Dyrisk inntjening

Det har gitt vind i seilene til bransjer som selger varer og tjenester tilknyttet kjæledyr, og mange aktører har hatt en dyrisk omsetningsvekst de seneste årene.

– Tallene bekrefter utviklingen vi har sett under pandemien. Flere nordmenn har kjæledyr, og veterinærer har mer å gjøre, sier Hilde Røssland, leder av Smådyrpraktiserende veterinærers forening. Hun tror også det er et resultat av at flere klinikker og veterinærer tilbyr høyere ekspertise og bedre faglig tilbud i dag enn de gjorde for fem til ti år siden.

– Vi ser samtidig annerledes på kjæledyrene våre. De er en viktigere del av livet vårt, sier Røssland.

Økning i adferdsbehandling

Siden det er de unge dyrene det har vært størst anskaffelse av de siste par årene, påpeker hun at de opplever sterkest økning av blant annet helsesjekker og vaksineringer. Og det er spesielt én ny trend og gren av veterinærmedisin Røssland ser øker mest i år, etter pandemien.

– Det er betraktelig flere pasienter for adferdsbehandling nå enn for fem år siden. Vi ser en økning i at de hundene som kom til under pandemien nå har behov for adferdsmedisin fordi eierne skal tilbake på jobb og kontoret. Dyrene er ikke trent med å være alene og har separasjonsangst.

Men ifølge Røssland behøver ikke hundeeiere være urolige, for problemet kan løses med behandling. Og foreningen registrerer at flere nordmenn generelt velger ulike typer behandlinger i stedet for avlivning av kjæledyret sitt.

– Vi ser at folk ikke gir opp, men kjemper for hundene sine nå.

Men den sterke veksten av antall kjæledyr, som har betydd god butikk for blant andre veterinærer, tror Røssland skal stabiliseres. Hun ser blant annet at oppdrettere som under pandemien kunne solgt unna “uendelig med valpekull” nå ikke lenger får solgt leveringsklare valper.

– Markedet er mettet. Mange har allerede fått seg kjæledyr, og det er færre som føler det passer inn i den nye hverdagen. Vi er spent på utviklingen. Alle bransjeaktører har hatt medvind de siste årene, men nå strammes økonomien i norske hjem.

Selv om mange husholdninger nå må knipe igjen pengesekken, håper Røssland nordmenn prioriterer å forsikre kjæledyret sitt.

– Det er viktig å forsikre dyret ditt og ha en bufferkonto. Det er utrolig kjedelig hvis uhellet er ute og det er økonomien som skal avgjøre om du kan gi kjæledyret ditt behandling.

Hun forteller at nordmenn stort sett er flinke å forsikre hundene sine, men at færre forsikrer kattene sine.

– Det har kanskje noe med at de har kjøpt hunden, men fått katten. Men folk må huske at behandlingen likevel koster det samme, sier Røssland.

Flere kjæledyr forsikres

Dette opplever også forsikringsaktører, som i likhet med veterinærbransjen har nytt godt av pandemiens kjæledyr-boom.

– Det kan fort bli kostbart når dyret ditt må til veterinæren. Spesielt om det må legges inn over flere dager, må utredes med avansert utstyr eller må igjennom store operasjoner, sier administrerende direktør i Norges eneste spesialistselskap innen dyreforsikring, Agria Dyreforsikring, Marianne Broholm Einarsen.

De ser at stadig flere dyreeiere ønsker økonomisk trygghet gjennom forsikring som kan hjelpe til med deler av kostnadene om uhellet er ute.

– De siste tre årene har andelen forsikrede dyr i Norge økt med anslagsvis 8–10 prosent hvert år. For 2022 ser det ut til å bli ca. seks prosent økning, som kan ha sammenheng med at færre skaffer seg dyr nå sammenlignet med under pandemien, sier Broholm Einarsen.

Ifølge Agria er det ca. 560.000 hunder og ca. 750.000 katter i Norge i dag, hvorav rundt 60 prosent av hundene er forsikret, mens kun åtte prosent av kattene er det.

– Vi har i de siste par årene merket en økende interesse for katteforsikringer. Vi håper og tror at dette er en indikasjon på at kattens status i samfunnet og som firbent familiemedlem er på vei opp, sier Broholm Einarsen.

