Vil revolusjonere fisketransporten

Da pandemien stod på som verst i 2020, var den tidligere skøytekongen Johann Olav Koss, som har sørget for ti verdensrekorder og blitt kåret til årets idrettsmann av Sports Illustrated, opptatt med å stifte selskapet Circmar. Ved å bruke såkalte sirkulærøkonomiske prinsipper skal selskapet, som har mottatt åtte millioner kroner i støtte fra Innovasjon Norge, gjøre frakt av sjømat både bærekraftig og intelligent.

– Det har ikke skjedd noe på dette området på 40 år. Det er på tide at det skjer noe på systemnivå, og det ansvaret bør politikere og industrien ta. Norge legger penger i FN-systemet for å redusere plast i havet, men at vi er med på å generere så mye søppel gjennom transport av sjømat er det få som snakker om, sier Circmars daglige leder og medeier, Espen Ramsbacher.

Ifølge ham kan løsningen på søppelutfordringen være en helt ny type kasse for transport av fersk sjømat, og i første omgang fersk, norsk laks.

– Det er ingen som har dårligere tid enn en død laks på vei til markedet, sier Ramsbacher, som er én av fire gründere, som også inkluderer Koss.

– Norge forsøpler verden

Ved å gå laksebransjens transportmetoder nærmere etter i sømmene, og undersøke kostnader og miljøaspektet ved bruk av dagens isoporkasse, fastslo kvartetten at næringen hadde mye å vinne på å ta i bruk smartere transportkasser. 

– Alle kjenner isopor, og det er en stor bidragsyter til global forsøpling og plast i havet. Vi studerte globale rapporter som viser at 20–30 prosent av isoporen resirkuleres i en eller annen form. Resten kastes. Dermed bidrar Norges sjømateksport med forsøpling, sier Ramsbacher.

Vi studerte globale rapporter som viser at 20–30 prosent av isoporen resirkuleres i en eller annen form. Resten kastes. Dermed bidrar Norges sjømateksport med forsøpling.

Daglig leder Espen Ramsbacher i Circmar

Det ville Koss og de andre gründerne gjøre noe med, og fant inspirasjon i prinsippene for sirkulær økonomi.

Smells fishy? Circmar sier de skal kunne få fersk, norsk laks til det globale markedet med 70 prosent miljøgevinst, takket være sine nye transportkasser som skal lanseres over sommeren. Foto: Czdistagon/Dreamstime

– Vi ønsker at sjømateksport fra Norge og globalt kan erstattes med en annen teknologi som kan gjenbrukes. Det vil si en kasse og pall som kan fylles opp, hentes, vaskes, returneres til utgangspunktet og gå i et sirkulært system, forklarer Ramsbacher.

Målet er at kassen skal inneholde teknologi som kan fange data gjennom hele reisen og måle kvalitet og temperatur. Du skal vite nøyaktig hvor fisken er og hvor den kommer fra, og på den måten sikre kvalitet og automasjon. 

Med denne teknologien kan du dokumentere og bevise at fisken er en norsk laks som er vokst opp i Norge.

Espen Ramsbacher, daglig leder i Circmar

– Norsk sjømat er en sterk global merkevare, samtidig vet vi at feilmerking av sjømat er et stort globalt problem. Med denne teknologien kan du dokumentere og bevise at fisken er en norsk laks som er vokst opp i Norge.

Selve ideen med å returnere transportemballasje og gjenbruke den er ikke en ny modell i mattransportindustrien, men ifølge Ramsbacher finnes det ikke i oppdrettsnæringen. 

– Utfordringen har vært frykten for bakterieutvikling på gjenbrukskasser. Men i dag finnes det en rekke løsninger som for eksempel UV-stråling, som gjør at dette med hygiene blir ivaretatt.

– 70 prosent miljøgevinst

Circmars nye transportkasser er for tiden i en verifiseringsfase, hvor det kjøres pilottester for å utvikle og forbedre teknologien. De håper å lansere de første godkjente kassene etter sommeren. 

– Vi utvikler en helt ny teknologi og kasse sammen og for industrien. Alle leddene i verdikjeden ønsker dette for å redusere miljøavtrykket. 

– Men produksjon og transport av kassene forurenser jo også, hvordan slår dette ut på miljøregnskapet?

– Sammenlignet med dagens løsning, hvor vi bruker engangsisoporkasser som ikke kastes, men resirkuleres, er miljøgevinsten med vår løsning – inkludert produksjon av en kasse som brukes minst 100 ganger, transporteres i retur, vaskes og så videre – rundt 70 prosent, sier Ramsbacher.

– Hvilke volumer snakker vi om?

– Det finnes ikke statistikk på hvor mange engangsisoporkasser som sendes ut av landet vårt i dag, men hvis vi ser på norsk laksenæring isolert sett, transporteres det nå 1,2 millioner tonn laks ut av landet årlig. Det går 18–20 kilo fisk pr. kasse, noe som utgjør rundt 70–100 millioner kasser.

500 millioner kasser i 2050

Ramsbacher har flere argumenter for at mer miljøvennlige kasser snart bør stå på trappene.

– Behovet for protein og fiskeprotein er voksende, dels fordi vi har en voksende befolkning, men også på grunn av begrensninger rundt rødt kjøtt. Når vi nærmer oss ti milliarder mennesker de neste årene, sier næringen at de regner med en femdobling av dagens volum. Hvis 100 millioner isoporkasser produseres i dag betyr det 500 millioner kasser i 2050. Det er store volumer.

Ramsbacher sier at de vil ta en del av dette markedet, men har ikke tro på at de skal klare å ta hele.

Potensialet er stort. Selv noen prosent av markedet er interessant.

Espen Ramsbacher, daglig leder i Circmar

– Potensialet er stort. Selv noen prosent av markedet er interessant. Vi tenker globalt, og målet er etter hvert at kassene kan tas i bruk til å transportere all type sjømat globalt. Men vi begynner med Norge, og Norge til verden.

 Målet er også å etter hvert kunne produsere kassene i Norge.

Ansvarlig stjerneinvestor

Og med på laget har de altså fått den nylig hjemflyttede idrettslegenden Johann Olav Koss, som har jobbet med bærekraftprosjekter i mange år. Koss, som både er investor og styreleder i Circmar, sier han har stor tro på prosjektet.

Vi må lage et sirkulært system som har så lite utslipp som mulig, og samtidig teknifisere. Det er en god kombinasjon.

Johann Olav Koss, styreleder og investor

– Jeg er sterk i troen på at vi må gjøre noe med utfordringene i fisketransportindustrien. Den må utvikle seg. Vi må lage et sirkulært system som har så lite utslipp som mulig, og samtidig teknifisere. Det er en god kombinasjon, sier Koss.

Nordmannen, som også står bak hjelpeorganisasjonen Right To Play, innrømmer at det er “en stor utfordring å få dette prosjektet til”. Større enn han hadde trodd da de startet.

– Vi må være litt realistiske. Det skal mye jobb til for å lykkes med dette. Det kan jo hende det ikke går så bra. Men her er det høyt under taket for å feile, og det er morsomt hvis vi får det til. Vi har et fantastisk team med flinke folk. Vi tenker langsiktig, og har gode støttespillere.