Her er nykommerne blant landets 400 rikeste

Blant dem som sto med begge bena godt plantet i hengemyren, var Stig Remøy fra Fosnavåg. I likhet med storebroren Åge – som han tilsynelatende røk uklar med på veien – hadde sunnmøringen slått seg opp med eget rederi i havgapet mellom Ålesund og Stad. Nå var situasjonen i hans Olympic Shipping svært krevende – ord som gjeldskrise, oppsigelser og konkurs preget avisenes overskrifter. 

Men som det skulle snu. Remøy ønsker ikke å stille til noe intervju i anledning denne saken, men har sendt oss følgende visdomsord:

“Suksess varer ikke evig, liksom en fiasko sjelden er endelig. Det er motet til å fortsette som virkelig teller.”

Og staheten Remøy da viste, ser ut til å ha betalt seg i fulle monn. Snaut seks år etter at selskapet ble reddet gjennom en omfattende refinansieringsprosess, er han den med høyest formue av samtlige nykommere på Kapitals liste over landets 400 rikeste. I tillegg til eierskapet i Olympic-konsernet sitter hans heleide investeringsselskap SRR Invest på investeringer i energi, sjømat og eiendom. På bakgrunn av dette estimerer vi at Remøy er god for rundt 3,5 milliarder kroner, hvilket holder til en 119. plass på årets liste.

Se hele oversikten over Norges 400 rikeste her:

Ikke nok å være milliardær

Remøys visdomsord er sannsynligvis noe flere av årets nykommere kan skrive under på. Her finner vi både velkjente navn som, av ulike årsaker, i en periode har havnet utenfor det gode selskap, samt noen som kan være helt nye bekjentskaper for våre lesere. Totalt er det 37 listedebutanter – tilsvarende antall som i fjor , én færre enn året i forveien. Nytt av fjoråret var at samtlige nykommere kvalifiserte til “Milliardærklubben”, men i år holder ikke det – man må være milliardær med en margin på flere hundre millioner for å komme inn på listen.

Et annet av årets comeback er det Jens Dag Ulltveit-Moe som står for. Investoren har lagt bak seg noen trøblete år – så sent som i 2013 beregnet vi formuen hans til rundt seks milliarder kroner, men en dreiing i porteføljen mot fornybarområdet skulle vise seg kostbar. Problemer med satsingene på bioetanol og silisium, kombinert med rusk i maskineriet for den norske restaurantvirksomheten, gjorde at Ulltveit-Moe falt ut av listen i 2019. I dag innrømmer han glatt at han kastet seg på det grønne skiftet for tidlig.

– Akkurat det jeg trodde skulle skje i 2006, skjer nå i 2022. Nå har vi klimakrise på tre kontinenter, og utviklingen har blitt fremskyndet av krigen i Ukraina og Putins oppførsel. Men jeg var altfor tidlig ute. Ting tar tid, sier han til Kapital.

Nå slår imidlertid Ulltveit-Moe tilbake, i året da han fyller 80, noe som ikke minst skyldes gode resultater i den brasilianske virksomheten til Umoe Bioenergy. I tillegg ble restaurantimperiet Umoe Restaurants, som blant annet inneholdt Peppes Pizza og TGI Fridays, solgt med stor gevinst til Scandza-konsernet i fjor. Dette gir en estimert formue på 1,25 milliarder kroner, noe som holder til en delt 377. plass på rikelisten.

– Betydelig mye bedre

– Det går opp og ned. Jeg opplevde en perfekt storm med covid-19, Trump, tollkrig og oljeprisfall, og det slo voldsomt. Men alt det som da var nede, er nå oppe. Sånn er livet. Det vanskelige er å komme igjennom bunnene, det har jeg erfart noen ganger, men nå er jeg igjennom, sier Ulltveit-Moe om de siste årenes utvikling.

Han kommer raskt med en korreksjon når Kapitals representant ymter frempå om at det går bedre med virksomheten i Brasil.

