Området oppleves nok som forholdsvis usnobbete i forhold til endel andre villastrøk lenger vest Eiendomsmegler Kristoffer Sætrum
I flere nabolag i Nordre Aker har utbyggere det siste halvannet tiåret jaktet eiendommer der de kan oppføre et eller flere hus i hagen, forteller Sætrum.
– Men primært er det privatpersoner som deltar i budrundene, sier han.
Skapte jubel: Kristine Grønn i DNB Eiendom sto bak salget høyest over prisantydning i Kapitals kartlegging. Foto: DNB
Prisvinner på Tåsen
Eiendommen som gikk høyest over “takst” av de over hundre boligene i Kapitals kartlegging, speiler langt på vei den typen objekter det er mest rift om. Det er her snakk om en fjerdedel av en toetasjers villa, beliggende i Tåsen Hageby, over to plan og med tilhørende terrasse og hage.
Den endelige salgsprisen for boligen endte på 12,525 millioner kroner, nærmere 1,8 millioner over prisantydning, til tross for at denne ble satt en million kroner høyere enn da huset sist ble omsatt for kun halvannet år siden. Eiendomsmegler Kristine Grønn i DNB Eiendom kan således melde om særdeles fornøyde selgere.
– Dette er et ekstremt attraktivt område å bo i, og som har fått et prisløft de siste årene. Det er lite som kommer ut for salg her, kanskje for lite, og når noe da kommer ut, er markedet litt utsultet, sier hun.
Det er lite som kommer ut for salg her, kanskje for lite Eiendomsmegler Kristine Grønn
Grønn beskriver markedet generelt som veldig variabelt. Hun mener den avgjørende faktoren er boligens beliggenhet.
– Noen boliger er ekstremt attraktive, mens det for andre går litt tråere. Folk vet hva de vil ha, sier hun.
Spiselig pris
Et annet objekt som viste seg populært, er boligen eiendomsmegler Frode Bergheim Koppergård i Nordvik Eiendom solgte mellom Blindern og Ullevål Hageby. Den litt slitne eneboligen på 135 kvadratmeter lå ute for 13,5 millioner, men tiltrakk seg stor interesse og gikk til slutt for drøyt 15 millioner.
– Det var en frisk pris i utgangspunktet, så det var litt overraskende at den gikk så mye over, sier Koppergård.
Pågangen var høy til tross for at boligen har vedlikeholdsbehov, da selve huset er over 30 år gammelt og hverken bad eller kjøkken er av helt ny dato. Det medfølger ikke garasje, og tomten er ikke den største. På plussiden er det imidlertid gitt rammetillatelse for utvidelse av boligen, og med på kjøpet følger et sjarmerende uteområde.
I tillegg er boligens beliggenhet relativt sentral, men samtidig skjermet og med rimelig kort reisevei til Marka. Det kommer sjelden ut eiendommer for salg i området, og de som faktisk når markedet, er gjerne priset betydelig høyere. Det sistnevnte ble avgjørende, mener megleren.
– Det er en mangel på sånn type eiendom i området. Jeg kan ikke skjønne noe annet. Det er få eneboliger i området til en spiselig pris, sier han.
Peker på renteeffekten: Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea forteller at lavere rente i snitt har gitt 15 prosent høyere kjøpekraft i boligmarkedet. Foto: Vidar Ruud
Kraftig renteeffekt
Høyere salgstakt og et økende antall bud over prisantydning kan være en refleksjon av at selgernes prisforventninger er justert til markedet post corona. Men det er også et tegn på at flere har fått høyere kjøpekraft.
– Det er ikke tvil om at lav rente, og spådommer om at den skal forbli lav lenge, er en ekstra “kicker” i endel budrunder, sier Kristoffer Sætrum i Privatmegleren.
Coronapandemien ble møtt med aggressive rentekutt av Norges Bank. Sentralbanken senket først styringsrenten til historisk lave 0,25 prosent i mars, siden til null to måneder senere, og varslet samtidig at den vil forbli lav “en god stund fremover”.
– Renteeffekten er ekstremt kraftig. Etter våre beregninger har den økt kjøpekraften til gjennomsnittsnordmannen med omtrent 15 prosent i boligmarkedet, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea.
Renteeffekten er ekstremt kraftig Sjeføkonom Kjetil Olsen
I praksis betyr dette at renteutgiftene har blitt såpass mye lavere at kjøperne kan by 15 prosent mer for boligene, uten at det går ut over husholdningsbudsjettet – med mindre de hindres av begrensninger i lovverket.
Kostbar utsikt: Et hus på Malmøya var det dyreste objektet som ble solgt i Kapitals kartlegging. Foto: finn.no
Mulig brems
Det sistnevnte er typisk krav knyttet til egenkapital og forholdet mellom lånebeløp og inntekt. I henhold til regjeringens boliglånsforskrift kan man som hovedregel låne maksimalt 85 prosent av boligens verdi og fem ganger brutto årsinntekt.
Kjetil Olsen i Nordea trekker frem nettopp dette som en mulig forklaring på at temperaturen i markedet for familieboliger ser ut til å være høyere enn for dyre leiligheter.
