Men også på lengre sikt fordi denne pandemien så tydelig har demonstrert hvor sårbare vi er som samfunn, fra topp til bunn, overfor ukjente faktorer som vi hittil i liten grad har vært utsatt for. Når så covid-19 blir mer kontrollerbar i nær fremtid, vil bekymringen fremdeles være til stede for neste pandemi. Den mye omtalte «nye normalen» vil derfor i stor grad bli å måtte forholde seg til det neste som kommer, og møte dette med større erfaring og besluttsomhet.
Ledelse og retning
Uvegerlig vil dette også måtte påvirke eiendomsinvestorer. Når støvet har lagt seg for denne gang, vil de som står igjen være bedre rustet til å takle ny motgang. Noen av de investorene som forsvinner underveis vil kunne bli savnet, samtidig som eiendomssektoren som helhet kan ha godt av den kvantemessige utviklingen som kriser byr på: Det gode lederskapet trer tydeligere frem, samtidig som fokus på reell verdiskapning trumfer den oppblåste.
Selv om vi med hånden på hjertet kan si at vi svært gjerne skulle vært våre covid-19-erfaringer foruten, representerer disse samtidig en verdifull stresstest av våre forretningsmodeller: Hvilken verdi har våre eiendommer dersom de ikke er i bruk, selv om leien betales i tide? Hvilket formål tjener uvirksomme og utjenlige bygninger?
I eiendomskretser er særlig ett sitat av Sir Winston Churchill hyppig benyttet som en illustrasjon på hvor sammenvevd våre bygninger er med de livene vi lever; «We shape our buildings and afterwards our buildings shape us». I dagens kontekst kan det synes mer naturlig å vise til ett av hans øvrige utsagn, som mer presist oppsummerer den noe mindre harmoniske hverdagen for mange: «If you're going through hell, keep going». Å stoppe opp for lenge er langt verre enn å fortsette inn i det ukjente, om utgangspunktet er ille nok.
Innovation fatigue
Stillstand er enhver innovasjons nemesis, og gir lite annet enn kortlevde leieinntekter og massiv usikkerhet om det som måtte komme. For de fleste av markedsaktørene er ikke innovasjon lenger et valg, det er en dyd av nødvendighet. Samtidig lider vi ikke under mangel på retning, slik vi gjerne gjør under mer normaliserte markedsforhold – hvor tilsynelatende alle retninger er åpne for nærmere utforskning, med tilhørende innovasjonsutmattelse.
Retningen er tydelig, om vi velger å se etter sporene:
·Trygge kunder er gode kunder, enten tryggheten kommer i form av økt kontraktsfleksibilitet eller den form for fysisk trygghet som nå avkreves.
·Forbedret detaljkunnskap om hva som gjør dine kunder i stand til å levere til sine kunder, som til syvende og sist betaler husleien som du innkrever.
·Din evne og vilje til å være en effektiv rådgiver for dine egne kunder, som kan ha større bekymringer enn å innfri sine forpliktelser til deg.
Noe mer enn yield
Essensen i dette er det vi kan kalle sunn relasjonsforvaltning, og som utgjør grunnmuren for gode og langsiktige eiendomsinvesteringer. Gjort riktig, og med innlevelse, vil dette gi sikrere inntekter og redusert sårbarhet. Gjort riktig vil dette skape en merverdi for samfunnet, som ligger langt utover de yield-betraktninger og -forhåpninger som deler av investorverden lar seg ensidig styre av.
Fra et bransjeperspektiv synes det åpenbart at de gode lederne nå vil bruke tiden sin godt på å tenke grundig gjennom hva det vil si å være et eiendomsselskap fremover. Det er kjærkomment, all den tid disse faktisk styrer en vesentlig del av de fysiske rammene som våre liv beveger seg innenfor. Vi er faktisk avhengige av deres tanke- og skaperkraft, samt vilje til å utfordre det eksisterende.
