Dette er inflasjonsvinnerne og -taperne
Inflasjons- og rentefrykten henger som et slør over Oslo Børs. Noen selskaper drar likevel klare fordeler av et endret makroøkonomisk klima, mens andre får det langt tøffere fremover. Dette er selskapene og sektorene som vil vinne og tape når inflasjon igjen må tas hensyn til, ifølge børseksperter.
Det stadig tiltagende inflasjonstrykket, så vel globalt som her i Norge, har så langt i år skapt store børsrystelser. Spesielt frykter investorer og analytikere at økte priser på mange av bedriftenes innsatsfaktorer samlet sett vil gi et kraftig press på deres løpende driftsmarginer. Samtidig vil sentralbankene nå reagere på de høye inflasjonstallene – som i stor utstrekning har sitt episenter i stigende råvare- og matvarepriser samt høye energipriser – ved å sette opp rentene, og i børskretser råder derfor usikkerheten nå mer og mer om hvor hardt bankene vil dra til i sin inflasjonsbekjempelse.
Men i en mer krevende børshverdag enn på mange år – finnes det likevel selskaper som vil kunne forsvare både inntjening og aksjonærverdier når inflasjonstakten nå er på kraftig vei opp? Og hvilke selskaper bør man muligens styre unna?
Flere analytikere og forvaltere som Kapital har vært i kontakt med, mener finanssektoren er en bransje som helt åpenbart vil hevde seg bra i det inflasjonsscenarioet som nå synes å spille seg ut.
Finans nyter fordelene
– Ja, jeg tror absolutt finanssektoren kan bli en relativ vinner i et scenario med høy inflasjon, sier SEB-analytiker Thomas Svendsen til Kapital. – Hvis vi tenker opp mot drift, så vil bankene få bedre rentemarginer særlig drevet av at man tjener mer på innskuddene. Så kan det nok hende at noe av denne gevinsten spises opp av høyere driftskostnader på grunn av lønnspress som kommer i alle mulige forkledninger. Det kan også være at bankene kanskje opplever litt høyere tap fordi noen har latt seg forlede av de lave rentene til å ta opp litt mer lån enn de burde. Men ved høy inflasjon blir dette totalt sett bra for bankene, sier Svendsen.
Hovedbudskapet er altså at den høye inflasjonstakten gir høyere renter, igjen stimulerende for bankenes rentemarginer. SEB-analytikeren har også klokkertro på Storebrand.
– Inflasjonsscenarioet er fantastisk nytt for Storebrand som har en stor gjeldsforpliktelse med fast rente. Kundene får hverken mer eller mindre enn denne rentegarantien på sine fripoliser. Men når inflasjonen og renten stiger, får de høyere avkastning på investeringseiendelen samtidig som renteforpliktelsen ligger fast. Da øker det som blir igjen til aksjonærene, forklarer han.
Analytiker Joakim Svingen i Arctic Securities har også tro på banksektoren i en fase med høy inflasjon.
– Med stigende renter vil trolig bankenes inntjening øke. Dessuten har de tradisjon for å dele ut minst 50 prosent av resultatet i utbytte, og økt inntjening gjør at bankenes direkteavkastning også vil øke. Dette opplever vi som støttende for sektoren på en ellers stivt priset børs, sier Svingen.
Detaljister i motbakke
Sentralbankene verden over er livredde for å komme bakpå i bekjempelsen av den høye inflasjonstakten, for prisstatistikker som nå serveres på løpende bånd er frisk lesning. I Norge gir økte strømpriser, stigende matvarepriser og høy lønnsvekst rammer for en fortsatt sterk underliggende inflasjonstakt, og i desember var inflasjonstakten den høyeste på 13 år.
I USA viste prisdata for januar at på årsbasis ligger inflasjonstakten på over syv prosent, noe man ikke har sett på 40 år. Det internasjonale pengefondet, IMF, mener at de kommende renteøkningene vil gi klare negative følger for de makroøkonomiske vekstutsiktene. Tilsvarende budskap kommer også fra OECD, der man særlig er bekymret for en svakere USA-økonomi når landets sentralbank nå virkelig trår til med nye renteøkninger. OECD forventer at den amerikanske sentralbanken vil heve renten opptil fire ganger i år, og trolig like mange ganger i 2023. Vekstutsiktene vurderes også som avtagende i sentrale fremvoksende økonomier som Kina, India og Brasil.
