Har brukt 20 år på å finne den “odfjellske” smaken

Plassert med ryggen mot åssiden, skuende ut over bugnende vinranker og yrende dyreliv i Maipodalen i Chile, ligger vingården Odfjell Vineyards.

Neste år feirer vingården 40-årsjubileum, og vinene de produserer i dag høster lovord både i Norge og utlandet. Flaskene deres begynner å få inn poengsummer på rundt 90-scoren hos landets vinanmeldere. For å ta noen nylige medieklipp av den panegyriske sorten:  

“Ærlig, god og rimelig. Norsk Chile-start i 2021” – Norske vinklubbers forbund desember 2020.

“Det ærverdige bergenske shippingselskapet Odfjell er etter hvert blitt mer kjent som produsent av gode viner i Chile” - Bergensavisen september 2021. 

“Stadig bedre viner fra Odfjell – generasjonsskiftet har løftet kvaliteten betraktelig” -–Finansavisen september 2021. 

Samme avis meldte også i fjor at toppvinene til Odfjell er blitt spesielt gode kjøp . Noe som gjenspeiles på vinanbefalingsappen Vinify, hvor ingen av de anmeldte vinene fra Odfjell er under 88 i score. 

Vinekspert og gründer av bransjenettstedet VinPuls, Ulf Dalheim, la nylig ut et innlegg med tittelen “Nå ser alle opp til Odfjell”. Han forklarer til Kapital at det de siste årene har kommet stadig mer komplekse og interessante viner fra den norske rederfamilien i Chile. 

– Vinene deres har utviklet en helt spesiell egenart. Du kan nesten kalle dem “odfjellske”, slår Dalheim fast. 

Fra kjemikalietankere til vin

“Odfjellske” er en pussig betegnelse på et knippe viner. Odfjell forbindes i Norge først og fremst med kjemikalietankere, og de har en helt annen type bouquet. De lukter tungindustri og gamle penger. Vi snakker om det bergenske familierederiet Odfjell SE, som i 2020 omsatte for 8,8 milliarder kroner og er verdensledende innen transport og lagring av kjemikalier. 

Men vinsatsningen har sine røtter her. Den kjente rederimagnaten Dan Odfjell (83) kjøpte i 1982 fruktgården i Maipodalen i Chile som senere skulle bli til en vingård. Hvilke beveggrunn han hadde for kjøpet er uvisst, men hobby er nærliggende å tenke seg. 83-åringen er kjent som en pasjonert birøkter. 

Odfjell Vineyards har to sentrale bakmenn, og senior er ikke lenger blant dem. Det er hans to sønner, Dan Odfjell jr. og Laurence Ward Odfjell, som har drevet satsningen fremover de siste 20 årene. I tillegg til at vinene stadig blir mer anerkjent, ser det nå ut som at brødrene i år, for første gang i vingårdens historie, kan notere seg et resultat i pluss.

– Vi har oppnådd en balanse med vinene våre som rett og slett smaker nydelig. Sett som en portefølje vil jeg si at vinene våre nå synger samme sang. De er alle forskjellige, men grunntonene er de samme. De er friske og syrlige, sier Laurence Odfjell til Kapital.

Fjerde generasjon ved roret 

Laurence Odfjell er fjerde generasjon ved roret på Odfjell SE. Vi møter ham så fjernt fra vinrankene i Chile som mulig, i familierederiets hovedkvarter, en distinkt glassbygning i Conrad Mohrs veg i Bergen. Her er veggene drapert med bilder av tankere, og menneskene vi møter i korridorene har den travle gangen til folk som prøver å fange tall på avveie. 

Odfjell hilser hjertelig på alle vi møter. Det er over et år siden sist han var i sin fødeby. Til daglig bor han i Singapore, men dialekten er fremdeles så “kav” at du formelig kan høre et bauekorps tromme en salutt på slutten av hver setning. I egenskap av å være både styreleder og hovedeier er han på toppen av hierarkiet, og han har noen hektiske dager foran seg. 

– Jeg har lagt opp mange møter når jeg først er her, men ellers i året har jeg det ganske rolig. Veldig flinke folk driver selskapet. 

