Oslo Børs stikker standhaftig videre, selv om den – slik Kapital omtalte for noen uker siden – nå har et forhold mellom pris og forventet inntjening som er på det høyeste nivået siden dotcom-boblen tidlig på 2000-tallet. Den amerikanske nøkkelindeksen S&P 500 prises også skyhøyt med en P/E neste tolv måneder på over 20. Aksjene er altså i snitt rekorddyre, og viser at investorene er stadig mer åpne for Oslo Børs, til tross for pandemiutbruddets uomtvistelige og vidtrekkende negative effekter på norsk realøkonomi, kombinert med en oljepris i knestående og utsikter til en svært opprivende amerikansk valgkamp med et høyst usikkert utfall.
Også fondskundene er villige til å kjøpe seg inn på rekordhøye børspriser. Statistikk fra Verdipapirfondenes forening viser at personkundene i forrige måned kjøpte verdipapirfond for 4,2 milliarder kroner. Og kanskje mest oppsiktsvekkende – etter at bunnen ble nådd i slutten av mars, har mange selskaper nær doblet aksjekursen sin.
– Jo høyere risiko, jo bedre har aksjene gått, oppsummerte nylig Storebrand-forvalter Hans Thrane Nielsen overfor Finansavisen. Han la til: – Verdiaksjer går bra når rentene stiger og oppgangen tiltar, og jeg ville gått inn i slike selskaper hvis ikke coronasmitten blusser opp igjen. Men hvis det kommer en ny smittebølge, er ikke det aksjene å satse på, mente Thrane Nielsen.
Og mens frykten for et nytt smitteutbrudd vil henge med oss utover sommeren, er det langt fra usannsynlig med en mulig opptrapping av handelskonflikten mellom USA og Kina. Investeringsbanken Goldman Sachs peker nettopp nå på at handelsgnisninger mellom de to landene blir en viktig del av risikobildet fremover.
Sparebanker – små krusninger
Flere og flere børsinvestorer opptrer nå som om både norsk og global økonomi vil være tilbake i godt gjenge om ikke altfor lang tid. Analytikerne er positive, og konsensusestimatene for 2021 er såpass offensive at det viser at de mener pandemiutbruddet blir et forbigående problem for selskapene på Oslo Børs. Men til Kapital uttalte nylig forvalter Leif Eriksrød i Alfred Berg at han var overrasket over hvor fort børsen hadde hentet seg inn igjen etter kollapsen tidligere i vår. Han synes den nå er for høyt priset, men trakk likevel frem sparebanker som en attraktiv sektor. Det er et standpunkt forvalter Robert Næss i Nordea Asset Management ved flere anledninger her i Kapital også har gitt uttrykk for.
Vi velger Sparebanken Vest som et av våre sikre børskort kommende uker. Samtidig mener vi posisjonen heller ikke medfører særlig stor risiko for brysomme kursfall om mørket skulle senke seg i Tollbugaten. Banken er lavt priset, med P/B-brøk klart under én. Vi tror banken også kommer til å utbetale attraktive utbytter fremover, klart støttende for bankens egenkapitalbevis, som siden årsskiftet har utviklet seg langt bedre enn Hovedindeksen.
Sommerens joker: Fed!
Vi vet at sentralbankene har spilt en viktig rolle i vårens børsgjeninnhenting. Det har myndighetens omfattende finanspolitiske stimulanser også gjort. I markedet går det nå, ifølge Nordea Markets, rykter om at Trump-administrasjonen jobber med en infrastrukturpakke på hele en billion dollar for å stimulere den økonomiske veksten. Financial Times har tidligere referert til analyser som antar at den offentlige gjelden i OECD-landene kommer til å øke med ikke mindre enn 17.000 milliarder dollar. Og den amerikanske sentralbanken kutter ikke bare i sine styringsrenter, banken varslet nylig at den går dypere inn i obligasjonsmarkedet og nå åpner opp for å kjøpe en bred portefølje av selskapsobligasjoner.