– Det er et understatement, det går betydelig mye bedre. Vi lager drivstoff til biler, og det går opp med oljen. I tillegg har jeg fått kontroll på driften. Vi har faste kostnader og et “oljefelt” på 5.000 fat som aldri går tomt, og det er veldig profitabelt, sier han.

Av andre suksessfaktorer trekker investoren frem satsingen på hydrogen, samt verftet Umoe Mandal. Sistnevnte – som blant annet leverer forsvarsmateriell – har opplevd en voldsom etterspørselsøkning, og Ulltveit-Moe forteller at det er synergier mellom de to forretningsområdene.

– Vi kan bruke teknologien fra krigsskipene til å lage hydrogentanker, sier han.

Laber kvinneandel

Det vil neppe overraske mange når vi fastslår at den gjennomsnittlige nykommeren på 400-listen (igjen) er en “mann i sin beste alder”. Denne gangen er snittalderen snaut 62 år, noe høyere enn de foregående årene – den lå på rundt 57 år i fjor, 54 året før det igjen. Årets eldste nykommer er Bjarne Hermann Haagensen (90), som gjennom konsernet Aalesund Enterprises har gjort seg rik på eiendom og havets goder. Han er en av fire listedebutanter som har bikket 80 år, og en av 14 som holder det gående etter å ha nådd normert pensjonsalder.

Noe forstemmende er det kanskje at kun seks av årets nykommere er kvinner, tilsvarende en andel på drøyt 16 prosent. Dette er en saftig nedgang fra 40 prosent i fjor, men nærmere snittet for de foregående årene. Den rikeste av årets kvinnelige nykommere er Eli Sævareid, som står bak konsernet Trygge Barnehager. Med en formue estimert til 1,85 milliarder kroner forsvarer hun kallenavnet “Norges barnehagebaronesse”, samt en 256. plass på listen.

Årets comeback-dronning  finner vi på 391. plass. Kosmetikkarvingen Celina Midelfart redebuterer etter å ha truffet blink som forvalter av egen formue. De siste årene har hun hatt stor suksess med aksjeplasseringer innen olje og oljeservice, noe som gjør at hun figurerer på listen for første gang siden 2018, nå med en formue på rundt 1,2 milliarder kroner. Vi noterer oss også at søsteren Hermine Midelfart gjør det bra om dagen, men ikke bra nok til å bryte inn blant landets absolutte formuesadel.

Ny generasjon

De siste årene har gitt vind i seilene for en rekke oppstarts- og teknologibedrifter, og selv om ikke alle disse har vist seg å kunne forsvare til dels luftige verdsettelser, har det vært kilde til flere nye formuer. Det er morsomt å observere at en ny generasjon er i ferd med å slå seg inn blant landets rikeste, og det på egne premisser, basert på muligheter som ingen kunne sett for seg for noen få år siden.

De fremste representantene for denne gruppen er kanskje Fredrik Haga og Mats Julian Olsen, gründerne bak blokkjedeselskapet Dune Analytics. Førstnevnte er, med sine 31 år, årets yngste debutant. De to tidligere Schibsted-teknologene stiftet Dune så sent som i 2018, opplevde eksplosiv vekst og kunne allerede i år kalle seg milliardærer, etter at selskapet ble verdsatt til over en milliard dollar i en kapitalinnhentningsrunde. Duoen eier omtrent en tredjedel hver av enhjørningen, eierandeler vi estimerer er verdt rundt 2,5 milliarder kroner stykket, og begge havner dermed på øvre halvdel av listen (184. plass).

Blant teknologihodene på årets liste finner vi ellers blokkjedepioneren Aleksander Larsen , som blant annet har en betydelig eierandel i spillselskapet Sky Mavis. Hans formue estimeres til rundt 1,3 milliarder kroner, noe som holder til en 369.plass på listen. I samme segment opererer også Nansen-gründerne Alex Svanevik og Lars Krogvig, som har laget “Bloomberg for krypto”. De brukte kun 20 måneder på å bli milliardærer, kunne Finansavisen melde på tampen av fjoråret. Ifølge Kapitals beregninger er de to gode for 1,25 milliarder kroner hver, og med det deler de 377. plassen.