– I leilighetsmarkedet tipper jeg, i kontrast til i familieboligmarkedet, at flere butter i lånebeskrankninger av noe slag. At flere, selv om de føler at de har råd, møter begrensninger hos banken sin. Kjøpere av familieboliger er gjerne sånne som flytter oppover i systemet og har opparbeidet godt med egenkapital i eksisterende bolig, resonnerer han.
Da coronapandemien traff Norge, fikk bankene midlertidig økt fleksibilitet til å avvike fra kravene i boliglånsforskriften. Finanstilsynet tok nylig til orde for å ikke videreføre dette utover årets tredje kvartal.
– Hvis bankene ikke får utvidet den fleksible kvoten, vil det være en klar brems på oppsiden i dette segmentet. Det er åpenbart at boliglånsforskriften bidrar til å holde et slags lokk på boligprisene, sier Olsen.
– Sensitivt på pris
I en generell kommentar til markedet beskriver eiendomsmegler Frode Bergheim Koppergård i Nordvik et sterkt, men ikke kruttsterkt marked.
– Det er bra, men kanskje ikke like bra som mediene har skrevet den siste tiden. Som sjeldenhet kan det ryke godt unna, men det er ganske sensitivt på pris. Det er stor kamp om å få interessentene på banen for en helt vanlig leilighet, sier han.
Kristine Grønn i DNB opplever fortsatt at en god del boliger ikke utløser budrunder, men hun mener likevel at situasjonen er mer oppløftende enn i vår.
– Da coronapandemien brøt ut, opplevde vi stort sett salg med bare én budgiver. Nå er det mer trøkk. Men ikke på alt, sier hun.
At ikke alt er like ettertraktet, gjenspeiles i Kapitals kartlegging. Her ble noe under 58 prosent av boligene ikke solgt i løpet av den påfølgende uken etter visning. Av de 43 som ble solgt, gikk 21 under prisantydning.
Ikke overraskende, og tilsvarende som ved forrige undersøkelse, har salget vært noe høyere i den nederste delen av prisskalaen enn i toppen. Av de ti dyreste objektene har kun tre fått nye eiere.
De tre med høyest prisantydning ligger fortsatt ute til salgs. Dette inkluderer den aller dyreste, en toetasjers, seksroms leilighet i Pilestredet Park til den nette sum av 37,5 millioner kroner, en eksklusiv leilighet på populære Gimlehøyden og en herskapelig, 384 kvadratmeter stor enebolig i Doktor Holms vei i Holmenkollåsen.
Dyrest: Denne leiligheten i Pilestredet Park lå ute for pene 37,5 millioner kroner. Utsikten var ikke nok til å lokke kjøpere på banen. Foto: finn.no
Venter på riktig kjøper
I en rolig, enveiskjørt sidegate, kun et steinkast fra Bogstadveien, har ikke en prislapp på 19 millioner – godt over hundre tusen kroner kvadratmeteren – skremt folk fra å bruke en av årets siste sommerkvelder på visning.
– Adressen er kruttsterk, sier eiendomsmegler Fredrik Dyve i Privatmegleren Dyve & Partnere ved Kapitals ankomst.
Det er andre visningsrunde for leiligheten i Uranienborg terrasse – megleren opplyser at han allerede 80–85 interessenter på liste, og fra start har ytterligere fem–seks potensielle kjøpere møtt opp.
Intet salg: Eiendomsmegler Fredrik Dyve hos Privatmegleren Dyve & Partnere kunne melde om mange på liste, men fikk ikke napp da han forsøkte å selge en leilighet i Uranienborg terrasse. Bildet er tatt ved en annen anledning. Foto: Eivind Yggeseth
– Vi merker det er bra trykk på fine leiligheter med god beliggenhet, utefasiliteter som hage eller balkong, heis, parkering og riktig størrelse, sier Dyve.
Enkelte er åpenlyst interessert og forsøker å “bo seginn” i leiligheten i løpet av visningen. Andre tar en rask titt og avslører på vei ut at de egentlig er mest ute etter å danne seg et inntrykk av hva sparepengene rekker til.
Ut fra oppmøtet er den typiske interessenten av det ikke helt unge slaget, og de fleste ankommer i tospann. Et par forteller at de er i ferd med å flytte fra hus i et av Bærums villastrøk, har vært på privatvisning tidligere og synes leiligheten er fin, men frykter den kan bli i dyreste laget. Dyve er optimistisk før budrunden starter.
– Markedet har avfunnet seg med situasjonen vi er i. Det er mer oversiktlig, folk vet om de kan kjøpe ny bolig eller ikke. Penger er veldig rimelig nå, og det er mye kapital ute og går på Oslo vest. Vi har fin respons i segmentene vi er i, sier han.
Det er mye kapital ute og går på Oslo vest Eiendomsmegler Fredrik Dyve
Leiligheten i Uranienborg terrasse blir imidlertid en del av statistikken over boliger som i denne omgang ikke skifter eier. Ingen bud kommer inn.
– Den ble ikke solgt, og vi har trukket den fra markedet. Det er egentlig helt utrolig, med så mange interessenter. Men jeg tror fortsatt at folk er interessert, noen sitter nok og avventer og forbedrer posisjonen sin. Det har vært mange tilbakemeldinger, sier Dyve i etterkant.
– Dere venter på “riktig kjøper”?
– Det er sånn det er med all eiendom, sier Dyve.