nivå. Nettopp med den hensikt å få tvunget inflasjonspresset ned igjen. Tonene fra Bankplassen her hjemme var heller ikke mye annerledes. Norges Bank ser for seg å sette styringsrenten videre opp til tre prosent i løpet av første kvartal (les: mars), og ser samtidig en forholdsvis god mulighet for at renten settes ytterligere opp til sommeren. Noe rentekutt ned igjen til dagens nivå, på 2,75 prosent, ligger ikke i planene før i starten av 2025, ifølge Norges Bank.
Ulike syn på inflasjonsutviklingen fremover
Både ESB og Norges Bank har lykkes i å styre renteforventningene opp igjen. Men vi kan ikke si det samme om den amerikanske sentralbanken. Det er fortsatt betydelig avstand mellom rentesignalene fra Fed og hva rentemarkedet ser for seg. Mens Fed har varslet at styringsrenten, som nå ligger i intervallet 4,25–4,50 prosent, vil kunne nå et øvre intervall på 5,25 prosent ved utgangen av dette året, ser heller rentemarkedet for seg en midlertidig rentetopp på fem prosent på forsommeren, etterfulgt av to rentekutt til høsten. Forskjellen mellom markedsprisingen og rentesignalene fra Fed er å finne i et diametralt forskjellig syn på inflasjonsutviklingen fremover. Rentemarkedet ser nemlig for seg en klart raskere nedgang i prisveksten fremover enn hva den amerikanske sentralbanken har lagt til grunn. Det er klart, det er nå flere forhold som gjør at totalinflasjonen nok vil falle godt fra toppen dette året. Fall i råvarepriser og fraktrater, kombinert med stadige bedringer gjennom de globale verdikjedene, vitner om at noen av tilbudssideutfordringene løser seg stadig mer opp. I neste runde vil amerikanske forbrukere kjenne igjen dette som lavere årsvekst i utsalgsprisene. Videre har yrkesdeltagelsen i USA også tatt seg mer opp enn ventet i det siste, selv om arbeidsmarkedet fremdeles må karakteriseres som stramt. Timelønnsveksten har uansett tatt seg raskere ned enn anslått, og resesjonssignalene har blitt klart sterkere i det siste.
Men det store spørsmålet er hvor langt ned inflasjonstallene likevel vil dyttes. Ulike lønnsindikatorer fortsetter å tegne et sterkere kostnadsbilde enn hva akkurat de siste timelønnstallene gir inntrykk av. Det betyr at den delen av inflasjonsdynamikken som er mer forklart av et sterkt etterspørselspress i økonomien, fortsatt må bremses mer opp. Utspill fra ulike Fed-representanter i det siste har da også vist at de er mer avventende til å tro at det mer underliggende inflasjonspresset virkelig er på vei ned. Men skulle vi se et mer markant negativt omslag i den økonomiske aktiviteten, samtidig som prisveksten viser tydelige tegn til å avta raskere, kan det være forholdsvis kort vei til rentekutt i USA.
Norge – rentetopp på tre prosent
Til dette kan vi også trekke noen paralleller her hjemme. De ulike finansavisene har i det siste presentert en rekke årskavalkader og “blikk inn i 2023”, noe som tydelig viser at flere økonomer ser for seg at Norges Bank vil begynne å kutten renten igjen allerede til høsten, eller eventuelt at rentetoppen allerede er nådd. Vi i Handelsbanken deler ikke umiddelbart det synet. Vel tror vi at renteoppgangen vil stoppe på tre prosent etter en siste heving i mars. Men vi tror det blir for tidlig for Norges Bank å sette renten ned igjen til høsten. Arbeidsmarkedet er, slik vi har sett i de siste tallene, fortsatt strammere enn antatt av Norges Bank. Det vitner om fortsatt motstandskraft i norsk økonomi, i en situasjon hvor kjerneinflasjonen fremdeles er svært høy, og på marginen enda noe høyere enn antatt av sentralbanken. For at Norges Bank da skal si seg ferdig med renteøkningene allerede, eller eventuelt begynne å sette renten ned igjen til høsten etter en siste heving i mars, vil de nærmeste månedene måtte by på et betydelig negativt omslag, klart mer enn hva Norges Bank allerede har tatt høyde for. Dette tegner – igjen – til å bli et svært spennende kvartal.
