Å samle inn penger på crowdfunding-plattformer har de siste årene blitt stadig mer etablert. Og ser vi på summene som samles inn til prosjekter på de nå titalls crowdfunding-plattformene som brukes i Norge, ruller kronene lett ut av nordmenns lommebøker om dagen.
Ifølge tall fra Norsk Crowdfunding Forening (NCF) ble det samlet inn nærmere 900 millioner kroner gjennom deres medlemmers plattformer i fjor. Det er dobbelt så mye som i 2019. Og bare i første kvartal i år ble det samlet inn nesten 50 prosent av hele fjorårets beløp.
30 prosent er donasjoner
Coronapandemien skal være noe av grunnen til den sterke økningen.
– Det kom mange kampanjer knyttet til coronastøtte til virksomheter i fjor, samtidig førte også Gjerdrum-katastrofen til mange kampanjer og store volumer på de norske crowdfunding-plattformene, sier Linn Hoel Ringvoll, styreleder i NCF og juridisk rådgiver i den lånebaserte crowdfunding-plattformen Kameo.
Lånebasert crowdfunding står for over halvparten av markedet, og store andeler av det lånebaserte markedet går til eiendom, ifølge NCF. Lånebasert crowdfunding innebærer at man låner bort pengene sine mot avkastning over tid. Store internasjonale aktører som driver med lånebasert crowdfunding er SeedInvest og Wefunder.
I 2020 var 30 prosent av volumet samlet inn gjennom crowdfunding-plattformene i Norge det som kalles donasjon og belønning, det vil si ikke-investeringsbasert crowdfunding (se faktabokser).
Da gir man penger til ideelle formål, og det kan være alt fra store Røde Kors-aksjoner til private innsamlinger til for eksempel en enkeltpersons operasjon. Men du kan også gi donasjon og få belønning, som for eksempel ved å donere penger for å få et produkt realisert og da gjerne få produktet før lansering eller til en bedre pris.
– Det totale beløpet som er hentet inn på de norske plattformene klassifisert som donasjon i 2020, var på 242 millioner kroner. Det er litt over to millioner brukere som er registrert på de plattformene, sier Ringvoll.
Hva er crowdfunding?
Crowdfunding, eller folkefinansiering som det heter på norsk, er når enkeltpersoner går sammen om å støtte et prosjekt, enten ved hjelp av penger eller andre ressurser, via en organisert nettkampanje. Noen prosjekter samler kun inn veldedig donasjon, mens andre gir belønning tilbake til giver. Belønningen kan være at du får produktet billig, eller eventuelt aksjer i selskapet. Finansieringsformen er blitt populær blant gründerbedrifter som ønsker kapital til oppstart. Interessen for crowdfunding har økt etter at sosiale medier, nettsamfunn og betalingsteknologi har gjort det enklere å nå frem til potensielle støttegrupper, og betaling kan skje sikkert og til en lav kostnad.
Sparebank 1s Spleis dominerer
Til tross for at innsamling i form av donasjon (med eller uten belønning) kun står for en tredel av markedet for crowdfunding i Norge, vokste volumet med nesten 150 prosent fra 2019 til 2020.
Det er Sparebank 1s Spleis som er den største donasjonsbaserte plattformen her til lands.
– Spleis har til nå samlet inn over en halv milliard siden oppstarten i 2017. I 2020 samlet Spleis inn 234 millioner kroner, og så langt i år har vi samlet inn over 100 millioner – og det er høsten som er høysesongen vår, sier Haakon Jensen, leder for produktutvikling og marked i Spleis.
I 2020 og 2021 har over 30.000 spleiser fått inn penger fra over en million givere på Spleis.no, som har en til to millioner besøk hver eneste måned.
Også de norske plattformene Bidra, Startskudd og Lokalverdi, som alle kun driver med innsamling gjennom donasjoner med eller uten belønning, rapporterer om sterk vekst.
– På de tre plattformene samlet vi inn nesten 30 millioner kroner i 2020, mot så vidt over ti millioner i 2019. Allerede i første kvartal i år hadde vi bikket ni millioner kroner. Vi sikter på å treffe iallfall 40 millioner kroner i løpet av året, sier Gaute Kokkvoll, rådgiver i Bidra, som også drifter Startskudd og Lokalverdi.
10 milliarder dollar i donasjoner
Men det er ikke bare i Norge at veksten i bruk av crowdfunding har tatt av de siste årene.
På den internasjonale crowdfunding-plattformen Gofundme, som utelukkende samler inn til midler fra donasjon uten å tilby belønning i form av aksjer eller lignende, har det pr. dags dato blitt samlet inn over 10 milliarder dollar globalt siden oppstarten i 2010. Bare fra 2017 til i år har beløpet doblet seg fra fem til ti milliarder dollar.