De massive tiltakene, ikke bare fra amerikansk hold, gir naturligvis støtte for børsene der investorene ser at det er fint lite å hente av avkastning i andre deler av finansmarkedene. Og nevnte vi oljeprisen? Den har karret seg opp fra avgrunnen i slutten av mars, først og fremst som en følge av massive kutt på tilbudssiden – i en tid der den globale oljeetterspørselen fortsetter å vise svakhetstegn: Det internasjonale energibyrået (IEA) antar i sin siste prognose at etterspørselen inneværende år er ventet å falle med 8,1 millioner fat pr. dag, det største i historien. Men noe høyere etterspørsel fra land som Kina og India har skapt en viss optimisme i markedet. Produksjonskuttene har vært omfattende, og hos DNB Markets spår man nå at overtilbudet i oljemarkedet vil være over i løpet av juni og faktisk gå over til et undertilbud i august. For 2021 forventer meglerhuset en snittpris på 50 dollar fatet, økende til 65 dollar i 2022. Likevel – utfallsrommet for de oljerelaterte aksjene på Oslo Børs er skyhøyt i tiden som kommer, derfor får da heller ingen av dem innpass i vår defensive sommerportefølje for 2020.
Sommerens joker: Den amerikanske sentralbanksjefen har spilt en viktig rolle for børscomebacket, også her hjemme, siste måneder. Hva Mr. Jerome Powell melder kommende uker blir fortsatt viktig for den videre børsretningen, inkludert for Oslo Børs.
Olav Thon Eiendomsselskap: Bunnsolid kremmerbutikk
Lavt priset
Solid støtte i underliggende verdier
Klart kurspotensial
På fire uker, fra slutten av februar til slutten av mars, stupte Olav Thon-aksjen over 40 prosent. Det skyldtes frykten for hva nedstengningen av norsk økonomi ville bety for et selskap der 80 prosent av leieinntektene kommer fra butikker. At styret valgte å kansellere utbyttet for 2019, ga heller ingen umiddelbar kursstøtte, men selskapet er likevel tydelig på at kanselleringen ikke innebærer noen endring av selskapets langsiktige utbyttepolitikk, støttet av en lav gjeldsgrad og betydelige likviditetsreserver. I dag ligger aksjen klart over marsnivåene, og selskapet har nå en markedsverdi på rundt 14 milliarder kroner, etter en kursnedtur siden årsskiftet på ikke fullt 16 prosent.
Seneste tids opptur støttes av en gradvis normalisering av norsk økonomi – inkludert innenfor detaljhandelssektoren, mens næringsmeglerne melder om gradvis bedre visibilitet, støttet naturligvis av en styringsrente på null prosent. Alt annet likt støttes særlig eiendomsselskaper opp av de nå historisk lave rentene, først og fremst ved at den neddiskonterte fremtidige kontantstrømmen eiendommene gir, i dag gir en høyere nåverdi. I sum mener vi disse momentene demper aksjekursvolatiliteten i tiden som kommer.
Og hva mener meglerhusene? De er positive, inkludert DNB Markets, som har et kursmål på 220 kroner pr. aksje – blant annet basert på bokførte underliggende verdier som ikke i tilstrekkelig grad er reflektert i dagens aksjekurs. Olav Thon-aksjen skaper neppe førstesidestoff kommende uker. Derfor passer den også ypperlig inn i en sommerportefølje, samtidig som kurspotensialet er signifikant etter vårens bruduljer.
Olav Thon, hovedaksjonær i Olav Thon Eiendomsselskap
ABG Sundal Collier: Stødig meglerkoloss som leverer
Bred nordiske tilstedeværelse
Historisk sett lav aksjekurs
Leverer innen alle forretningsområder
I slutten av april skrev vi at vi mente daværende aksjekurs på rundt 3,5 kroner var en ypperlig kjøpsanledning, og at ABG-aksjen kan bli en børsvinner i høst. Det børsnoterte meglerforetaket vil spille en sentral rolle utover i andre halvår når en rekke bedrifter vil trenge påfyll av mer kapital. I dag ligger kursen på litt over fire kroner, en positiv utvikling som ikke bare har blitt støttet av jevnt over bedre kapitalmarkeder, men som også har blitt ledsaget av en overbevisende førstekvartalsrapport. Den viste en inntektsøkning på 13 prosent målt mot samme kvartal i 2019, samtidig som meglerhuset forventer å få mer enn nok å gjøre innen Investment Banking, som gir gode honorarer. Nylig har ABG Sundal Collier blant annet vært involvert som finansiell rådgiver både i forbindelse med noteringen av videokonferanseselskapet Pepix, samt i arbeidet med å stable en økonomisk pakke på bena for flyselskapet Norwegian. Meglerhuset har altså en sterk nordisk tilstedeværelse, og ABG henter nå mye av sine inntekter blant annet fra Sverige. Av fjorårets totale konserninntekter på 1,3 milliarder kroner bidro den svenske virksomheten med rundt en halv milliard, en klar økning målt mot 2018-nivået. Og mer svenskdrevne meglerinntekter er nok i anmarsj: – Antall nyemisjoner kommer til å øke kraftig i andre halvår, uttalte nylig en sentral plassert kilde i det svenske børs- og kapitalmarkedet til Dagens Industri. I sum synes derfor rammene for stabile konserninntekter i tiden som kommer å være gode, som i sin tur også bør gi selskapets aksjekurs god støtte også nå i sommer.