Finans Norge registrerte også en økning av forsikrede kjæledyr blant sine medlemmer på ni prosent første halvår i år målt mot fjoråret, som også var et rekordår.

– Dyreklinikker er som humane sykehus

De fleste av disse forsikringene gjelder hunder, katter og hester, og de største utbetalingene går til erstatninger når dyrene dør og til veterinærutgifter.

– Vi så en stor økning i antall nye pasienter under pandemien. Det kom flere kattunger og valper til, og folk bruker mer penger på kjæledyrene sine, sier Sasja Elisabeth Rygg, markedsførings- og kommunikasjonssjef i AniCura Norge, en av landets største veterinæraktører.

Hun forteller at de har hatt en jevn økning i pasientmassen de siste ti årene, men at pandemiårene var ekstreme.

– Utviklingen er todelt. Flere får dyr, og vi tilbyr flere behandlinger. Det har skjedd enorme endringer i veterinærmedisin. Vi kan gjøre flere behandlinger, og det er kort vei mellom fremskrittene. De større dyreklinikkene er som humane sykehus. De har alle behandlinger på menyen.

I tillegg blir utstyret mer avansert, og veterinærer kan i dag behandle mange av de samme sykdommene som gjøres på mennesker, som cellegiftbehandling og ryggoperasjoner.

– Dette er kostbare behandlinger som er med på å løfte omsetningen, sier Rygg.

Hun opplever også at kjæledyret blir et stadig viktigere medlem av familien.

– Da min forrige hund fikk lungekreft, fjernet vi en del av lungen hans i operasjon. Han fikk leve et helt år til. Det er noe folk kanskje ikke gjorde for ti år siden, sier Rygg.

Men det er spesielt salget av AniCuras helseplan, AniPlan, som har økt voldsomt i det siste. Den fungerer som et slags abonnement hvor du får vaksiner, tannkontroll og rabatt på for eksempel kastrering, og kjøpes vanligvis når man anskaffer seg et nytt og ungt dyr.

– Vi ser helt klart en økning på forebyggende behandlinger de siste par årene. Tannhelse er også et område som vokser hos oss. Små hunderaser har genetisk oftere mer tannproblemer enn større hunder, og det har vært en trend over mange år at folk får hunderaser som er mindre i størrelsen.

Trend-hunder med helseutfordringer

Rygg påpeker at forsikringer ikke dekker slike forebyggende behandlinger, kun skader. Hun anbefaler derfor kjæledyreiere å lese det i fin skrift i forsikringsavtalen, og spør gjerne veterinæren for å forstå kostnaden rundt ulike behandlinger. AniCura opplever også at noen kjæledyreiere som ikke har forsikring må velge bort behandling på grunn av kostnadsspørsmål.

– Ved for eksempel en påkjørsel hvor blæren sprekker og dyret knekker lårbeinet, må dyret ha to separate og store operasjoner. Det blir fort over 15.000 kroner. Noen forsikringer dekker fysikalsk rehabilitering etter operasjon, noen gjør ikke. Noen dekker kreftbehandling, andre ikke. Det står også ofte i forsikringsavtalen at de ikke dekker visse behandlinger for raser som har større sjanse for å få visse sykdommer genetisk, forklarer Rygg.

På grunn av popularitet og masseavl av visse hunderaser de siste årene erfarer AniCura at flere dyr får samme typer sykdommer. Rygg tror økt popularitet på en viss rase over kort tid kan gå på kompromiss med screeningprosessen.

– Det er ekstremt viktig å følge opp hundens sykdomshistorie. Arvet sykdom viser seg kanskje ikke før i seksårsalderen, og da kan en spesielt attraktiv hannhund være far til tusenvis av valper.

De som vil gå til anskaffelse av hund bør også vite at visse kortsnuteraser, som mops og bulldog, er spesielt utsatt for helseutfordringer, påpeker Rygg.

– De har ofte problemer med øyne, nese, svelg og luftveier på grunn av anatomien, og noen av disse hundene hadde ikke overlevd i naturen.

Flere sliter med pust og ubehag hele livet, og hadde ikke klart å formere seg eller føde på egen hånd, ifølge Rygg.

– Dette er menneskeskapt lidelse. De fleste veterinærer ville ikke anbefalt disse rasene til noen.

Sliter med underbemanning og høy selvmordsrate

Tross gode omsetningstall kunne veterinærbransjen dratt inn enda større summer de siste årene, tror Rygg.

