Når folk flest hører navnet Ulefos, tenker de kumlokk. Det er ikke så rart. Den tradisjonsrike industribedriften forvandler flytende jern til blant annet parkbenker, vedovner, ventiler, rørdeler og hydranter, men gategods står fremdeles for om lag 80 prosent av omsetningen.
– Er det virkelig et marked for nye kumlokk? Man skulle tro slike ting varte evig?
– Dette er noe folk forundres over hvert år, og hvert år går det tusenvis av kumlokk til det nordiske markedet. Slitasje er en betydelig faktor i store veikryss i byer hvor det er mye start og stopp og stor døgntrafikk. Når de blir blanke, må de skiftes ut, forteller Carl Diderik Cappelen.
Norges eldste
Han er sjettegenerasjonseier i Ulefos Jernværk, som har hatt produksjon siden 1657. Familien Cappelen har eid bedriften de siste 187 årene. Konsernet Ulefos Gruppen har to fabrikker i Norge: jernstøperiet Ulefos Jernværk og Norges eneste ventilprodusent, Ulefos Esco. I tillegg kommer et jernstøperi i Finland, samt flere salgsselskaper i hele Norden. Virksomheten har rundt 310 ansatte. Industrieieren besitter også hele 226.000 dekar skogareal på Østlandet og har investert i kraftindustrien gjennom Ulefoss Kraftverk. I fjor sto Cappelen oppført med en formue på drøye to milliarder kroner på Kapitals liste over Norges rikeste.
– Vi er nok den bedriften i Norge som har drevet lengst med samme råvare på samme sted, sier han.
– Hva er hovedårsaken til at bedriften har klart seg så godt så lenge?
– Stabilt og langsiktig eierskap, men også det at vi ikke lever på tradisjoner, sier han.
For selv om Ulefos selger kumlokk som aldri før, står endringsvilje og effektivisering sentralt hos den tradisjonsrike bedriften, skal vi tro Cappelen.
– Å ja. Vi må hele tiden tenke kostnader og fornyelse for å være konkurransedyktige og tiltrekke oss talenter. Hvert år er mer krevende enn det vi la bak oss. Slik har det vært de siste 200 årene. Det er kunnskap og kvalitet som gir resultater. Å ta i bruk ny teknologi er helt nødvendig for å skape gode vekstvilkår, sier han.
Fokus på bærekraft
I tillegg står fokus på bærekraft sentralt for at Ulefos skal fortsette å være en foretrukken leverandør også i fremtiden, mener Cappelen.
– Helt klart. Verden står overfor et klima- og miljøproblem. Utslippene skal halveres innen 2030, og avgiftene på CO₂ vil skyte fart i årene som kommer. Dette kommer til å treffe mange virksomheter i industrien hardt, sier han.
Ifølge industrieieren vil utviklingen fremover favorisere kortreiste produkter med miljøvennlig produksjon fremfor import langveisfra.
– For oss er det en mulighet til å ta samfunnsansvar, da vi bruker ren energi i produksjonen, samtidig som det er en fordel i et internasjonalt konkurranseklima, sier han.
Cappelen mener også det er avgjørende å avvikle det som utvikler seg negativt.
– Der har vi vært gode. Ellers har omstilling og effektivisering vært viktig. Vi har sikkert hatt en porsjon flaks, men det er også en stahet i oss.
Opp og frem
Selv om Ulefos har overlevd snart 200 år i samme families eie, følte ikke Cappelen noe press for å skulle drive virksomheten videre.
– Det lå jo i kortene, det er klart, men forventningene kom nok mer fra omgivelsene. Hver sommerferie jobbet jeg på støperiet, fordi far ville at jeg skulle få et forhold til egne penger. Underveis fikk jeg muligheten til å ta mer ansvar, og over tid modnet motivasjonen, men også egnetheten, forteller han.
Ifølge Cappelen er det likevel i langt de fleste familiebedrifter et ønske om at det finnes en arving som kan føre gjerningen videre.
– Det skjer imidlertid ikke av seg selv, og det skjer heller ikke over natten. Det kan jo være en hemsko å arve, for du kan fort bli litt tilbakelent. Derfor er det viktig å være aktivt med hele tiden.
Cappelen har så langt ikke vært fristet til å selge.
– Nei. Håpet er at selskapet skal bli i familiens eie også fremover. Livsoppgaven må være å drive noe opp og fremover, sikre arbeidsplasser og bidra til å utvikle fremtidens industri. Mitt bestemte inntrykk er at det videre eierskapet også er i trygge hender. Et salg er derfor ikke på menyen.
– Hva med å flagge ut? Da kunne dere kanskje ha hatt lavere priser til kundene?
– Nei. Vi vil ikke flytte produksjon ut av landet. Det kommer til sin pris. Det er komplisert for en virksomhet som vår, der alle de øvrige verdiene er bundet i maskiner og mark. Dessuten er det her kompetansen finnes.