Ulike former for crowdfunding
Det finnes mange ulike typer crowdfunding, hvorav de vanligste formene er:
– Det nåværende landskapet for crowdfunding er i dag svært mangfoldig og fullt av alternativer, noe som er flott for støttespillere. Det er et bredt spekter av plattformer som smalner inn på bestemte områder, for eksempel crowdfunding for ideelle formål (GoFundme) eller crowdfunding-skapere (Patreon), sier Andy Yang, CEO i Indiegogo, en av verdens største crowdfunding-plattformer, til Kapital.
Fra et støtteperspektiv gir crowdfunding-plattformer et unikt fellesskap til å gi pengene sine til ting man er lidenskapelig opptatt av. Akkurat nå ser vi en enorm økning i bærekraft, ren teknologi og produktkampanjer.Andy Yang, CEO i Indiegogo
– Fra et støtteperspektiv gir crowdfunding-plattformer et unikt fellesskap til å gi pengene sine til ting man er lidenskapelig opptatt av. Akkurat nå ser vi en enorm økning i bærekraft, ren teknologi og produktkampanjer, sier Yang.
CDen gjør comeback
Et norsk eksempel som viser nettopp dette fellesskapet for å gi pengene sine til noe man er lidenskapelig opptatt av, er tidligere programleder i TV3s Robinson-ekspedisjonen og plateprodusent Christer Falcks musikk-kampanje på Bidra.no. Det er et prosjekt for å lage CDer av gamle albumklassikere, som for eksempel Halvdan Sivertsens “Nordaførr”.
– De har slått alle rekorder innenfor innsamling til musikk, sier Kokkvoll om Falcks innsamlingskampanje.
De har slått alle rekorder innenfor innsamling til musikk.Gaute Kokkvoll i Bidra om Falcks innsamlingskampanje
Falck la ut 20 albumprosjekter 10. januar, med mål om å samle inn 30.000 kroner til hvert enkelt prosjekt. Blir det ikke solgt 150 CDer på forhåndssalg, skrotes prosjektet. Så langt har kun ett prosjekt blitt refundert, ifølge Kokkvoll.
– Det er et godt eksempel på crowdfunding gjort riktig innen musikk, og som viser hvordan man kan styre etter etterspørsel. Folk får være med og stemme demokratisk på hvilken musikk som skal utgis.
Falck har til enhver tid 20 album som crowdfundes, og så langt har han samlet inn til produksjon av 120 norske album. Folk kan velge å donere valgfrie beløp uten belønning, eller gi gitte beløp med en, to eller tre CDer som belønning.
– Jeg er i en drømmesituasjon
– Jeg er litt stormannsgal, og når man da ikke har altfor mye penger, er crowdfunding den eneste måten å løse det på. Hadde jeg satt i gang disse 120 platene som vi har gjort nå på fire måneder uten å ha penger på bok, hadde det kostet meg privat rundt fire millioner kroner, sier Christer Falck på telefon til Kapital.
Jeg er litt stormannsgal, og når man da ikke har altfor mye penger, er crowdfunding den eneste måten å løse det på.Christer Falck, plateprodusent
– Hvorfor tror du dette prosjektet fenger?
– Jeg har crowdfundet siden starten, og man lærer seg litt hele tiden. Det å lage crowdfunding med seriepreg, og ikke bare et og et prosjekt, men noe som bygges opp over tid, skaper et community. Dette blir større for hvert prosjekt. Jeg er i en drømmesituasjon hvor musikkinteresserte snakker om musikk og ønsker seg musikk. Crowdfunding er demokratisk lagt opp.
Vil crowdfunde bokserie om norsk musikkhistorie
Han forteller at de oppfordrer folk til å poste hvilken musikk de ønsker seg på forumet deres på Facebook. De har ett forum for CDer og ett for LP-plater. Forumene skal ha hjulpet godt med å finne ut hvilke album det er interesse for, samt skape engasjement for innsamlingen.
– Har du samlet 12.000 av de mest ihuga CD-entusiastene i Norge, har du hele markedet samlet på ett sted, sier Falck.
Han forteller at han ikke tjener noe på selve produksjonen av platen, da alle involvert skal ha betalt. Men han sitter likevel igjen med et gratis lager av plater som da allerede er betalt for.
– Jeg er opptatt av å lage ting, ikke penger.
Vi ønsker å samle norsk musikkhistorie i form av mange små historier.Christer Falck, plateprodusent
Falck forteller at han ikke har andre, aktive crowdfunding-innsamlinger, da jobb og musikkprosjektet krever sitt. Men planen er å bytte ut miksebordet med pennen til sommeren.
