Instagram-kunstner med ny 20-kroning

For tredje gang har Fagerås vunnet en konkurranse i regi av Norges Bank om å få lage en minnemynt. Denne gangen er det haugianeren Hans Nielsen Hauge, som ble født for 250 år siden, som skal hedres.

Fagerås tok på seg bunaden og brukte seg selv som modell for å lage et utkast til hvordan den vandrende lekpredikanten som tilbakela 15.000 kilometer i sin levetid skulle se ut på mynten. Med dette utkastet vant han konkurransen foran fire andre kunstnere.

Når vinterferien kommer, kan Fagerås og 499.000 andre nordmenn få mynten i veksel.

Kunstneren er en av de privilegerte som lever ganske greit av kunsten sin. Det til tross for at han ikke har hatt eget galleri Norge eller er særlig omtalt i mediene. Fagerås har sin lille krets som kjøper skulpturene hans, deriblant milliardær Johan H. Andresen, som bestilte en byste av seg selv.

Men han kunne ha håvet inn på kunsten sin. Enkelte dager får kunstneren så mye som 50 henvendelser fra folk i hele verden som vil kjøpe en pute han har laget i marmor, og som har tatt av på Instagram. Men Fagerås lar være å lage flere puter. Hvordan kan man si nei til å tjene masse, masse penger?

Selges for opptil en mill.

Kapital er invitert til Fagerås’ atelier ved Lysakerelven i Bærum, som ligger i en gammel mølle og eies av kunstsamler og eiendomsmilliardær Pål G. Gundersen.

Fagerås er kledd i jordfarger. I et rom på størrelse med en gymsal har kunstneren hatt atelier i ti år. Her har han laget gipsfigurer til det han siden får støpt i bronse eller oftest hugger i marmor når han er i Italia, hvor han jobber store deler av året.

På hyller står det gipsfigurer av Roald Amundsen i flere varianter, en stortingsmann, en industriherre og bysten av Andresen, mens gulvet er dekket av skulpturer av hunder, figurer i leire pakket i plast og skulpturer av kropper i alle varianter.

Skulpturene selges for anslagsvis mellom 75.000 og en million kroner pr. stk. Tidligere har han ikke hatt galleri i Norge, men nå har han kommet inn i stallen til Galleri Haaken på Tjuvholmen. Til våren planlegges en salgsutstilling.

“Never get in a pillow fight with Håkon”

Møtet skal handle om nye mynten. Men Kapital blir så tatt på sengen av putehistorien og kunstnerens standhaftighet om ikke å plukke opp lettjente penger at vi rent glemmer hvorfor vi er her.

På gulvet ligger to hodeputer, modeller for marmorputen, som har blitt en megahit via Instagram.

Sakset fra Fagerås’ Instagram-konto:

“That’s some Greek-Roman level. Shit, man. Good work!”

“Note to self, never get in a pillow fight with Håkon.”

“This is beyond! Highest on my wish list!”

“Can I have the price of one marvellous piece?”

“All sold, sorry.”

Startet på Vigelandmuseet

Det var i 2016 at Fagerås var invitert til å stille ut kunsten sin sammen med Gustav Vigelands skulpturer i Vigelandmuseet. Museet hadde satt av to adskilte saler til Fagerås.

– Jeg la en marmorpute nede på gulvet blant Vigelands arbeider for å binde sammen de to salene mine. Det var utstillingens minste skulptur, og gjort med et glimt i øyet, men det var også den jeg fikk flest tilbakemeldinger på, forteller Fagerås.

Men den oppmerksomheten var ingenting sammenlignet med hva som har skjedd på Instagram i ettertid.

Flere titalls millioner visninger

Kunstnerens pute, som heter “Enda en pute”, har tatt helt av på Instagram https://www.instagram.com/fageras_sculpture/?hl=nb. Videoer av hvordan Fagerås lager dem er sett av over 200.000 personer. Det er “bare” på hans egen Instagram.

– Om man teller med sidene de er delt på er tallet mye mye høyere, flere titalls millioner, jeg har gitt opp å holde tellingen, sier han.

– Det er helt vilt. Når videoene blir vist på store nettsteder, merker jeg hvordan responsen øker. For et par uker siden ble en snutt vist på TV i Japan, da fikk jeg plutselig henvendelser derfra. Noen dager får jeg opptil 50 henvendelser om å få kjøpe marmorputene mine. Det er absurd. Jeg har bare laget fem marmorputer. Alle er solgt for 175.000 kroner hver.

Putekjør i 1,5 år

– Hvor mange puter kunne du ha solgt gitt at du hadde fulgt opp alle som har villet kjøpe og hadde hatt råd til å betale?

– Det er umulig å svare på. Dette kjøret har vart i 1,5 år, og med fra to–tre til 50 henvendelser om dagen blir tallet veldig høyt. Jeg holder på med to puter til utstillingen hos Haaken, men så blir det nok ikke flere.

