Etter en årrekke med uavbrutt oppgang ble fjoråret tråere i det globale markedet for bærekraftige obligasjoner. Verdien av nye utstedelser falt med rundt 18 prosent til snaut 750 milliarder euro, ifølge tall fra Bloomberg. Nedgangen var imidlertid mindre enn i det bredere gjeldsmarkedet.
– Når man ser markedsutviklingen i 2022, var det et veldig utfordrende og volatilt år for finansmarkedene generelt, også innen det bærekraftige obligasjonsmarkedet. Men om man ser på bærekraftige obligasjoner som andel på global basis, var den relativt stabil og i visse regioner økende, sier Nina Ahlstrand, leder for bærekraftig finans i DNB.
Utviklingen i de nordiske landene skiller seg ut som spesielt sterk. Her fant det faktisk sted en økning på over elleve prosent til nærmere 45 milliarder euro.
– I Norden var det endog vekst i absolutte tall, samtidig som andelen steg fra 15 til 20 prosent i 2022. Det vil si at hver femte krone som ble hentet i det nordiske obligasjonsmarkedet hadde bærekraftstempel, sier Ahlstrand, som forteller at DNBs portefølje ligger på dette nivået både i Norden og globalt.
Mer debatt
I begrepet bærekraftige obligasjoner inkluderer vi her både grønne obligasjoner, såkalte bærekraftlinkede obligasjoner og sosiale obligasjoner. Førstnevnte er fortsatt størst internasjonalt, og i særklasse størst her hjemme.
– Interessen for grønne obligasjoner, som er et etablert produkt i markedet, har vært konstant høy, sier Ahlstrand.
Kapital har tidligere skrevet om den raske fremveksten til bærekraftlinkede obligasjoner, gjeldspapirer hvis betingelser er knyttet til om utstederen når konkrete, bærekraftrelaterte mål. Ahlstrand forteller at det fortsatt har vært høy interesse for slike på investorsiden, men samtidig også mer debatt om hvordan man kan forsikre seg om at målsettingene og måleindikatorene er tilstrekkelig ambisiøse og relevante.
– Det er en vanskelig vurdering. Man er avhengig av ekstern verifisering, og det har vært diskusjoner rundt integriteten og ambisjonsnivået. Jeg har tro på produktet, men det forutsetter at det incentiverer forbedring, og at rett struktur er på plass for å sikre incitamentene.
Omstillingsstempel
Innen det grønne investeringsuniverset har det lenge pågått en diskusjon om hva som er grønt nok og hvordan man skal måle det, ikke minst knyttet opp mot EUs klassifiseringssystem for bærekraftig aktivitet, den såkalte taksonomien. Debatten virker imidlertid å ha blitt mer pragmatisk den siste tiden, også i obligasjonsmarkedet. Flere ser verdien av å investere i det som kanskje ikke er grønt i dag, men kan bli det i morgen, i form av såkalte transition bonds.
– “Lysegrønne” investeringer kan være veldig viktige her og nå. Kanskje er det ikke løsninger for 2050, men et viktig steg på veien. Da kan det være mer relevant å sette et omstillingsstempel på investeringene, heller enn et grønt stempel. Det kan ha ekstra verdi både for selskapene og investorene, sier Ahlstrand.
Hun påpeker at både banker og investorer har blitt mer sofistikerte i sin tilnærming til bærekraftige investeringer, og dermed bedre i stand til å skjelne nyanser.
– Vi anser veldig tydelig at grønt og bærekraftig ikke er binært. Det er en skala, og man må fokusere på omstilling, ikke bare investere i det som allerede er grønt. I takt med at banker og investorer har blitt bedre på egen innhenting av data, og selskapene bedre på å rapportere og sette tydelige mål, er det lettere å skille mellom ulike nyanser av grønt, sier hun.
I DNBs bærekraftstrategi ligger det at banken skal være en pådriver for bærekraftig omstilling. Det er derfor aktuelt å tilby slike instrumenter til deres kunder.
– Vi ønsker å incentivere forbedring og ekskluderer ikke selskaper fordi de for eksempel har høye utslipp i dag, men forventer at de arbeider med en plan for å redusere utslippene. Da kan vi bidra til å dekke behovene for at de skal kunne omstille seg.
Bærekraftige obligasjoner i Norge
Gode utsikter
Etter det som må kunne betegnes som et blandet fjorår, forventer Ahlstrand at 2023 blir sterkere i det bærekraftige obligasjonsmarkedet. Hun ser for seg økning både i absolutte tall og som andel av totalmarkedet.
– Om vi ser på vår egen pipeline, hadde vi mange case vi arbeidet med i 2022 som valgte å avvente til 2023 for å se hvordan markedet utviklet seg. Vi opplever at vi ser et potensial for høyere aktivitet foran oss, sier hun.
Et viktig element er at trykket er økende på reguleringsfronten. En rekke større reguleringer har nylig trådt i kraft, eller er i ferd med å gjøre det. Det mest betydningsfulle er foreløpig Offentliggjøringsforordningen (SFRD), som pålegger finansielle aktører større transparens og åpenhet. Det gjør at disse igjen legger press på øvrige selskaper om å utlevere bærekraftinformasjon. Ganske snart ventes også EU-standarden for grønne obligasjoner, som antagelig nærmer seg en avklaring etter mye diskusjon og uenigheter.
– Fremover, i takt med at reguleringspresset øker, forventer vi at kravene til bærekraftige obligasjoner kommer til å øke. Hvis man for eksempel sier at man skal redusere CO2-utslippene, må man ha tydelige koblinger til langsiktige nullutslippsmål og en tydelig plan for hvordan man som selskap skal ta seg dit, sier Ahlstrand.
Gjennom fjoråret var det fortsatt krevende å fastslå nøyaktig hva slags “grønn premie” som eventuelt fantes i markedet. Men for utstedere kan en forpliktelse til bærekraft også bety at de for eksempel kan hente mer penger til samme pris.
– Det vi først og fremst ser, er at det er utfordrende for selskaper med store utslipp i dag. Å få et stempel som bevis på at du er et selskap som investerer i omstilling, blir veldig viktig for å sikkerstille tilgangen til kapital.
