Det er ikke urimelig å anta at man må være litt spesiell for å oppnå noe helt spesielt. Bak ekstraordinære prestasjoner ligger det naturlig nok også en helt ekstraordinær innsats. De som lykkes med fremragende resultater har en nesten uendelig energi, de er risikovillige, pågående og tenker ofte utenfor “boksen”.
Det hevdes av mange at genier får “galskapen” med på kjøpet, og at det skal godt gjøres å finne fremragende musikere, kunstnere, entreprenører og vitenskapsmenn fra historien uten at de ville vært diagnostisert med ADHD, Asperger, bipolar lidelse eller andre diagnoser. Man trenger kanskje en form for “besettelse” som drivkraft for å oppnå fremragende resultater av verdensklasse, og det er ikke urimelig å anta at en slik utømmelig energi oppstår i “galskapens grenseland”. Uavhengig av om et slikt perspektiv er riktig eller uriktig er det liten tvil om at annerledeshet er en forutsetning for prestasjoner i verdensklasse. Middels innsats og helt normal adferd gir som oftest normale resultater i den andre enden.
Briljante matematikere
Amerikanske John Nash var en av verdens mest briljante matematikere på 1950-tallet. Som mange andre genier hadde han psykiske lidelser (i hans tilfelle var diagnosen paranoid schizofren). I994 ble matematikkgeniet tildelt Nobelprisen i økonomi. Hans teorier er blitt brukt innen økonomi , databehandling, evolusjonsbiologi , kunstig intelligens, regnskap, informatikk, kunnskapsspill, politikk og militær teori. Eksempler på andre geniale på grensen av galskap er malerne Vincent van Gogh, Edvard Munch og forfatterne Amalie Skram og Janet Frame, for å nevne noen.
Urokråker eller geniale entreprenører?
ADHD blir de fleste sammenhenger brukt som et negativt, stigmatiserende begrep. Det fremstilles blant annet lite fordelaktig i mediene i form av uheldige overskrifter som at folk som er innblandet i kriminelle handlinger har ADHD. Dette negative inntrykket forsterkes ytterligere gjerne av de utfordringer barn med ADHD-diagnose har med hensyn til konsentrasjonsvansker og impulsivitet i skolen: “Bråkmakerne i klassen”.
Det finnes definitivt nedsider ved denne diagnosen som gjør at man lettere kan havne i trøbbel. På den andre siden har man et større potensial for å oppnå noe ekstraordinært. En ansatt med ADHD er en aksje med en større risk/reward-profil, for å bruke en økonomisk metafor.
ADHD Norge beskriver fordelene på følgende måte:
Berømte mennesker med ADHD-diagnose eller trekk som sannsynliggjør denne:
Leonardo da Vinci, Isaac Newton, Thomas Alva Edison, Albert Einstein, Wolfgang Amadeus Mozart, Winston Churchill, Richard Branson, Michael Fred Phelps, Jim Carrey, Justin Timberlake, Edvard Grieg, Savador Dalí, Dustin Hoffman, Sylvester Stallone, George Bernard Shaw, Bill Gates, Will Smith, Henry Ford, Christopher Columbus, Steven Spielberg, Jamie Oliver, Galileo Galilei, Henry Ford med flere er enten utredet for ADHD eller har mange trekk som sannsynliggjør en slik diagnose (ADHD Norge). Tydeligvis ikke bare nedsider med denne diagnosen.
Satse på ansatte med ADHD?
De med ADHD-diagnose har et potensial til å være arbeidsmaskiner med nærmest uendelig energi og pågangsmot. De kan gå dypere inn i ulike problemstillinger og materier og ha langt høyere arbeidskapasitet. De er også idérike og kan komme opp med nye kreative løsninger. Utfordringen ligger i å godta litt annerledeshet i forhold til annen type adferd. De kan være litt mer temperamentsfulle og rastløse, og får ikke alltid med seg alle detaljer i den informasjonen som blir gitt. Dette kan likevel være en “billig investering” innenfor ulike roller i forhold til den kapasiteten man kan kapitalisere på i den andre enden. Flere av de beste entreprenører innenfor arbeidslivet i USA er faktisk diagnostisert med ADHD. Innenfor entreprenørskap får de ofte utfolde seg på en slik måte at diagnosen blir en styrke (Michael A. Freeman – 2015).
Detaljorienterte, ærlige og pålitelige
Aspergere har utfordringer med sosial omgang, repeterende adferd og snevre interesser, men de ønsker ikke å isolere seg fra andre, noe som skiller dem fra andre innenfor autismespekteret. De søker seg gjerne til andre mennesker, men på en klosset måte. Det som er synd, er at de ofte blir isolert på grunn av manglende kommunikasjonsevner. De opplever mobbing og faller mange ganger utenfor hjelpeapparatet, både fordi de blir mistolket og fordi det finnes lite kompetanse på dette.
Personer med Asperger kan løse enkelte problemer raskere enn andre selv om de har tilnærmet lik intelligens. Det er ting de er veldig gode på, og ofte innenfor data. Evnen til å være konsentrert og fokusert er veldig utviklet, i tillegg til at de er svært pliktoppfyllende og lojale. Hvis du får rett person på rett arbeidsplass, har du gjort et skup, hevder mange. Legger du til rette for det, får du veldig lojale og ærlige arbeidstagere som gjør den jobben du gir dem. De fleste er alltid detaljfokusert, nøye og slurver ikke.
Lønner seg
IT-selskapet Unicus er et firma hvor alle har Aspberger-diagnose. De har tjent penger fra dag 1.
Lars Johansson-Kjellerød i selskapet Unicus sier at han velger å se Asperger som en ressurs. Han opplever dem som mer detaljorienterte og svært analytiske, eventuelt med et svært høyt kunnskapsnivå innenfor et snevert felt. Selskapet driver med testing, og den typen testing de driver med krever høy konsentrasjon over tid. Det kan være repetitive oppgaver hvor du og jeg kan begynne å kjede oss og miste konsentrasjonen underveis, men hvor en med Asperger er like oppmerksom den hundrede gangen som den første. Evnen til å se detaljer og mønstre som kan overses av andre er også en viktig egenskap og det som gir en med Asperger et fortrinn i testjobben, hevder han.
Johansson-Kjellerød understreker at det han ikke driver med er veldedighet eller attføring, og at Unicus på ingen måte er en skjermet bedrift. De må overleve på forretningsmessige vilkår og er i utgangspunktet et AS.
Ser næringslivet potensialet?
Rekruttering handler i stor grad om å redusere usikkerhet. Ut fra dette aspektet er det grunn til å tro at annerledeshet blir tolket som økt risiko som få er villig til å ta. Man velger det trygge fremfor det usikre med et potensial for en høyere opp- og nedside.
Gjennom et sterkere fokus på etterlevelse av bestemte verdier samt utvidet bruk av personlighetstester i rekrutteringsprosessene får man høyst sannsynlig mer fokus på “balanserte personlighetsprofiler”. Større utslag = risiko. Spesielle mennesker og kandidater med litt uortodoks adferd er luket ut lenge før de kommer til finaleheatet i en rekrutteringsprosess. Ingenting galt med balanserte personligheter og dydig adferd, men de reduserer kanskje muligheten for å skape noe ekstraordinært.
Tenderer mange av oss til å rekruttere de som lander på kulen med perfekt nedslag? Hadde det ikke vært bedre med de som lander i dumpa med litt saks i svevet når alt kommer til alt?