Sist gang Kapital snakket med Odfjell, var i forbindelse med at rederiet i 2018 hadde greid å spare en milliard kroner i løpet av ett år.  Den gang ville han helst ikke snakke om kjemikalietankere, men bare om vin. Som han selv noe lakonisk uttrykte det: 

– Jeg vet at oppmerksomheten i mediene gjør at vi selger noen flere vinflasker. 

Det interessante med Odfjell er at veien til styrelederstolen han i dag sitter i på mange måter også skyldes vinsatsningen i Chile. 

Første av sitt slag i Chile

Tidlig på 80-tallet utdannet Laurence Odfjell seg til arkitekt på prestisjetunge Yale University i USA. Lenge jobbet han som arkitekt i utlandet, og hadde lite med familiegeskjeften å gjøre. Hans ferd tilbake til kjemikalietankerne begynte da faren ba ham om å tegne et nytt vinanlegg for dem i Chile i 1995. 

– Oppgaven var spennende. Dette var et banebrytende prosjekt i Chile på den tiden, og det var moro. Vi kom utenfra og tenkte ikke på den chilenske måten i det hele tatt. 

– Hva mener du? 

– På 90-tallet var vinproduksjon i Chile helt industrielt. Tenk store anlegg, stål og rør. Vi tok med oss inspirasjon fra California, Sør-Afrika og Frankrike. Vi tenkte at det skulle være en annen ramme rundt dette med bl.a. rom for turisme. Vi tegnet for at det skulle komme besøkende og ikke bare være et industrianlegg. Det endte med at vi tegnet det første tyngdekraftdrevne vinanlegget i Sør-Amerika. 

Dette med tyngdekraftanlegg var gryende trend da Odfjell tegnet anlegget. Det amerikanske samarbeidsprosjektet mellom vinmakerne baron Philippe de Rothschild og Robert Mondavi, Opus One i California, hadde satt en ny gullstandard. Kort fortalt handler det om at druen går inn på toppen av anlegget og kommer ut som vin på bunnen uten bruk av pumper. 

– Her kommer altså nordmenn utenfra som tegner et anlegg som ble det første av en ny generasjon vinanlegg i Chile. Det fikk oss på kartet, humrer Odfjell.  

Inngikk pakt med senior

Selv om det på begynnelsen av 2000-tallet var langt frem til de fikk skrudd til vinproduksjonen til den kvaliteten de har i dag, ble selve anlegget Odfjell tegnet sett på som en suksess. Det førte til flere arkitektoppdrag for unge Odfjell. 

– Først tegnet jeg to til – et i Argentina og et i Chile. Etter det bestemte jeg meg for å gå inn i familiebedriften, og begynte å jobbe med tankterminalene våre i Sør-Amerika. Etter en stund fikk jeg et spennende tilbud om å tegne nok et anlegg i Chile. Det var et nydelig konsept -–veldig økologisk. Jeg likte godt familien bak det, og de ville ha noe annerledes, minnes Odfjell. 

Problemet var at han nå hadde bundet seg til familiebedriften. Han var i ferd med å flytte til Brasil for å jobbe fra hovedkvarteret til familiens private tankterminaler i Sao Paulo sammen med sin onkel.

– Jeg gikk til min far og inngikk det jeg tenker på som min faustiske pakt (betegnelse på en pakt med djevelen, fra skuespillet Faust, red. anm.). Jeg lovet at om jeg fikk lov til å reise tilbake til Chile å gjøre denne ene jobben, så skulle jeg aldri tegne igjen. Da skulle jeg dedikere meg fullt og helt til familiebedriften.  

Far, Dan Odfjell sr., slo til.  

– Sammen med en noe yngre chilensk arkitekt gjennomførte jeg prosjektet, og resultatet ble bra. Jeg har ikke tegnet profesjonelt siden. Jeg har holdt pakten.

Odfjell gikk inn i styret til Odfjell SE i perioden 2004 til 2007. I 2010 etterfulgte han sin far som styreleder i selskapet, og han sitter i dag som hovedeier. I år ble han vippet opp til plass nummer 230 på Kapitals liste over Norges 400 rikeste, med en anslått formue på 1,80 milliarder kroner. 