– Hvorfor ikke?

– Det tar veldig lang tid å hugge en skulptur i marmor, jeg bruker fort et halvt år. De aller fleste kunstnere setter bort huggingen til håndverkere. For meg er det viktig å gjøre arbeidet selv. Det er der tilfredsstillelsen ligger, og det er bare da resultatet blir akkurat slik jeg ønsker. Om jeg setter bort produksjonen kan jeg sikkert tjene litt mer, men det er ikke nødvendig for meg, sier 45-åringen.

Han lager stort sett bare ett eksemplar av marmorskulpturene sine.

– Det er ikke så givende å gjøre arbeidet flere ganger. De få gangene jeg lager flere er det derfor alltid med endringer, så ingen er identiske. I bronse er det opplag.

Størst på Instagram

Fagerås hadde ingen planer om å profilere seg på Instagram, men opprettet en konto da datteren skulle bo et år i York i England for å tilgang til bildene hennes.

Nå har han over 170.000 følgere på Instagram, og tallet øker stadig. Det er et skyhøyt tall generelt, og enda mer oppsiktsvekkende i kunstverdenen i Norge. Fagerås er kanskje den norske kunstneren som har flest følgere. Billedhuggeren knuser museene med mer enn dobbelt så mange følgere som nummer to på listen, ifølge Kapitals uhøytidelige oversikt:

Bjarne Melgaard 18.000, Kistefos 22.000, Fineart 24.000, Astrup Fearnley Museet 43.000, Munchmuseet 47.000 og Nasjonalmuseet 52.000.

– Jeg lager penger

– Opp gjennom årene har mange spurt meg hvordan jeg kan leve av å være kunstner, nå kan jeg si at det blir penger av det, bokstavelig talt, sier Fagerås.

Produksjonskostnaden for mynten han nå har laget ligger på i overkant av én krone. Fagerås selv får betalt 70.000 kroner for jobben, eller 14 øre pr. mynt.

I det store rommet med store verker er det ikke like lett å få øye på en mynt.

– Mynten er ikke laget ennå. Til uken skal jeg til myntverket på Kongsberg og være med på prøvepregingen. Men dere skal få se vinnerutkastet, sier han og finner frem en gipsmodell på størrelse med en frokostasjett.

Vanskelig med liten flate

Den viser Hauge som går med en bok i hånden.

– Det sies at han strikket mens han gikk, men det er det vanskelig å vise på en så liten flate. Motivet må være enkelt lesbart på noe som er under tre centimeter i diameter.

– Hvorfor ble Hauge valgt, er ikke han veldig passé?

– Nei, faktisk ikke, jeg vil nesten si tvert imot. Men selv husket jeg nesten ingenting om ham, jeg må innrømme det. Hauge stod opp mot makten og forlangte at andre enn det etablerte presteskapet skulle få predikere, dette fikk stor betydning for ytringsfriheten i Norge. Han var også sentral i å bygge opp bedrifter for å skape arbeidsplasser. I konkurransegrunnlaget var det Hauges samfunnsmessige betydning det ble lagt vekt på, sier Fagerås.

Tredje mynten han lager

– Jeg har laget to mynter tidligere, en minnemynt i sølv som kom i 2012. Det var i anledning at kongeparet fylte 75 år begge to. Jeg har også formet sirkulasjonsmynten i fjor. Da var det 150 år siden Gustav Vigeland ble født, forteller Fagerås.

– Å lage mynter er frustrerende vanskelig. Det er ikke lett å få motivet til å bli slik jeg ønsker når det er så lite. Jeg modellerer motivet i 20 centimeter format. Men relieffhøyden var bare 1,5 millimeter. Utfordringen er å si noe interessant, noe som skaper nysgjerrighet, og som samtidig er enkelt nok til å fungere på en så liten flate, sier han.

Ingen fotografier

– Det kan ikke vært lett å finne ut hvordan en person som levde før fotografiet kom så ut?

– Nei. Det finnes et malt portrett av ham i København. Det bildet mange assosierer med Hauge, er Adolph Tidemands “Haugianerne” som henger på Nasjonalmuseet. Der er ikke Hauge modell. Det finnes også malerier av Hauge hvor sønnen har stått modell, forteller han.

Fagerås var ikke helt fornøyd med vinnerutkastet sitt. Modellen som skal brukes når mynten preges, er modellert helt på nytt. Den får vi ikke ta bilder av.

– Jeg har gitt ham kortbukser. Det er mer tidsriktig.

– Blir du stolt når du får en mynt du har laget i veksel?

– Det har faktisk aldri skjedd, jeg bruker bare kort. Men jeg får stadig høre fra venner og kjente at de har fått det, sier han.