I Norge er inflasjons- og renteutsiktene også tiltagende. I et slikt investeringsklima tror analytiker Carl Frederick Bjerke i Arctic Securities særlig Orkla vil fortsette å levere gode underliggende resultater.
– På tross av at selskapet har slitt med økt marginpress som følge av høyere råvarekostnader og dyrere frakt gjennom 2021, tror vi Orkla står godt rustet til å møte en periode med høy inflasjon. Hovedgrunnene til dette er at selskapet har vært flinke til over tid å bygge opp sterke brands, som konsumentene kjenner igjen og er villige til å betale ekstra for. Dette gjør at selskapet stiller sterkt i de halvårlige prisforhandlingene med kundene, som gjennom sine egne “private labels” påvirkes av mange av de samme faktorene, sier Bjerke.
Han tilføyer:
– Orkla nyter også godt av å tilby forbruksgoder innen mat, renhold og personlig pleie, der etterspørselen historisk sett har vist seg å være stabil og lite prissensitiv.
Derimot frykter Bjerke at de toneangivende detaljistene på Oslo Børs ikke vil stå like godt rustet i en fase med høy inflasjon.
– Selskaper innen varehandel, som Europris, Kid og XXL, har muligheten til å fortløpende justere prisene sine i forhold til endringer i kostnadsbildet. Utfordringene for disse selskapene er likevel at de vil oppleve marginpress knyttet til økte innkjøpspriser, stigende frakt- og lønnskostnader, høyere husleie og løft i rentekostnadene. Dette gjør i sum at prisene må økes relativt mye for å forsvare dagens lønnsomhet, noe som normalt er med på å dempe etterspørselen, sier Bjerke. Han understreker den utfordringen som ligger i at en betydelig del av varesortimentet innen fritid, interiør og sport er produkter som kundene fint kan klare seg uten, dersom de skulle ønske å bruke pengene sine på andre ting.
På Oslo Børs frykter åpenbart flere investorer at selskaper innen varehandel får det tøffere når deres samlede kostnader nå er på vei opp. Både Europris og Kid er begge klart ned i kurs så langt i 2022. XXL-aksjen er mer eller mindre uforandret i kurs, til tross for en overbevisende fjerdekvartalsrapport.
Oppdrett vinner på matpriseksplosjonen
– Lakseprisinflasjon på vei? spurte Christian Nordby i en nylig publisert Gjestekommentar i Kapital. Kepler Cheuvreux-analytikeren viste til at matvareprisene er sterkt økende og at dette, alt annet likt, vil føre til at laks blir relativt sett mindre dyrt, hvilket igjen presser opp etterspørselen etter laks. Imidlertid vil de høye matvareprisene også føre til at fôrkostnadene ved oppdrett stiger noe i løpet av 2022, men Nordby tror at ettersom det er et globalt løft i matvareprisene, vil dette bli kompensert for ved økte laksepriser.
Meglerhuset stiller seg alt i alt svært positiv til oppdrettssektoren fremover. Også andre meglerhus mener sjømatsektoren på Oslo Børs, som siden årsskiftet er opp med godt over tolv prosent, vil fortsette å stå seg godt når den globale matvareinflasjonstakten drar seg voldsomt til, som nå. I en nylig sluppet sektorrapport tror Fearnley Securities på nye lakseprisrekorder for inneværende år, blant annet drevet frem av prisøkninger på ulike mat- og proteinprodukter. Flere oppdrettsselskaper, som Austevoll Seafood, Grieg Seafood og Lerøy Seafood, figurerer nå på listen over meglerhusets mest foretrukne sektorfavoritter.
Men ikke alle genre innen oppdrettsindustrien vil høste netto økonomiske gevinster av de sterke produktprisene, mener Fearnley Securities. Meglerhuset nedgraderte nylig kursmålene til både Atlantic Sapphire og Salmon Evolution, begge hardtsatsende aktører innen landbasert lakseoppdrett. Nedgraderingene er særlig koblet mot at selv om de langsiktige utsiktene synes gode for denne type virksomhet, ser man nå en klar risiko for at blant annet prisvekst på ymse byggematerialer vil kunne hemme selskapets evne til å generere gode aksjonærverdier, i det minste på kort sikt.