– Gjorde mange feil

Vingården i Chile har blitt et hjertebarn for ham og broren. 

– Min far var investoren og birøkteren som kjøpte gården, men han lærte seg aldri veldig mye om å drive en vinforretning. Det er vi brødrene som har ledet veien til det den er i dag. Men besøker du vingården, treffer du gjerne min far utendørs hvor han arbeider daglig med biene og landskapsprosjekter på eiendommen.

Han minnes at de i begynnelsen gjorde mange feil. 

– Hvilken type feil da? 

– Nybegynnerfeil. Dette var det første vinanlegget jeg tegnet, og jeg var ikke vinprodusent. For eksempel la vi opp tankene på gården slik som de ville vært på en tankbåt. Like store og plassert i ordnede rekker etter hverandre i en stor hall.  Det vi ikke tenkte på, er at hvert lille område på en vingård er forskjellig, og lager litt forskjellige druer. Noe som igjen krever forskjellig lagring. I dag har vi massevis med tanker i forskjellig størrelse plassert litt rundt omkring etter behov. 

Han trekker på skuldrene. 

– Det har jo gått greit. De feilene vi gjorde, var ikke så alvorlige at vi ikke har kunnet rette dem opp.

Et økologisk vendepunkt

I 2010/2011 bestemte Odfjell-brødrene seg for å satse langs tre akser. Laurence Odfjell lister opp aksene som organisk, biodynamisk og biodiversitet. 

– Mye av den beslutningen handlet om miljøet. I begynnelsen drev vi gården med konvensjonelle metoder, kjemikalieinnsprøytning osv. Driver du organisk, kan du si at du ikke skader jordsmonnet eller miljøet. Du reparerer det heller ikke, men du fortsetter ikke å skade det. Vi fikk på en måte nullstilt vinmarkene. Etter det begynte vi å tenke mer biodynamisk, hvor filosofien er å helbrede og revitalisere jordsmonnet og vinrankene. Siste pilar er biodiversitet, som handler om å tilrettelegge habitat for at fauna og flora kan florere.

Akkurat dette ser ut til å ligge Odfjell nært. I et øyeblikk i samtalen føles det som vi er langt unna det sterile møterommet i glassbygget i Bergen. 

– Du må bygge korridorer av liv, sier han og fortsetter: 

– Har du lest boken The Song of the Dodo Bird (kritikerrost bok om utryddede dyrearter, red. anm.)?  Jeg leste boken i 1996 mens jeg var bosatt i Chile og tegnet vinanlegget. Et av konseptene jeg tok med meg derfra var “korridorer av liv”. Ødelegger du lokal fauna og flora ved introduksjon av monokultur, ødelegger du også habitatene til veldig mye fugle- og dyreliv. Da vi dro driften over mot biodynamisk og deretter biodiversitet, begynte vi å lage slike korridorer av liv. Vi lagde naturlige øyer og stier gjennom rankene, slik at lokale insekter og dyr kunne leve der. Fra å være nesten livløst yrer det i dag av fugler, insekter og dyr på gården vår. Dette er en endring som har skjedd i løpet av ti år, og det er helt fantastisk. Vi kan gjøre en forskjell med måten vi arbeider på.

Fra ideologi til business

Samtaler om vin kan fortone seg noe abstrakt i feil miljø. Odfjell SE-bygget i Bergen er ikke organisk nok. Det puster ikke på samme måte som en vinmark, eller en bistro for den slags skyld. Like fullt, entusiasme er entusiasme, og den slags finner feste overalt. Noe som er tydelig i Odfjell. 

– Det er noe med det at du kan påvirke og reparere miljøet. I Chile har jeg sett at jeg også kan påvirke gjennom mine roller i industrien. Som styreleder, eller som eier. Det vi gjør med miljø i Odfjell SE kommer fra ledelsen og ansatte til sjøs og på land, men får full støtte fra meg. Dette er viktig. 

Odjell er som nevnt styreleder i selskapet, men han påpeker at den daglige driften tas hånd om av håndplukkede flinke mennesker, som administrerende direktør Kristian V. Moerch. Likefullt, noe innflytelse har han. 