– Vi skulle gjerne tatt imot flere pasienter, men i likhet med resten av bransjen sliter vi med underbemanning.

Hun forklarer at bransjen er kvinnedominert, og mange ansatte med små barn måtte være hjemme på grunn av sykdom under pandemien. På grunn av smittevernregler kunne heller ikke eiere være med inn på behandling, og det ble behov for ekstra personell pr. behandling, og dermed tid til færre pasienter.

En stor norsk undersøkelse viser også at norske veterinærer har dobbelt så høy selvmordsrisiko som den generelle befolkningen, og i 2021 hadde 30 prosent av veterinærer selvmordstanker. Det gjør ikke akkurat rekrutteringen lettere.

– Vi jobber parallelt og i samarbeid med veterinærforeningen og andre store aktører innen veterinærmedisinen for å gjøre bransjen mer attraktiv å bli værende i. Det er stressende og tungt arbeid, og ofte kan veterinærer oppleve brutale angrep i sosiale medier og i aviser hvis dyreeiere ikke er fornøyd med behandlingen.

Rygg forklarer at de jobber mye med stressmestrings- og kommunikasjonskurs for å få ansatte til å takle dårlig omtale.

– Som veterinær står du selv ansvarlig for dyrets liv, og mye er vanskelig å ta betalt for. Det gikk kanskje ikke bra, og dyret må avlives. Men regningene kommer likevel, selv om du ikke klarte å redde dyret, sier Rygg.

– Eksplosiv vekst for dyrebutikker

Men det er ikke bare veterinærer og forsikringsselskaper det drypper på når rekordmange nordmenn nå har kjæledyr. Også varehandelen har merket utviklingen på bunnlinjen.

– Kjæledyr og fôr til kjæledyr har hatt en eksplosiv vekst under corona. Denne veksten forventer vi ikke skal fortsette. Vi skal ned på et normalnivå som vi hadde før pandemien, sier Linda Vist i NHO Handel og Service.

Tall fra SSB viser at at omsetningen til dyrebutikker økte med over 20 prosent i 2020, 22,5 prosent i 2021, mens i første halvdel av 2022 lå veksten på drøyt syv prosent.

– Vi estimerer at kjøp av kjæledyr og relatert utstyr du kjøper en gang skal ned igjen. Likevel opprettholdes fordelen fordi antall kjæledyr har økt på landsbasis, sier Vist.

Hun forklarer at bransjen også opplever stor endring. En bransje som i mange år har vært preget av medlemseide og selvstendige butikker, får nå mer kjededrift og konsolidering.

– Det kommer flere aktører inn i markedet, og det stilles krav for å drives godt og bli et foretrukket sted for kjæledyreiere, sier Vist.

80 prosent omsetningsvekst

Et av konseptene hun trekker frem er Musti, som åpnet sin første butikk i Bogstadveien i Oslo i 2016. Siden den gang har selskapet åpnet butikker over hele landet, og med om lag 5.000 produkter på musti.no har de blant landets største sortiment av fôr og utstyr til kjæledyr.

– Gjennom 2020 og 2021 hadde hele kjæledyrbransjen kraftig medvind, og det endret seg rundt årsskiftet 2021–22. Vi gikk fra et glohett marked til et mer nedkjølt marked, sier Erik Ringen Skjærstad, administrerende direktør i Musti Norge.

Selskapet mer enn doblet omsetningen fra 2019 til 2020 til 270 millioner kroner, og i fjor omsatte de for snaut 480 millioner kroner. En økning på nesten 80 prosent. Også 2022 ser bra ut så langt, ifølge Skjærstad.

– Musti har hver eneste måned fra januar til nå hatt en solid tosifret vekst. Mye av veksten kommer som følge av nye butikker, men vi har hatt løpende positiv organisk vekst i våre butikker, selv om den er lavere i år enn i 2021.

I fjor hadde selskapet en organisk vekst på 30 prosent, mens den i år er rundt halvparten, forklarer Musti-sjefen, som ikke tror veksttakten kan fortsette.

– Det er ikke mulig i varehandel å vokse 30–40 prosent måned etter måned med et etablert butikknettverk.

Salget av fôr øker

Han tror den rekordartede veksten selskapet har opplevd de siste årene skyldes tre faktorer: høy etableringstakt av butikker, god mottagelse i markedet og en betydelig vekst av nye kjæledyr.

