– Renner inn med folk som vil investere i gullbarrer

Kapital har tatt turen til metallbedriften K.A. Rasmussen i Hamar, hvor vi møter hovedeier, konsernsjefen og ansatte.

– Gull og sølv varer evig. I dag fikk vi inn en gammel sovjetisk gullmynt. Regjeringen finnes ikke mer, men mynten eksisterer, sier Torodd Rande, konsernsjefen som har tatt selskapet til stadig nye høyder.

– Det finnes tre typer penger. Elektroniske, papir, sølv- og gullmynter. De elektroniske forsvinner når strømmen går. Papirpenger har kun verdi så lenge regjering og nasjonalbanken eksisterer og så lenge nasjonalbanken har kontroll på pengetrykkingen.

Merker urolige tider

K.A. Rasmussen, som ble etablert i 1872 av gullsmed Knut Andreas Rasmussen, driver med avansert resirkulering og raffinering av edle metaller som gull, sølv, platina, palladium og rhodium. Selskapet har, siden midten av 80-tallet, foretatt en rekke oppkjøp og etablert flere filialer i Europa. Omsetningen i fjor havnet på 1,9 milliarder kroner. 

Med sine i overkant 100 ansatte har selskapet utviklet seg til Nordens største leverandør av edle metallegeringer, brukt i en rekke industrielle prosesser innen kjemisk, galvanisk og mekanisk industri. Et av hovedproduktene er katalysatorer i platinametaller brukt i produksjonsprosessen for fremstilling av salpeter/kunstgjødsel. De leverer også verktøy, maskiner og materialer til gull- og sølvsmeder. Det siste året har de også merket en formidabel økning i kunder som ønsker å investere i edle metaller.

– Ja, nå renner det inn e-poster fra folk som vil investere i våre gullmynter og gullbarrer. I Norge er gull- og sølvmynter fritatt for merverdiavgift, og det beregnes heller ikke skatt av gevinst ved salg av mynter. Historisk har gull og sølv beholdt sin verdi i tusenvis av år, og med dagens uro i finansmarkedene øker interessen for å investere i edle metaller. Når aksjer og fondsandeler faller, er fysiske metaller “håndfaste verdier” som kan være gode å ha, forteller Tom-Erik Lier, som er salgssjef for investeringsprodukter.

– Dette, dette er noe av dagens produksjon. Du forstår, av alt gull som er gravd frem i løpet av de siste 7.000 år er det kun 4–5 prosent som har gått tapt. Det meste av alt gull i verden sirkulerer i en “runddans” i en eller annen form, fra den ene personen til den andre, fra land til land frem og tilbake, år etter år, forklarer Sverdrup.

– Til slutt havner noe av dette gullet hos oss. Denne barren kan for eksempel ha vært en del av en ring på en romersk senators hånd eller en germansk røver, før den ble til et smykke på halsen til din datter eller ender opp i en tannfylling. Apropos tenner, gulltennene til avdøde “tante Anna” kommer også hit. Ingen kaster gull. Gull kommer alltid tilbake!

Gull og sølv varer evig

Det ligger mye gull rundt i norske hjem, men ellers er det lite gull i Norge. Landet solgte nemlig ut sin gullbeholdning i 2004. Den estimerte salgsprisen var da rundt 3 milliarder, i dag ville verdien vært nærmere 23 milliarder.

– Oljefondet har valgt bort alt som har med råvare- og metallinvesteringer å gjøre, forklarer Sverdrup, og påpeker at den engelske sentralbanken investerer både i edle metaller og i strategiske metaller som nikkel, kobber, sink, titan og niob som brukes i mange nøkkelteknologier.

– En kar i Russland gravde ned alt sitt gull i 1917, tok det opp 70 år senere og det var like blankt. Gull korroderer ikke. Om du tjente en liten formue på Augustus’ tid i Romerriket, så la gullet i lomma og tok det opp i dag, er kjøpekraften fortsatt bevart. Gull har alltid gitt en sikker kjøpekraft over de siste 2.000 årene. Interessant, ikke sant?

11.000 leveranser til Yara uten en eneste klage

K.A. Rasmussen har en lang historie med innovasjon.