Oppfinneren

De nevnte teknologigründerne er alle i 30-årene, og utgjør de yngste representantene på listen. Men man trenger ikke være ung for å komme opp med gode, fremtidsrettede og lønnsomme ideer. Et godt eksempel på dette er debuten til Ingvar Hognaland på 227. plass. 66-åringen regnes som hjernen bak Autostore, som brakdebuterte på børs med sitt robotsystem for vareplukking.

Ideen til Hognaland, som da den ble unnfanget var teknisk sjef i Hatteland, var like enkel som den var genial: Hvorfor lagre ting som dominobrikker, når de kan lagres som en Rubiks kube? På denne måten kan lagrene romme opptil fire ganger så mye uten å måtte utvides, og i tillegg mener Autostore at deres løsning gir lavere tidsbruk og kostnader. Børsutviklingen til selskapet har ikke vært så mye å rope hurra for etter at den innledende euforien la seg, men eventyret har uansett kastet godt av seg for den nå pensjonerte oppfinneren, nærmere bestemt 2,05 milliarder kroner.

En siste teknologigründer som inntar listen over landets rikeste er Trond Eirik Paulsen, som befinner seg på 150. plass. I 2019 solgte han livsverket PowerOffice til Visma for 2,4 milliarder kroner. Han har siden vært teknologiinvestor, og sitter i dag på investeringer verdt anslagsvis 2,9 milliarder.

Rike på eiendom

Det å komme på noe banebrytende er altså en rask vei til suksess, men man må ikke finne opp kruttet for å bli rik. En av de sikreste metodene for å skape seg en formue i Norge har lenge vært å investere i eiendom, og også i år gir dette utslag i nykommerlisten.

På delt 232. plass finner vi Henrik Advocaat Lund og Ståle Gudmund Simonsen, som begge debuterer med formuer på rundt to milliarder. De to eier Midgard Gruppen, som sitter på eiendommer i Bergen, men også byer som Oslo og Voss, og har oppnådd sterk vekst de siste årene. 

På eiendomssiden finner vi i tillegg den 312.-plasserte Stadssalg-gründeren Stig Otto Nilsen , som er god for 1,5 milliarder kroner, samt Thor Drechsler på 391. plass. Begge disse har slått seg opp på både eiendom og bil, sistnevntes formue er estimert til 1,2 milliarder. Av øvrige investorer, dog med finans som spesialområde, kan nevnes Ketil Sandhaug. Han er aksjemegleren som ble investor, og som i fjor tok gevinst på 1,2 milliarder og flyttet til Sveits. Sandhaugs formue er på anslagsvis 1,55 milliarder, hvilket holder til 302. plass på listen.

Gull fra havet

Et siste område der avkastningen tidvis har vært eventyrlig i moderne tid, og som igjen gjør seg gjeldende når landets rikeste skal kåres, er sjømat. Hele syv av nykommerformuene, nærmere en av fem, kan sies å være bygget på oppdrett og/eller fiskeri.

Den største av disse tilhører landets 176. rikeste, Bjørn Steinar Berg-Hansen , som sammen med familien eier i underkant av 50 prosent av Sinkaberghansen, et av landets største private lakseselskaper. Det er ny informasjon om eierstrukturen som gjør gründeren til nykommer på listen, med en estimert formue på 2,6 milliarder. Ny informasjon har vi også funnet om verdiene til Bjarte Tunold, som kommer inn på 273. plass på listen med 1,75 milliarder i formue.

Andre som har tjent gode penger på sjømat er nevnte Bjarne Hermann Haagensen , samt Salaks-eier Odd Geir Bekkeli og Vartdal Gruppen-gründer Ottar Vartdal , begge på delt 312. plass med 1,5 milliarder i formue. Noe bak følger Tunolds kompanjong Per Magne Grøndahl , som er god for 1,4 milliarder kroner, på 346. plass. Og til sist er det duket for comeback for Gunnar Mikalsen – Kobbvåglaks-sjefen inntar 391. plassen med en formue på 1,2 milliarder.