Rømmer vekstselskaper
Inflasjonstrykket man er vitne til har skapt en voldsom nedtur for vekstaksjer, påpeker Robert Næss overfor Kapital. Han er investeringsdirektør i Nordea Investment Management.
– Vi har jo sett en uvanlig stor rotasjon mellom dyre og billige aksjer. Det kan nok skyldes at mange investorer trodde det ville være mangel på vekstselskaper, og dermed betalte man ekstra mye for disse. Men når vi har inflasjon, og spesielt i den første fasen av inflasjon, så vokser jo inntjeningen i nesten alle selskaper. Da er ikke lenger vekst en knapp faktor, og dermed får ikke disse vekstselskapene lenger en så høy såkalt premium-verdsettelse, sier han.
Vekstselskaper kjennetegnes altså av høy prising, der den antatte inntjeningen også ligger lenger frem i tid. Dette er en miks investorene ikke er særlig bekvemme med i en verden med stigende inflasjonstakt og tilhørende raske rentehopp. Flere av børsens såkalte vekstselskaper er notert innunder teknologiindeksen på Oslo Børs. At mange investorer selger seg ut av vekstselskaper under de rådende makroforholdene, ser man klare spor av i takt med at teknologiindeksen er ned med rundt 20 prosent siden årsskiftet, klart svakere enn den øvrige børsutviklingen.
Store bevegelser i råvareprisene og økte inflasjonsrater setter nå sine klare spor i analytikernes regneark, påpeker Næss videre.
– Ja, for ser man på inntjeningsestimatene for 2022 på Oslo Børs det siste halve året, peker de særlig opp for olje- og råvareselskapene, noe de også gjør for bankene som vil tjene på de gradvis økte rentene. Men verdt å notere er at defensive selskaper som Telenor og Orkla ikke har sett en tilsvarende oppjustering av sine tall.
Og i lys av oppjusterte estimater og fortsatt råsterke olje- og gasspriser setter Equnior stadig nye historiske kursrekorder, noe også Norsk Hydro gjør, støttet av de historisk sterke aluminiumsprisene. Den amerikanske investeringsbanken Bank of America tenker også i samme baner som snittet av norske analytikere, og trekker nettopp frem energi- og finansselskaper som sektorer som vil stå relativt godt i møte med den høye inflasjonstakten i USA.
Kostnadsboom venter Yara
Analytiker Carl Frederick Bjerke i Arctic Securities peker altså på at selskaper innenfor varehandel kan møte store marginutfordringer fremover som følge av økte innkjøpskostnader. En alarmerende kostnadsutvikling, i dette tilfellet drevet frem av voldsomme ubalanser i det internasjonale energimarkedet, plager også gjødselgiganten Yara. Gass, som er en viktig innsatsfaktor i gjødselproduksjonen, handles til nær historisk høye priser. I forbindelse med fremleggelsen av selskapets fjerdekvartalstall blir det pekt på at gassutgiftene i første halvår vil ligge på rundt 14 milliarder kroner mer enn på samme tid i fjor. På Oslo Børs er Yara-aksjen ned med rundt fem prosent.
Teknologisektoren er som nevnt under kraftig press og oppleves på ingen måte som en trygg investorhavn i en tid med høy inflasjon. Det gjør heller ikke eiendomssektoren. På Oslo Børs er den ned med rundt to prosent siden årsskiftet, og holdningen på investorsiden er tydeligvis at blant annet gårdeiere ikke vil klare å få fullt ut kompensert for de økte kommende renteutgiftene i form av høyere leiepriser.
Og heller ikke alt innen finanssektoren vil skinne i en verden med stigende renter, drevet frem av sentralbankenes frykt for at inflasjonen kommer ut av kontroll.
– Gjensidige vil oppleve økte reparasjonskostnader på både biler og eiendommer når inflasjonen sprer seg i samfunnet. De må da jobbe hardt for å øke forsikringspremiene for å kompensere for denne økte skadeinflasjonen. Og er kanskje slik sett relativt dårligst stilt, sier Thomas Svendsen i SEB om fremtidsutsiktene til den norske forsikringsgiganten.