– I 1872 var min tippoldefar med på verdensutstillingen i Paris. Der vant han sølvmedalje for fint håndverk. Han fikk utbetalt 500 franc i gullmynter. Dette ble startkapitalen til hans eget lille verksted. Hans sønn begynte i lære hos David Andersen før han dro til USA, hvor han fikk ideen om å starte en postordrebutikk. Det var ganske nytt den gangen, sier Sverdrup.

– Min bestefar gikk på skole i Tyskland. Der lærte han å tenke stort, drive produksjon og industri. Han lærte også om nye teknikker innen metallurgi. I 1932 fikk bestefar nyss om at Norsk Hydro forsøkte å utvikle platinatråd som skulle benyttes som katalysator i deres salpeterproduksjon, uten å lykkes. Bestefar, som hadde studert i Tyskland, hadde imidlertid løsningen. Han fremstilte en snelle med platinatråd, troppet opp på generaldirektørens kontor og slengte den på bordet og sa: “Hører du prøver å lage platinatråd – her har du den – hvor mange kilometer trenger du?” Noen timer senere gikk han derfra med en kontrakt.

Slik startet et langt og vedvarende samarbeid.

– Yara har vært en lojal kunde siden 1932, i hele 90 år, og vi har aldri hatt en eneste klage på 11.000 leveranser. Det er vi veldig stolte av.

– Hva er årsaken til suksessen?

– Det er alltid menneskene som er avgjørende. Finne dyktige medarbeidere som ikke slutter. Vi er som Hotel California; du sjekker inn, men aldri ut. Vi prøver også å sette ulike profesjoner, kjemi, metodologi, mekanisk bearbeiding og ikke minst økonomisk styring inn i system. Så følger vi den svenske skiløperen Edy Sixten Jernbergs ordtak: “Skal du vinne et løp – går du ut alt du kan, deretter er det bare å øke på”!

– Hvor mye jobber du?

– Som gründer er det full rulle hele tiden. Da har du ingen av-knapp. Når Torodd og jeg våkner om morgenen, sier vi “nå er det endelig slutt på det sovetullet”. Nå kan vi gå på jobb igjen. Fordelen med et familiefirma er at vi ikke har noen utålmodige utenforstående. Vi kan bruke tid på å ta strategiske grep. Vi har heller ingen lange utredninger eller komiteer. Beslutninger fattes raskt her. Så er vi frempå.

– Det er flere aksjonærer og du selv har fem barn, Sverdrup. Hvem skal overta?

– Vel, alle kan ikke lede. Det finnes to sorter arvinger. De som bygger videre og de som kjører fyrverkeri så lenge pengene holder. Den siste kategorien slipper selvsagt ikke til.

– Dere alle virker svært nøkterne. Hva bruker du penger på, Sverdrup?

– Videreutvikling av industrivirksomheten og kjøp av nye bedrifter. Jeg har nettopp kjøpt en eierandel i Norse Metal, de har blant annet vunnet en kontrakt for leveranse av motordeler til Volvo Penta. Så har jeg selvsagt lomma full av gull. Det må du prøve, det er magi i gull. Har du en gullmynt, trekker den til seg flere. Den første gullmynten kjøpte jeg som 12-åring, sier Sverdrup.

Et ekteskap varer i 7 år

Men nå skal vi ta en liten runde i fabrikken slik at en skjønner prosessene. De resirkulerer rundt 40 tonn gammelt sølvtøy pr. år. Smelter ned gjenstander som har gått i arv i generasjoner, inkludert trofeer, bestikk, kopper og kar.

– Og det mest interessante dere har fått inn er?

– Det kom inn en lott med en romersk gullmynt datert 394 fra keiser Valerius’ tid som ble beholdt, men ellers smelter vi ned det meste. Etter 2. verdenskrig mottok vi riktignok store mengder til omsmelting, fordi folk var i nød og måtte selge gjenstander de egentlig ikke ville selge. Mye av dette hadde historisk verdi, så farfar la flere store kasser med sølv- og gullgjenstander til side og kontaktet blant annet Folkemuseet, som kom og hentet. Vi kan jo ikke brenne ned hele norgeshistorien, men der borte ser du en Rolex, den går. Det blir litt som at du tar en bil på dynga som skal vrakes.

Her smeltes både tid og minner i flammene, blir til nye sølv- og gullbarrer, som igjen omdannes til nye minner, gjenstander og produkter som fortsetter denne evige rundreisen rundt om i verden. Her ligger skjeer, lysestaker, kilovis med ringer, brosjer og klokker i hopetall.