Jonas Ström, toppsjef ABG Sundal Collier
Norsk Hydro: Sjarmerende multipler demper nedsiden
Revansj i sikte for sykliske aksjer
Sterk balanse
P/B-nivåer man ikke har sett siden finanskrisen
At Hydros aksjekurs igjen skal ramle ned mot 23–24-intervallet, eller godt over ti prosent fra dagens nivåer, tror vi rett og slett ikke på – særlig i ly av en bunnsolid førstekvartalsapport.
– Hydros forbedringstiltak går fremover med full styrke, og jeg er fornøyd med å se at opptrappingen av produksjonen ved Alunorte og kostnadsforbedringene er foran plan, uttalte konsernsjef Hilde Merete Aasheim i forbindelse med resultatpresentasjonen. I mai satte vi også selskapet, som på Oslo Børs nå prises til rundt 55 milliarder kroner etter et kursfall siden årsskiftet på rundt 18 prosent, på våre kjøpslister. Vi mente aksjen på kurser rundt 23–24 kroner representerte en ypperlig kjøpsanledning. Analytikerne er også jevnt over positive til Hydro, også i ly av et litt friskere aluminiumsmarked: – Bedring i etterspørsel og fallende varelagre har bidratt til bedring i aluminiumsprisen i Kina, har Truls Engene tidligere uttalt overfor Kapital. SEB-analytikeren opererer med et kursmål på mellom seks og tolv måneders horisont på 32 kroner, ikke fullt 20 prosent over dagens nivåer – og peker på at aksjen handles til en 12-måneders forward P/B på om lag 0,6x, noe som er godt under 5-års snitt på nærmere 1x.
Vi mener at kursnedsiden også begrenses av de signalene som tross alt ligger i seneste tids massive innsidekjøp. Både toppsjef Aasheim, samt styreformann Dag Mejdell, sitter på henholdsvis over 100.000 og 45.000 Hydro-aksjer. Det er solide signaler fra sentrale innsidere om at aksjen har en lys fremtid foran seg.
Konsernsjef Hilde Merete Aasheim, Norsk Hydro
Sparebanken Vest: Robuste bankhåndverkere
God bankdrift
Konservativ lånebok
Rimelig priset
– Tatt i betraktning seneste tids kursfall synes vi både SR-Bank, Sparebank 1 Nord-Norge, Sparebanken 1 SMN og Sparebanken Vest alle er attraktive investeringer, uttalte Håkon Astrup til Kapital tidligere i vår, da han skulle trekke frem sine sparebankfavoritter. Et av DNB Markets-analytikerens hovedpoenger var at bankene prises, inkludert også egenkapitalbeviset til Sparebanken Vest, til multipler som i et historisk perspektiv er svært så attraktive. Astrup toppet Kapitals siste analytikerrangering innen bank og finans, en kåring som baserer seg på stemmegivning fra en rekke av landets aller mest toneangivende investorer. Soliditeten blant norske banker har bedret seg markant de siste årene, poengterte Astrup videre – og førstekvartalsrapporten til Sparebanken Vest viser blant annet en kjernekapitaldekning på over 17 prosent. Utlånsporteføljen er ellers lite eksponert mot oljerelatert virksomhet. Nær tre av fire utlånskroner er rettet mot privatmarkedet, noe som demper faren for omfattende tap innen bedriftsmarkedet.
Også på kapitalforvaltningssiden er det jevnt over interesse for norske sparebanker, noen både forvalter Robert Næss i Nordea Asset Management og forvalter Leif Eriksrød i Alfred Berg nylig påpekte i Kapital, selv i en fase der Oslo Børs som sådan prises rekordhøyt. Hittil i år har bankens egenkapitalbevis steget med over fire prosent, inkludert utbytteutbetalingen på 2,42 kroner pr. bevis i slutten av mars. Utviklingen er klart bedre enn hva børsen ellers kan vise til, en trend vi tror fortsetter preget av lave banktap, god underliggende drift og langt fra avskrekkende P/B-multipler.
