Etter en årelang feide valgte fjerde generasjon for 14 år siden å selge tradisjonsrike Tinfos til franske Eramet. Største aksjonær, Kjetil Holta, eide 46 prosent av selskapet, og satt igjen med 1,6 milliarder i kontanter, samt aksjer til en verdi av 600 millioner kroner. Halvonkelen Halvor fikk kun oppgjør i Eramet-aksjer til en verdi av 1,8 milliarder kroner. Innen han overtok, var over en milliard kroner forduftet som følge av finanskrisen. I dag er formuen estimert til rundt 900 millioner kroner. Kjetil har på sin side investert i aksjer og obligasjoner, samt i en rekke norske og utenlandske selskaper. Med stor suksess. I dag er han god for drøye 5 milliarder kroner.
– Jeg er veldig happy. Kjøper var perfekt, timingen genial og investeringene har gått bra, men viktigst av alt er at jeg får lov til å holde på med det jeg liker aller best, sier investoren.
Stor uenighet
Og det er å investere. Striden mellom onkel og nevø handlet i bunn og grunn om hvordan milliardkonsernet skulle drives. Halvor Holta ønsket å fortsette som familien alltid hadde gjort, mens Kjetil hadde visjoner om å skape en investeringsarm i konsernet.
– Jeg ville ha et industrielt og et finansielt ben å stå på. Dessverre var ikke dette et ønske hos de andre aksjonærene, og da ble det vanskelig, forteller han.
På et tidspunkt var familien inne på tanken å splitte verdiene, men å dele opp et industrikonsern i mindre biter viste seg vanskelig.
Det er ikke genene som avgjør om man er en kvalifisert eier eller ikke. Når flere arvinger, med ulike ønsker, skal lede sammen, oppstår det lett konflikter.Kjetil Holta
– Det var uenighet om mye. Halvor ønsket egentlig å beholde. Til syvende og sist var vi imidlertid samstemte om at det beste nok var å selge. I alle fall opplevde jeg det slik.
To skritt frem
Kjetil Holta innrømmer at det var vanskelig følelsesmessig å selge unna bedriften som i sin tid ble startet av hans oldefar. Samtidig mener han at det å tenke at man skal bygge et imperium som skal gå i generasjoner egentlig bare er destruktivt.
– Ja. Det er ikke genene som avgjør om man er en kvalifisert eier eller ikke. Når flere arvinger, med ulike ønsker, skal lede sammen, oppstår det lett konflikter.
Investoren mener derfor at det er viktig å planlegge noen generasjoner fremover.
– Man bør alltid tenke to skritt frem og lage gode avtaler for hvordan det hele best kan utspille seg med de brikkene man har tilgjengelig. Det er ikke noe gøy å bli plassert midt i en konflikt. Det er helt sikkert.
Det er ikke noe gøy å bli plassert midt i en konflikt.Kjetil Holta
Trumfkortet
Som største aksjonær var Kjetil Holta den naturlige “sjefen” da han og onkelen eide Tinfos sammen. Han er likevel klar på at det ikke er alt det lønner seg å trumfe igjennom selv om man har mulighet.
– Jeg hadde majoriteten, og jeg utøvde den. Samtidig er det viktig at alle får en plass ved bordet. Det hendte jeg tvang ting igjennom, men man må være bevisst på hvor langt man strekker strikken. I teorien kunne jeg jo ha ekskludert Halvor. Det tror jeg dog ingen hadde vært tjent med.
Spesielt viktig er det at alle parter blir hørt ved et eventuelt brudd.
– Helt klart. Å sitte og diskutere i en rettssal vil jo ingen.
I mediene fikk man inntrykk av at vi nærmest sloss. Det gjorde vi ikke.Kjetil Holta
Minste felles multiplum
Kjetil og Halvor Holta utgjorde et tospann i den forstand at de var aksjonærer i samme selskap. Noen sparringpartnere var de imidlertid aldri.
– Overhodet ikke. Det handlet i stor grad om å tilpasse seg og finne et minste felles multiplum. I mediene fikk man inntrykk av at vi nærmest sloss. Det gjorde vi ikke. Diskusjonene ble holdt i veldig sømmelige former, men langt de fleste av våre samtaler foregikk i styrerommet.
– Du trives bedre som din egen herre?
– Definitivt! To eiere som er fundamentalt uenige er temmelig uholdbart. Det sagt kunne jeg nok fungert godt i et partnerskap også, men da med noen andre. Forutsetningen må være at man ønsker å bygge det samme huset.