– Det ble flere valper og kattunger i markedet totalt sett. Det er en utvikling vi nyter godt av også nå etter pandemien. Vi har fortsatt like sterkt vekst i kategoriene kundene må ha, som fôr og godbiter. Men vi har lavere vekst på ting som kundene har lyst på, som tilbehør, utstyr og pleieprodukter.

Han tror det er fordi forbrukerne har begynt å bruke penger på andre ting, som de ikke kunne under pandemien.

– Vi reiser utenlands og går på restauranter igjen, og da blir det litt mindre penger igjen til Max og Mons.

Men selv om dyreeiere utviser forsiktighet på handleturen, opplever ikke Skjærstad at de går på kompromiss med kvalitet.

– Vi har ikke mistet fôrkunder til dagligvarebutikkene, hvor de opererer med andre priser. Tvert imot er dette kategorien vi vokser mest på. Det er en underliggende trend som går mot kvalitet, fag og kompetanse. Vi som driver dyrebutikker kan gi kundene gode råd og anbefalinger på ernæring. Det får du ikke i en dagligvarebutikk, mener Skjærstad.

Han tror likevel økte strømregninger, leiekostnader og innkjøpspriser, og dårligere marginer, gjør at flere aktører i markedet har begynt å slite.

– De fleste i min bransje vil si seg enig i at veksttakten er ned, og at direkte faste kostnader er opp. Da kan vi ikke hvile på laurbærene slik vi har gjort i to år.

I likhet med pandemien opplevde bransjen også en boost under finanskrisen, og Skjærstad tror det kan ha en naturlig forklaring.

– Et slags paradoks med vår bransje er at vi gjør det best når det blåser som mest andre steder. Jo mer trøbbel det er utenfor døren, desto mer introverte blir forbrukerne. De blir mer opptatt av det nære og kjære: hus, hjem, familie og kjæledyr.

Han erfarer at folk fortsatt kjøper topp kvalitet til sine kjæledyr, og “mye godbiter”.

– Det virker ikke som det er synd på kjæledyrene der ute, men at de kanskje er mindre på tur enn de var for et år siden er jeg ganske sikker på.

Flere kjøper kurs og opplæring

Men tur med hunden kan du få andre til å gjøre. 

Tilbydere av kjæledyrkurs og tjenester som hundelufting er ofte mindre aktører som drives som enkeltmannsforetak. Det er derfor vanskelig å hente frem regnskap på disse, men det finnes unntak, som Monsens Hundeskole AS. 

Skolen, som også startet som et enkeltmannsforetak i 2015, ble et AS i 2019. Siden den gang har det lille firmaet mer enn doblet omsetningen, og eier og hundeinstruktør Margrethe Monsen takker pandemien for den gode veksten.

– Nordmenn skaffet seg kjæledyr over en lav sko under pandemien. Det var nok mange som tok seg vann over hodet og ikke helt forstod hva det betydde å anskaffe seg hund, som er dyret vi primært jobber med. Ei heller i hvilken grad dette skulle påvirke deres økonomi.

For i likhet med veterinærtjenester, forsikring, fôr, utstyr og hunden selv, er heller ikke kursing og opplæring gratis. Ifølge hundeskolens nettside koster det for eksempel 3.500 kroner for et privat valpekurs.

Og under pandemien opplevde Monsen at rekordmange meldte seg på nettopp det. Nå tror hun toppen er nådd.

– Vi ser at antallet som melder seg på valpekurs flater ut, og at leveringsklare valper ikke blir solgt. Det er nok fordi arbeidsgiver vil ha ansatte på kontoret, og folk ser at det kan bli store utfordringer i hverdagen med en hund.

Det har ført til helt nye trender for kursholderen.

– Vi har mange privattimer nå som går på at hunder ikke har lært seg å være alene hjemme. Vi har også tilbudt hundelufting siden 2018, men vi ser en stor økning på de tjenestene i år, sier Monsen.

For selv om hundeskolen selger færre valpekurs i år, har ikke veksten stoppet opp.

– De som tok valpekurs under pandemien melder seg nå på videregående kurs. De som har fått hund liker å gå på kurs, liker å lære, og vil at det nye familiemedlemmet også skal bli gode samfunnsborgere. Veksten vil nok fortsette for vår del, basert på de tilbakemeldingene vi får, sier Monsen.