Overraskende skatteforslag fra SV

SVs skatteforslag inneholder som ventet skjerpet formuesskatt og en mer progressiv skatteskala. Mer overraskende er at det også inneholder forslag om å gjeninnføre den såkalte boligskatten.

Vanskelig å gjennomføre: SV, her ved Kari Elisabeth Kaski og Audun Lysbakken, foreslår den såkalte boligskatten gjeninnført. Erfaringen viser imidlertid at slik skattlegging er vanskelig å gjennomføre i praksis, og bare få land har slike regler. Foto: Terje Bendiksby/NTB
Næringsliv

SV går generelt inn for “økt skatt på formue, arv, eiendom og høye inntekter, og redusert skatt for folk flest”. Antydningen her om skatt på arv – arveavgift – er imidlertid ikke fulgt opp i de konkrete kravene. Vurderingen kan ha vært at det uansett ville ha vært umulig å få igjennom. Dermed kan vi regne som ganske sikkert at det ikke blir noen arveavgift med det første. Men SV har ganske sikkert ikke gitt opp arveavgiften.

SV har ganske sikkert ikke gitt opp arveavgiften.

Derimot foreslår SV den såkalte boligskatten gjeninnført. Om dette heter det i forslaget: “Inntektsbeskatning av bolig: Markedsverdi fratrukket bunnfradrag på 4 mill. kr, ganget med sats på 0,3 pst. Dette gir en ‘inntekt’ som beskattes.”

Den forhatte boligskatten

“Boligskatten” er ikke en egen skatt, men en inntektsskatt på den avkastningen av boligeiendommen som eieren selv forbruker ved å bo der. Det dreier seg altså om skattlegging av en kapitalavkastning, og slik skattlegging er således fullt ut i tråd med en av skattelovens hovedregler, nemlig at kapitalavkastning (“fordel vunnet ved kapital”, sier loven) er skattepliktig. Erfaringen viser imidlertid at slik skattlegging er vanskelig å gjennomføre i praksis, og bare få land har slike regler.

Vi hadde en slik skatt inntil for omtrent 15 år siden. Den ble beregnet skjematisk som en viss prosent av eiendommens antatte verdi. Denne verdien ble imidlertid tradisjonelt satt svært lavt, slik at den beregnede inntekten, og dermed den skatten som skulle betales, var meget beskjeden. For mange var “boligskatten” til og med fordelaktig, fordi de skjematiske reglene innebar at inntekt av begrenset utleie i realiteten ikke ble skattlagt. Likevel var “boligskatten” blitt et hatobjekt i skattedebatten, og den ble altså opphevet. Men selv daværende finansminister Per Kristian Foss måtte, da han undertegnet opphevelsesforslaget, motstrebende erkjenne en slik skatt hadde visse prinsipielle grunner for seg.

For mange var ‘boligskatten’ til og med fordelaktig, fordi de skjematiske reglene innebar at inntekt av begrenset utleie i realiteten ikke ble skattlagt.

Blir neppe vedtatt

Regjeringens budsjettforslag inneholder ikke noe tilsvarende forslag. Det er allerede derfor lite sannsynlig at det blir vedtatt. Dessuten forutsetter gjeninnføring av “boligskatt” en del utredning. Det har lite for seg å gjeninnføre det systemet vi tidligere hadde, og det er åpenbart heller ikke SVs tanke. Et svært viktig spørsmål er hvordan man fastsetter omsetningsverdien. Her er man imidlertid noe bedre stilt enn tidligere, fordi det nå finnes skjematiske regler for verdsettelse av boligeiendom for formuesskatt. Denne verdien kan tenkes brukt som basis for beregning av skattepliktig inntekt også. 

Et annet spørsmål er hvordan man skal forholde seg til inntekt ved delvis utleie når inntekten skal beregnes skjematisk. I det gamle systemet var slik inntekt i realiteten skattefri (eller mer presist: ble ansett skattlagt gjennom beregning av prosentinntekten). Et tredje spørsmål er om reglene er tenkt anvendt også på fritidsboliger, et fjerde om de skal gjelde for våningshus på gårdsbruk.

Selv om det ikke fremgår uttrykkelig av teksten i SVs forslag, må det oppfattes slik at det bare er bolig som eieren selv bruker som skal omfattes. Hvor boligen leies ut til andre, vil jo eiendommens avkastning bli skattlagt i og med at eieren skattlegges for leieinntekten. Da er det ikke noe grunnlag for å ha en skjematisk beregnet inntekt i tillegg.

Hvor stor ville skatten bli?

SVs forslag er ganske konkret på hvordan inntekt, og dermed skatten, skal beregnes. Man skal ta utgangspunkt i markedsverdi, trekke fra et bunnfradrag på fire millioner kroner og så beregne skattepliktig inntekt til 0,3 prosent av dette. Skattesatsen som så skal anvendes, er 23 prosent (fordi SV foreslår å heve skattesatsen på kapitalinntekter og selskaper fra 22 til 23 prosent).

Om vi tenker oss en eiendom med en markedsverdi på ti millioner kroner, blir dette seks millioner kroner etter bunnfradraget. 0,3 prosent av dette utgjør 18 000 kroner, og 23 prosent skatt av dette utgjør 4 140 kroner – altså ikke noe voldsomt beløp. Hvis eiendommens markedsverdi er 20 millioner kroner, blir skattebeløpet 11 040 kroner.

Men det blir altså neppe noen slik skatt i første omgang.