Vil revolusjonere sjømatnæringen med resirkulerbare plastpaller

Dagens system var utgangspunktet for satsingen på resirkulerbare plastpaller, som Akers oppstartsselskap Aion og skøytelegenden Johann Olav Koss’ selskap Circmar står bak.

Pallene deres produseres av Bigbags, eller storsekker, som brukes av fiskefôrprodusenter som Biomar, Skretting og Aker selv. I stedet for at disse storsekkene blir kastet, blir de resirkulert mekanisk og omgjort til plastpaller.

– Vi tar tak i et plastavfallsproblem i næringen og legger det inn i solide, langlevde plastpaller. Når pallene er ved enden av sin levetid, gjenvinnes de til nye paller. De 100 prosent resirkuleres, sier administrerende direktør i Aion, Runa Haug Khoury.

Salmalaks først ute

Salmalaks-produsenten Bremnes Seashore er første selskap til å teste de splitter nye pallene i et pilotprosjekt denne høsten.

– Ikke bare leverer vi en bedre palleløsning til selskaper som Bremnes, men vi hugger også betraktelig inn i plastavfallsproblemet til næringen. Gjennom pallene muliggjør vi å gjenbruke store plastavfallkjeder.

Aion mener prosjektet som gjøres hos Bremnes, som er et lite steg i å tenke sirkularitet på et “megavolum-produkt” som paller, representerer “en overgang til et systemskifte for en global næring og dens bruksmønster”.

– Det er et vanvittig forbruk av trepaller i verden i dag. De er både kortlevde og tunge, og krever store ressurser for å lages. I oppdrettsnæringen trekker trepallene også ofte til seg det som ligger på pallen, som fisk og is. Det vil ikke en plastpalle gjøre. Ikke bare er pallen resirkulerbar, men takket være Circmar er også hygiene topp prioritet. Noe som er et viktig premiss for å frakte sjømat, sier Khoury.

Teamet i Circmar har tidligere laget sporbare og gjenbrukbare løsninger i andre segmenter, blant annet på transportkasser i fiskerinæringen, som vi tidligere har omtalt i Kapital.

– Vårt mål i Circmar om å drive frem et systemskifte innen anvendelse av lastbærere, paller og kasser, har nå blitt en realitet, sier daglig leder i Circmar, Espen Ramsbacher. – Gjenbruksløsninger er et stort skifte innen havbruksnæringen for å adressere det nest største CO₂-utslippsområdet etter fôr, nemlig transportelementene. Sammenlignbare tall i livssyklusanalyser viser at CO₂-utslippene reduseres rundt 80 prosent sammenlignet med trepaller og isporkasser i et gjenbrukssystem.

Det er Circmar som setter opp infrastrukturen for hygiene, vask og transportflyt, og sikrer at pallene kommer i retur. Samtidig skal tjenesten Aion Loop sikre sporbarhet i verdikjeden og dokumentere miljøaspektet.

– Nå som vi ruller ut løsningen, og går igjennom rute for rute i logistikken, ser vi at det blir mange samhandlingsgevinster på tvers av aktører i bransjen, inkludert kostbesparelser. Det blir en forbedring fra kortlevde trepaller, som har mye svinn og er lite stabile, mener Aion-sjefen.

Khoury forteller at de over en femårsperiode har estimert en kostnadsbesparelse på 20–30 prosent på å velge gjenbrukspaller, med levetid på mellom 5 og 10 år, i stedet for trepaller, med levetid på “maks et år”.

96 prosent reduksjon i palleforbruket

Bremnes, som er første testkunde, er en av Norges største lakseoppdrettere, og blant topp 20 på verdensbasis. Selskapet eksporterer varer til mange deler av verden, og de bruker ca. 90.000 trepaller årlig, ifølge Aion.

– Vi må bort fra engangsbruk av materialer og redusere klimagassutslippet vårt. Vi forventer at en sirkulær tankegang gir lønnsomhet for både miljø og økonomi. Vi forventer at det skal lønne seg å utnytte materialbruken bedre. Disse pallene har et mye lengre livsløp enn tradisjonelle trepaller, sier Andreas Moe Larsen, bærekraftsjef i Bremnes.

Han tror dette kan skape et sirkulært marked for plast i havnæringene, der plasten blir gjort om til produkter næringen trenger.

– Vi får et sirkulært system med bedre kontroll over livsløpet til pallene vi bruker, sier Moe Larsen.

Bremnes tester nå plastpallene på to av sine faste ruter, og Aions beregninger viser at Bremnes kan redusere sitt palleforbruk fra godt over 100.000 paller til cirka 4.000 over en femårs periode bare på de to første rutene. De har også beregnet at CO₂-utslippene tilknyttet paller hos Bremnes vil bli redusert med 83 prosent over samme periode.

– Vi trenger et systemskifte for å gå fra lineær bruk av en råvare til å lukke materialsløyfen internt i verdikjeden, som i dette tilfellet er gjenbruk av plast. Da får du miljøgevinst, kostnadsbesparelse ved gjenbruk, men aktører kan også hedge seg litt på råvareprisene i markedet. Det er stor interesse for dette i næringen, sier Aion-sjef Runa Haug Khoury.

Hun mener et av argumentene for endringen er utviklingen i råvarepriser.

– I dag har vi en makroøkonomisk situasjon hvor en prosent vekst i GDP utløser to prosent vekst i råvarepriser. Det er et stort argument for å redusere og ta i bruk det du allerede har, og gjenbruke igjen og igjen i stedet for å kjøpe nytt i et marked som er så volatilt. Kostnaden av trepaller har økt med 300 prosent de siste årene, sier Khoury.

– Har bransjen nok bigbags til alle disse pallene dere skal produsere?

– Ja, det er nok. Det er sinnssyke volum. Det er litt derfor vi vokste ut av Aker. Det er så store strømmer av bigbags som lages i god plastkvalitet, men aktørene betaler for å kaste dem. Det er verdifulle ressurser. Både fra ressursperspektivet og kostnadsperspektivet er det et horribelt liv på bigbags, sier Aion-sjefen.

Men det er ingen liten oppgave å gå fra lineær til sirkulær bruk, og det forutsetter en stor jobb internt hos bransjeaktørene for å få satt opp nye rutiner og logistikk for gjenbruk.

– De må være med og gjøre ting annerledes i egen verdikjede, sier Khoury.

Det er Aion som eier verktøyene som produserer pallene, men de står hos produsentene i Sverige, Danmark og USA, som alle skal kunne skalere raskt hvis flere aktører ønsker å endre palleforbruket sitt.

– Det er et stort skaleringspotensial på volumet av paller for første og andre kvartal neste år. Vi har varianter allerede nå som er såkalt plug and play for å få dem inn i markedet. Vi jobber frem logistikken kunde for kunde, rute for rute, og vi tar de største volumrutene først.