Juryen utnevnt i Norges Bank var fornøyde med utkastet.

“Figurfremstillingen er overbevisende modellert og får frem kunstnerens intensjon slik det beskrives … Komposisjonen er slående enkel og lar store rene flater bli stående åpne”, skriver de.

Ferd-Andresen bestilte byste

Milliardær Johan H. Andresen i Ferd har tidligere sagt til Kapital: “Håkon er den beste billedhuggeren i marmor i Norge, og for øvrig i verdensklasse”. Andresen “måtte” ha en byste av seg selv. Den “måtte” også være i marmor.

– Jeg bestilte bysten fordi det allerede stod byster av mine fire forfedre på kontoret, og det var plass til en femte. Bystene er laget annenhver gang i marmor og bronse. Denne gang måtte det derfor bli marmor, forklarte Andresen Kapital i forbindelse med en artikkel om hvem som bestiller portretter for noen år siden.

I 2002 fikk Fagerås en pris av Selvaag-familien, som samler på skulpturer. Det var en pris i samarbeid med Norsk Billedhoggerforening som hedret unge, uetablerte og lovende billedhuggere med en pengepremie.

– Religiøst eller hyllet makten

Fagerås er utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og Statens kunstakademi. Han er kanskje mest kjent for et monument av Roald Amundsens ekspedisjon til Sydpolen som står utenfor Frammuseet på Bygdøy i Oslo.

Han bor og jobber vekselvis i Norge og i Pietrasanta, nord for Pisa i Italia. Det er her de har den fineste marmoren i Italia. Men selv om utvalget er stort, skal man ha flaks for å finne den marmoren Fagerås vil ha.

– Det meste har baderomskvalitet. Det er nesten umulig å finne marmor som ikke har flekker, sprekker og i tillegg har den riktige hvitfargen. Historisk har marmorskulpturer vært noe religiøst eller hyllet makten, og nesten alltid med idealiserte kropper. Mitt ønske er heller å vise vanlige kropper og gjerne formidle følelser vi sjelden ser i skulpturhistorien, som for eksempel sårbarhet og skjørhet, sier han.

– Pene damer er vanskeligst

I 2016 laget han en gammel, naken mann som slepte på en pute. Den ble vist på Høstutstillingen og hadde tittelen “So stilt og mjukt å sova”. Prisen var 750.000 kroner.

Det var puten mannen bar på som var inspirasjon til puteverket. På gulvet ligger det to puter, dunputer vel å merke. De er modeller.

– Hvor lenge må man stå modell hvis du skal lage en skulptur?

– Jeg pleier å si seks ganger 1,5 time.

– Hvem er vanskeligst å portrettere?

– Pene damer og barn. Godt voksne menn er det enkleste. Da kan man overdrive særtrekk, sier han.

Fagerås velger sine oppdrag med omhu. En rederarving som tok kontakt nylig og ville at han skulle lage en skulptur av familiens avdøde hund, fikk nei.

– Jeg vil lage noe som viser noe annet. Hundene jeg skal vise på utstillingen hos Haaken har en sårbarhet. Jeg har sett mye på bilder av gatehunder, sier han.

Det er bare noen år siden han begynte med dyremotiver.

– Særlig nattsvermere har jeg brukt mye tid på i det siste, forteller han.

En vegg med nattsvermere i marmor skal snart plasseres på Ringerike videregående skole.

Inspirert av Bugatti

For Fagerås er det kun én stor stjerne innen billedhuggertradisjonen: italienske Michelangelo.

– I malerkunsten er det mange flere giganter. Men jeg ser like mye på samtidskunst som kunsthistorie. Akkurat nå er jeg veldig svak for britiske Jenny Saville, sier han.

For et par år siden ble et av hennes selvportretter, “Propped”, som viser en meget formfull kvinne sittende på en krakk, solgt for over 100 millioner kroner. Det var rekord for et verk laget av en nålevende kvinnelig kunstner på auksjon.

– Nå for tiden er jeg inspirert av billedhuggeren Bugatti. Han var lillebroren til Ettore Bugatti, mannen bak bilmerket, og er ukjent for de fleste. Men han hadde en egen evne til å fange øyeblikket, mener Fagerås.

Løser samleres plassproblemer

Myten om kunstneren som drikker vin fra morgen til kveld legger han død.

– Det er bare en klisjé. Selv jobber jeg fra halv ni til tolv. Tar pause til ett og jobber til 18. Den arbeidsdisiplinen har jeg lært i Italia.

– Du får store muskler, da?

– Haha, nei, det blir nok mer slitasjeskader, sier han.

Mange kunstsamlere “sliter” med at de etter hvert ikke har mer plass på veggene. Fagerås har løsningen for dem:

– Det er bare å kjøpe en skulptur. De kan stå på gulvet.