<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp

Taksonomiens vinnere

EU-taksonomien kan gjerne fremstå som byråkrati, men mye tyder på at EU har utviklet et godt regelverk for å unngå grønnvasking. En rekke av selskapene som nå blir definert som bærekraftige er lavt priset, og det kan bety hyggelig avkastning for dem som er tidlig inne i disse, skriver Robert Næss.

Mulig bærekraftinvestering: Det spanske strømselskapet Iberdrola er priset til 15 ganger årets inntjening og betaler et utbytte på vel fire prosent av aksjekursen. Det er ett av 100 mulige investeringsmål kronikkforfatteren har identifisert. Foto: Andres Kudacki/AP/NTB
Næringsliv

Kronikk: Robert Næss, investeringsdirektør i Nordea Investment Management

I dag vil finansrådgivere starte med å kartlegge en kundes risikovilje og -evne før de kommer med en investeringsanbefaling. Fra neste år må de også stille spørsmålet “er du opptatt av ESG og bærekraft?” Dersom kunden sier: “Nei, det bryr jeg meg ikke om i det hele tatt,” kan forvalter velge fritt. Men de fleste kundene vil nok svare: “Ja, jeg bryr meg litt” eller “Ja, det er viktig for meg.” I så fall må rådgiveren foreslå fond hvor forvaltningsselskapet kan vise detaljerte beregninger på at porteføljeselskapene er bærekraftige og samtidig ikke skader andre. 

Et av de viktigste kriteriene her vil være EU-taksonomien, unionens klassifiseringssystem for bærekraftig økonomisk aktivitet. Den skulle allerede ha vært innført i år, men nå vil selskapene ha frist til januar 2023 med å finne ut om deler av deres virksomhet faller innenfor regelverket. Et fond som skal kalle seg bærekraftig, må ha en viss andel selskaper med god score.

Det kan være fristende å betegne dette som byråkratisk, men før vi gjør det, kan det være greit å se på et par eksempler. Sjekk nettsiden BAT.com. Hva finner du da? Jo, “Building A Better Tomorrow™” over hele forsiden, med underteksten “We have a clear purpose to build A Better Tomorrow™ by reducing the health impact of our business”. På siden til VistraCorp.com ser vi en rekke vindmøller og kan lese at selskapet har bygget ut store mengder fornybar energiproduksjon.

Ingen av disse vil komme med i EU-taksonomien. BAT er nemlig en forkortelse for British American Tobacco. Vistra toppet listen da jeg regnet på det høyeste CO2-utslippet pr. omsatt krone av alle de 1.500 største selskapene i verden. Så min oppfatning er at EU-taksonomien vil hjelpe investorene med å finne selskapene som vil bidra positivt til bærekraft og avsløre selskapene som prøver å grønnvaske seg.

Ikke enten eller

Hvilke selskap vil få god score?

Det enkle svaret er “vet ikke”. De fleste selskapene i Norge og resten av verden er ennå ikke helt sikre på hvilken score de vil få. Så de neste månedene vil pengene renne inn til konsulentselskaper som skal hjelpe dem med å finne ut hvor stor andel av omsetningen eller investeringene som er i tråd med taksonomien. Det vil ikke være et enten eller, kun et fåtall får hele omsetningen inkludert. EU kom ut med den endelige rapporten for noen dager siden (30. mars), og den var på 645 sider med mange detaljer og henvisninger, så det tar nok tid før markedet får oversikt.

NEL, Tomra og Tesla vil få en god score på EU-taksonomien. Men for en investor som foretrekker å regne på verdi, er det vanskelig å kjøpe selskaper som ikke vil tjene penger på mange år, eller som har en earnings yield (eps/aksjekurs) lavere enn risikofri rente.

I Nordea har vi brukt ulike datasett fra konsulenter og investeringsbanker til å lage et røft anslag på hvor mange selskaper som vil få deler av omsetningen inkludert i EU-taksonomien. Det kan bli så lite som tre til tolv prosent av selskapene. Den gode nyheten er at mange av disse er lavt priset. Det gjorde det mulig for oss å lage en portefølje med vel 100 selskaper som samlet sett var like lavt priset som verdiaksjene i MSCI World Value. Et av dem er spanske Iberdrola, som er priset til 15 ganger årets inntjening og betaler et utbytte på vel fire prosent av aksjekursen.

Norske muligheter

I Norge vil det bli færre selskaper enn i andre markeder. Det å utvinne olje, eller å bidra til det, vil ikke gi score i taksonomien. Equinor kan kanskje få én prosent av inntjeningen inkludert gjennom sine fornybare investeringer. Det vil nok neppe være nok til å bli inkludert i det gode selskap. Det har vært forventninger om at sjømatsektoren skulle komme godt av den andre runden, hvor matprodusenter kom med, men i den nye rapporten virker det som om fiskeoppdrett blir holdt utenfor. Det er dog kun en midlertidig tolkning, og bransjen vil nok studere de vel 600 sidene i detalj før de konkluderer.

Det vil være noen norske selskaper med det vi synes er fornuftig verdsettelse som vil komme godt ut. Norsk Hydro vil trolig få vel en femtedel av omsetningen inkludert. Selv om aksjekursen har steget med 350 prosent de siste to årene, er inntjeningen så høy at aksjen prises til åtte ganger årets forventede inntjening.

Entreprenørselskapet NRC bygger blant annet ut jernbaner, og mye tyder på at de vil få en betydelig andel av inntjeningen inkludert i taksonomien. Selskapet har hatt et par svake år, men de ser ut til å levere i år, og da prises de kun til 12 ganger inntjeningen. Det er mer åpent om Klaveness Combination Carriers blir inkludert. De har mer miljøvennlige skip enn andre, men på den annen side vil det være konkrete tall som båtene må oppfylle, og det kan bety at de likevel faller utenfor.

Robert Næss i Nordea. Foto: Iván Kverme

Bankene ønsker også å være bærekraftige. Det betyr at de må oppgi hvor stor andel av utlånene som går til bærekraftige engasjementer. Det kan igjen medføre økt konkurranse om å gi lån til bærekraftige investeringer og dermed lavere kapitalkostnad for slike selskaper. Bærekraftige selskaper vil også kunne være gode investeringer på kort sikt fordi en rekke forvaltere vil måtte øke andelen av dem i porteføljen.

Om forfatteren: Robert Næss er investeringsdirektør i Nordea Investment Management og forvalter av Nordea-fondene Stabile Aksjer og Norge Verdi.