– Det der er 80 år gamle sølvvarer som kom inn i dag. Tipper at den skjeen du holder i hånden er kjøpt inn på 20-, 30-tallet. Nå har den gått runden sin og kommer tilbake hit. Her har Louise fått et eggeglass i 1906. Vi resirkulerer gamle bestikk, karafler, tekanner og lysestaker, you name it. De varer tre generasjoner. Første generasjon kjøper stakene, neste arver dem av sine foreldre. Så kommer barnebarna, og affeksjonsverdien har avtatt. Når oldebarna så arver, er det ingen som husker hvor det kommer fra, og alt smeltes om. For en stund tilbake kom en jente hit med et par bæreposer med oldemors sølvtøy som hun hadde fått i konfirmasjonsgave for et par år siden.

Vi beveger oss videre innover i lokalene.

– Nå skal jeg vise deg enda mer nostalgi, for her ryker hele verdens herlighet, forteller Sverdrup, og viser frem en haug med brukte gullringer.

– Gifteringer, forstår du, er gjennomsnittlig ute i syv år, så kommer de tilbake. Vi har faktisk veldig bra statistikk på hvor lenge et ekteskap/forlovelse varer. 7 år. Etter den perioden treffer de nye partnere og skal ha nye ringer. Gullsmedene og andre produsenter ringer med jevne mellomrom for å bestille nye gullbarrer til nye ringer.

Verdensledende leveranser fra Hamar

– Hva er dere mest stolte av?

– Det er stas for oss å fortsatt kunne drive raffineri i Norge, når vi har sett konkurrent etter konkurrent flagge ut, sier Rande.

– Korte avstander gir raskere oppgjør til kundene, og i vår bransje og med dagens edelmetallpriser er dette helt essensielt. Vi er også veldig stolte over å ha blitt verdensledende på en rekke områder, og dette skyldes i hovedsak vårt kompetente tekniske team. Vi har forresten noe helt nytt på gang, fortsetter Rande.

– Vi har investert 50 prosent i et selskap som legger sølvbelegg på små komposittkuler. Produktet brukes til å få ledningsevne i lim, og med dagens høye metallpriser kan dette bety store konkurransefortrinn for produsenter av lim. Dette kan brukes i solkraft og elektronikk, og erstatter bly som er miljøfarlig. Blyfri lodding som brukes i dag, gjøres ved så høy temperatur at det ødelegger produktet det skal sammenføye. Derfor er vår måte med sølvkuler både billigere og lettere enn dagens miljøvennlige alternativ, som er å bruke massive sølvflak. Dette er testet i markedet med gode resultater, og vi har stor tro på at dette kan bidra til å bygge nye arbeidsplasser videre.

– Men dessverre er det jo ikke tilrettelagt for å drive industri i Norge. Det ser ikke ut til at det går riktig vei heller med nåværende regjering. Det er både kostbart og risikobetont å drive og eie industri i Norge, sier Rande.

– Det kan jeg også skrive under på, skyter Sverdrup inn.

– Det er jo ille at jeg, som entreprenør, skal oppleve at min egen regjering er vår største fiende.

– Hva er det beste rådet du har fått?

– Da jeg var 18 år, sa farfar til meg: Ikke bli her hjemme i kaffekroken. Da blir du en gårdsand, kvakk, kvakk. Reis ut og lære noe annet, få perspektiver og jobb hardt. Det fikk meg til å gå på teknisk høyskole i Sveits, med påfølgende doktorgrad i Sverige. Jeg var lange tider i USA, etablerte firma med amerikanske kolleger som ble til åtte selskaper etter hvert. Der lærte jeg å stå på en måte jeg ikke kunne ha lært hjemme. I 1989 fikk vi en kjempekontrakt med NASA på 620 millioner kroner over syv år. Da kom følelsen av å være uovervinnelig, udødelig og utrettelig. Da var jeg veldig stolt.

– Hvordan tar du kritikk?

– Det skal man lære av. Og bli bedre.

– Hva er den viktigste egenskapen for å lykkes?

– Vær en fighter. Så må du ta initiativ, være motivert, tro på deg selv og være utholdende. Gi aldri opp. Personen med initiativet har makten i alt som skjer. Det spiller ingen rolle om du er stor eller liten. Har du initiativ, tar du ledelsen. Og så må du ha en gullpenge i lomma ...