<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp

Mål risiko riktig

Avkastning er lett å måle og vi kan lese det av på nettet, i avisen eller på tekst-TV hver dag. Jeg synes det er viktig å skille mellom høy og god avkastning. 

Thomas Nielsen i First Fondene Foto: Ivan Kverme

Om jeg setter penger på rødt på Casino-ruletten og treffer(48.6 prosent sannsynlighet), får jeg 100 prosent avkastning. Høy - men neppe god avkastning. For en nøkkel til å oppnå gode langsiktige forvaltningsresultater, ligger i å håndtere risiko. Matematikken er enkel, en aksje som faller 70 prosent må mer en tredoble seg bare for å komme tilbake til start. Det er taperne som ødelegger avkastningen og viktigheten av å unngå slike investeringer er åpenbar.

Men risiko er vanskelig å måle, og jeg tror mange tenker feil rundt dette. I de fleste tradisjonelle måter å måle risiko på, ligger nemlig aksjen/fondets svingninger(standardavvik) og samvariasjon(kovarians) med markedet til grunn for å beregne risikoen. Typiske slike måltall er Beta, Sharpe-Ratio (alternativt Sortino-Ratio) og Tracking Error. Fond blir klassifisert i risikoklasser (1-7), men dette er veldig generelt og gir ikke god informasjon.

Svakheter med tradisjonelle målinger:

1.Volatilitet og korrelasjon er ikke statisk, men endrer seg over tid

 «Det eneste som stiger i kriser, er korrelasjonen»

2. Måltallet vil også bli ulikt basert på måleperiode og frekvens

3. Risiko nå og fremover kan være annerledes enn tidligere

Et biotechselskap som venter svar fra en viktig studie neste uke

4. Sammensetting og endringer i referanseindeks påvirker måltallet

Reelt sett er risikoen i fondet uberørt av dette

5. Hvilken indeks måles det mot?

Fondets risiko endrer seg ikke fordi jeg bytter referanseindeks

6. Flyselskapet Norwegian har negativ beta, men lav risiko er det neppe

Det er ikke nødvendigvis noen sammenheng mellom aksjens svingninger og risiko. La oss si en aksjen handler på 20, men du mener den er verdt 25. Men om den så plutselig faller til 10, da vil risikoen øke (på grunn av en stor svingning) basert på den tradisjonelle måten å måle på. Men jeg vil jo si at om du mener aksjen er verdt 25, så er det er lavere risiko å kjøpe den på 10 enn på 20?

Nassim Taleb skriver i boken  «Fooled by Randomness» om såkalte alternative stories, samme som Howard Marks viser til som thing that could have happened. Risiko må altså sees ut i fra alt som kunne ha skjedd, ikke bare akkurat det som skjedde. Det blir feil å bedømme kvaliteten på en beslutning kun basert på utfallet (outcome bias).

Slik måler jeg risiko     

Investeringsfilosofien til FIRST Veritas er «å eie de 12-18 selskapene i Norden som til enhver tid har den mest optimale kombinasjonen av høy kvalitet og lav risiko». Slik måler jeg risiko:

1. Belåning – et selskap med høy belåning har opplagt høyere risiko

Usikkerhet ved refinansiering (dårlige vilkår, potensiell utvanning og i verste fall konkurs)

Giret effekt på resultater

Manglende fleksibilitet

2. Verdsettelse 

Selv verdens beste selskap kan bli en dårlig investering om det er kjøpt for dyrt. Intel og Cisco har tross god utvikling i finansielle nøkkeltall ikke hatt positiv avkastning frem til i dag om de ble kjøpt på sine respektive topper i 2000

3. Syklisk fase 

Et selskap med superprofitt har høy risiko siden det vil tiltrekke seg konkurranse som igjen vil drive lønnsomheten ned mot en likevekt

4. Marginstabilitet 

Selskaper med robuste marginer er mindre sårbare i nedgangskonjunkturer

5. Diversifisering 

Porteføljen bør være fornuftig diversifisert