– Snart begynner vi på et nytt crowdfunding-prosjekt på bøker. Vi ønsker å samle norsk musikkhistorie i form av mange små historier, sier Falck, som håper at bokprosjektet kan lanseres senere denne måneden.
– Dyr, barn, kreft og operasjoner engasjerer oss
Det er ingen tvil om at nisjeprosjekter som Falcks får en sjanse til å blomstre takket være crowdfunding. Men hva er det nordmenn flest støtter gjennom donasjonsbasert crowdfunding – uten belønning?
– Dyr, barn, kreft og operasjoner; ting som river i hjerteroten og engasjerer følelsene får fort inn penger, sier Per Kristian Haugen i Innsamlingskontrollen, som i forrige utgave av Kapital kommenterte sin Obs-liste med norske innsamlere folk bør akte seg for å donere penger til.
Og at det er følelser som engasjerer folk til å donere penger, er også noe svindlerne vet, påpeker Haugen. Man skal derfor være obs på hvem som samler inn midlene, og hvor det står at pengene blir overført til, oppfordrer han.
Dyr, barn, kreft og operasjoner; ting som river i hjerteroten og engasjerer følelsene får fort inn penger.Per Kristian Haugen, Innsamlingskontrollen
– Det viktigste å huske på er: Sender du penger til et privat telefonnummer, da sender du penger til en privatperson. Sender du penger til et kortere telefonnummer, med seks siffer eller færre, da sender du direkte til en organisasjon, sier Haugen.
Vær obs på hvor pengene utbetales
– I folkefinansiering generelt er tillit viktig, og at du stoler på at den eller de som skal motta pengene bruker midlene til formålet. Man må spesielt være obs på hvor pengene skal utbetales, sier Haakon Jensen i Spleis.
Dette kan du selv sjekke på Spleisens donasjonsside. Men Spleis ettergår også tips og sjekker innsamlingskampanjer for å unngå svindel.
– Hvis du vil samle inn penger på nett, kan du lage en spleis på to minutter og så kan folk gi. Deretter kontrollerer vi alle innsamlinger løpende. De aller, aller fleste har gode intensjoner, og vi har designet tjenesten vår for dem, sier Jensen, og tilføyer: – Men det er også enkelte innsamlinger som ikke har gode intensjoner, og de rydder vi unna når vi avdekker det. De store innsamlingene skaper stort engasjement og dermed stor synlighet, og da er folk flinke å si ifra om noe ikke stemmer.
Samlet inn 3,7 millioner til øyebehandling
En innsamling som har vekket stor oppmerksomhet og engasjement den siste tiden er blant andre innsamlingen til 27 år gamle Torger Inge Sætre som holder på å bli blind av en sjelden øyesykdom. Innsamlede midler skal bidra til at han får behandling i Tyskland etter avslag om støtte fra Beslutningsforumet i Norge. Innsamlingen ble nylig avsluttet, og Sætre mottok over 3,7 millioner kroner fra over 13.000 givere.
Når noen har en personlig krise, eller opplever sterk urettferdighet, da føler folk på det, og stepper opp.Haakon Jensen i Spleis
– Ofte er det de store spleisene det er knyttet mest oppmerksomhet rundt som samler inn mest penger. Når noen har en personlig krise, eller opplever sterk urettferdighet, da føler folk på det, og stepper opp, sier Jensen.
En helg – en million kroner
En av de mest innbringende crowdfunding-kampanjene i Norge er innsamlingen til ofre av Gjerdrum-skredet på tampen av fjoråret. Gjedrum-spleisene utløste et nasjonalt engasjement for å hjelpe. Jodel Norge stod bak den største, som fikk med seg en rekke kjendiser til å spre kampanjen, på spesielt Instagram. Hele 32.000 givere støttet innsamlingen som dro inn over 6,5 millioner kroner.
En av de mest nylige er “Nerdelandslagets” innsamlingskampanje til Mental Helse Ungdom, hvor de gjennom den siste helgen i mai avholdt en 50 timer lang livestreaming, hvor de samlet inn over en million kroner fra snaut 1.900 givere. Kjente ansikter som Stian Blipp, Hasse Hope og Aksel Hennie var engasjert i kampanjen, hvor de blandet alvor og underholdning til opplysning og innsamling for en styrket mental helse hos en hel generasjon.
Også i utlandet vekker følelser den sterkeste givergleden. En innsamlingskampanje satt igang av slektningene til George Floyd, en mann som ble drept av amerikansk politi under en arrestasjon i fjor, samlet inn nesten 15 millioner dollar på kort tid etter stor internasjonal oppmerksomhet, blant annet støttet av USAs tidligere president Barack Obama.