Jan Erik Kjerpeseth, konsernsjef Sparebanken Vest
Kongsberg Gruppen: Forsvarsbauta byr på friske utbytter
Solide finanser
33 milliarder i ordrereserve
God inntjeningsvisibilitet
Så langt i år kan Kongsberg Gruppen-aksjen vise til en opptur på rundt 2,5 prosent, klart bedre enn Hovedindeksen, som er ned med rundt 12 prosent. For investorene liker hva de ser, inspirert blant annet av en sterk ordrebok. Kontraktstilfanget er solid, kanskje særlig innen forsvarsvirksomheten: I begynnelsen av juni meldte selskapet at det hadde inngått kontrakt med Marvin Engineering, til en verdi av 136 millioner kroner, for levering av våpenadaptere for luft-til-luft-missiler på F-35. Noen uker før ble det inngått en avtale med den canadiske hæren til en kontraktsverdi på en halv milliard kroner. Dette er avtaler som gir føringer om en god andrekvartalsrapport når den slippes 15. juli, støttet av en sterk ordrebok.
I førstekvartal økte omsetningen med over 90 prosent sammenlignet med samme kvartal i 2019, og endte på 6,7 milliarder kroner – og tallene viste vekst innen alle forretningsområder. I rapporten understrekes det at ordrereserven fortsatt er høy og kontantstrømmen solid, både som følge av et sterkt positivt bidrag fra driften og salget av undervannsteknologiselskapet Hydroid til amerikanske Huntington Ingalls Industries for 350 millioner dollar, eller 3,2 milliarder kroner. Dette gir rom for store ekstraordinære utbytter i tiden som kommer, selv om styret av rene forsiktighetsprinsipper kun valgte å utdele 2,5 kroner i utbytte pr. aksje tidligere i vår. Pareto Securities-analytiker Kenneth Sivertsen har til Finansavisen tidligere uttalt at han ikke utelukker et ekstraordinært utbytte på over ti kroner pr. aksje. Sterke finanser, god vekst innen forsvarsvirksomheten – kombinert med utsikter til høye dividender – tror vi i sum bidrar til at Kongsberg Gruppen-aksjen fint passer inn i en døsig sommerportefølje.
Geir Håøy, konsernsjef Kongsberg Gruppen
Telenor: Tjener på endrede kontorvaner
Tilnærmet immun forretningsmodell
Telenor-aksjen handles langt unna tidligere kurstopper
Sterke finanser
Finnes det coronaresistente selskaper på Oslo Børs, spurte vi tidligere i vår – og trakk i den forbindelse frem Telenor. Vi fikk rett. Målt mot nivåene fra slutten av mars er dagens kursnivå omtrent på linje med disse. Telenor-aksjen har den siste måneden løftet seg med forsiktige to prosent, og nettopp dens lave aksjevolatilitet er noe analytikerne i dagens markedssentiment fremhever som en klar styrke:
– Telenor er en relativt defensiv aksje som er bra å eie i et volatilt marked. Selskapet har en sterk balanse med lav gjeldsgrad sammenlignet med andre telekomselskaper. Telenor er på mellomlang sikt dessuten mer motstandsdyktig enn andre bransjer mot makroøkonomiske endringer, noe man også så under finanskrisen, uttalte analytiker Henriette Trondsen i Arctic Securities til Kapital i forbindelse med lanseringen av Telenor som en coronaresistent aksje. Telenor har altså en inntjeningsprofil som gjør selskapet mindre sårbart for en eventuell svakere global makrovekst enn andre selskaper på Oslo Børs.
Og businessen? Den går utmerket: – Førstekvartal 2020 viser solide finansielle resultater. Abonnements- og trafikkinntektene økte med to prosent, organisk ebitda økte med tre prosent og fri kontantstrøm endte på fire milliarder kroner, meldte Telenor i forbindelse med regnskapsfremleggelsen. Tallene reflekterer nettopp en motstandsdyktig forretningsmodell, ikke overraskende blant annet tatt i betraktning av at 80 prosent av all norsk teletrafikk går gjennom Telenors nett – mens selskapet tidligere i år meldte om kraftig vekst innen så vel mobil taletrafikk som mobildata. Vedlagt prisingsmatrise gir heller ingen grunn til engstelse for Telenor-aksjonærene som nå skal på sommerferie.
Konsernsjef Sigve Brekke, Telenor
