Særlig i USA har det både under og rett etter pandemien vært en ellevill interesse for å investere i såkalte Spac-selskaper, som i bunn og grunn ikke er annet enn rene finansielle skalkeskjul. Et Special Purpose Acqusition Company – forkortet Spac – er et børsnotert selskap, med sekken full av cash, mye cash. Investeringskonseptet går altså ut på at den innskutte egenkapitalen løftes over på børs, via Spac-selskapsformen, der dets ledere typisk innen en toårsperiode håper å få kloa i et unotert selskap man mener har et betydelig verdistigningspotensial. Men Spac-modellen står åpenbart for fall – slik Kapital har advart om i en serie tidligere artikler – tatt i betraktning at de amerikanske Spac-selskapene som faktisk gjennomførte et oppkjøp i løpet av fjoråret falt med nesten 50 prosent i gjennomsnitt målt fra inngangen til 2022 til og med utgangen av september, ifølge data fra Spac Research. Dette er et dobbelt så stort kursfall som på den brede hovedindeksen S&P 500, og viser hvor stor pågang det har vært blant de initielle Spac-investorene opp mot å bli kvitt sine respektive Spac-eierandeler.
Tilsynsmyndigheter intensiverer kontrollene
Miksen av stigende renter, høye inflasjonstall, elendige børser – kombinert med at amerikanske tilsynsmyndigheter i stadig større grad enn før gransker Spac-selskapenes forretningsutøvelse – er de viktigste årsakene, ifølge Financial Times, til at investorene nå ikke lenger pøser nye midler inn i de sofistikerte Spac-modellene. For ifølge den britiske næringslivsavisen hentet amerikanskbaserte Spac-selskaper i fjor inn kun 16 milliarder dollar i nye kapitalinnskudd, mot 250 milliarder dollar i løpet av 2020 og 2021! Samtidig sliter selskapene selv med å få plassert innskuddene – ifølge data fra London Stock Exchange Group er det nå rundt 650 Spacer som samlet sett kontrollerer en uvirksom kapitalbase på 160 milliarder dollar, eller vel 1.500 milliarder kroner. Parallelt likvideres flere Spacer enn før – i alt ble det bare i USA i fjor oppløst 22 Spacer – noe som betyr at ledelsen velger å returnere den innskutte kapitalen til de opprinnelige tegnerne, da man ikke har funnet noe aktverdig å investere i.
Spacer – svikter over tid Spacene
Og ikke tro at fjorårets Spac-kollaps på Wall Street, som i kraft av å være verdens desidert viktigste verdipapirmarked naturligvis setter tonen for den øvrige globale Spac-genren, er av midlertidig karakter. Kapital har tidligere referert til data fra forskerne ved European Corporate Governance Institute (ECGI). En av deres hovedkonklusjoner, etter å ha sett på hvordan det har gått på børsen med rundt 50 Spac-selskaper i perioden mellom januar 2019 til og med juni 2020, er at de gjennomgående leverer svakere avkastning (etter et oppkjøp) enn hva en gjennomsnittlig børsnykommer gjør, da organisert gjennom en tradisjonell IPO-noteringsprosess. Og ser de nevnte forskerne enda lenger tilbake i historien, har faktisk ikke Spac-selskapene i snitt noe år siden 2010 klart å slå delindeksen for de litt mindre selskapene i USA, målt ved Russell 2000-indeksen på Wall Street. Men kanskje enda verre: Forskerne bruker ord som spissfindig og ugjennomsiktig når de skal beskrive Spac-selskapenes kostnadsstruktur, med andre ord beskrivelser helt på kollisjonskurs opp mot hovedintensjonene ved etableringen av finansregulativet MiFID II, som kom i kjølvannet av finanskrisen. Der er som kjent hovedformålet å beskytte investorene ved i første rekke å sikre at investeringsprodukter er transparente og lett forståelige.
ECGI-forskerne finner også at kostnadene ved både etableringen og noteringen av en Spac er klart høyere enn de kostnader som påløper ved tradisjonelle nynoteringer. Kostnadstrykket rundt et Spac-selskap skyldes i stor grad at honorarene er mye høyere enn hva andre tilretteleggere tar når de sender et selskap på børs på tradisjonell IPO-form. De faktiske kostnadene er såpass høye, mener forskerne, at et Spac-selskap i realiteten ikke har like stor investeringskraft som investorene blir forespeilet når de tegner seg inn i en Spac.
Spac-festen er død, helt enkelt.