– Odfjell SE har ingen direkte kontakt med konsumenter. Det er “business to business”. Jeg registrerer derimot at våre kunder og banker etter hvert er blitt mer opptatt av miljø og klima. Du ser den diskusjonen gå igjen hver gang vi snakker om løsninger og hva som etterspørres innen shipping i dag. Det synes jeg er kjempebra, og det er en meget positiv endring sammenlignet med for bare fem år siden, men dette må videre opp på agendaen til vår næring.

Hva vinproduksjon angår, er det ikke helt ueffent for bunnlinjen heller. 

– Vi har nettopp åpnet opp en ny importør til USA. De så spesifikt etter en økologisk chilensk vinprodusent. Det er et godt eksempel på at våre verdier passer inn med hvordan verden utvikler seg.

Fant gull

Vinekspert Ulf Dalheim har fulgt Odfjell Vineyards over mange år, og han bemerker at vingården stadig har utviklet seg til det bedre.

– Man er litt velvillig, men samtidig skeptisk når man hører om nordmenn som lager vin i utlandet. Lenge var vinene til Odfjell på det jevne. De var litt grønne i frukten, og de hadde ikke funnet sin egen stil. God vinmaking handler om å få tak i gode gamle vinmarker og skape et godt druemateriale. Slikt tar tid. 

Han peker på at veien frem til de produktene brødrene har i porteføljen i dag nok har vært tung og kronglete. 

– De har hatt en viss suksess i USA, men Norge var et tøft marked for dem å komme inn i. I dag er de godt tilgjengelig her. Jeg vil si at de ikke har vært redde for nye trender, og de har skiftet utstyr når de har trengt det. 

Spesielt er han imponert over dagens portefølje. 

– De skal ha for å ha vært foregangsmenn når det gjelder å jobbe økologisk og ikke minst biodynamisk i Chile. Det er mange som har fulgt deres eksempel. Vinene deres blir mer og mer spennende, og det handler også om hvordan de har anvendt spesielle druearter. Da tenker jeg først og fremst på de lokale druene Carmenere og Carignan.

En gammel skatt

Druen Carignan, som Dalheim viser til, betegner Odfjell selv som at de en dag fant gull. 

– Vi kan takke den druen for at vi har blitt det vi har blitt. Vi fant en gammel og øde vinmark i 2001 hvor vi begynte å høste den. Den var på det tidspunktet nærmest en glemt druetype i Chile. Vi var på en måte den første produsenten som gjenoppdaget chilensk Carignan, og nå er det blitt landets kanskje mest spennende druer. Vi er blitt kjent over hele verden for vår Carignan. 

Slik Odfjell beskriver implementeringen av druen i produksjonen deres, kan det virke som et paradigmeskifte. 

– Allerede i 2001 ble vi begeistret for syrligheten av Carignan-vinen, som også var økologisk siden eier den gang ikke hadde råd til å kjøpe kjemiske produkter til vinrankene. Syrligheten løfter vinen og gir dem mer lagringskapasitet, så vi bestemte oss for å søke etter viner med friskhet. For eksempel, med 2020-årgangen av Armador Merlot, tilsatte vi fire prosent av den druen inn i vår Merlot, og det var som om vi hadde injisert vinen med en laserstråle. Det var magi. Vinene våre begynte å synge samme sang. Cardignan bringer til bordet en friskhet og syrlighet som er ganske unik.

I dag er flere av vinene til Odfjell rene Cardignan-viner.

Litt om det “odfjellske”

– På grunn av Covid er det en stund siden jeg var i Chile. Jeg pleier å være der to ganger i året, men vinbusinessen er noe jeg holder på med hver eneste dag. Prosjektet kombinerer mange ting jeg har interesse for. For både meg og min bror er vin en pasjon.

Det kan synes som om brødrene har landet på et formular som fungerer for Odfjell Vineyards. 

– Jeg tror at i vårt tilfelle er dagens modell den beste måten å gjøre det på. Etter 20 år ser vi endelig sorte tall i regnskapet, og vi begynner å bli anerkjent verden over som en økologisk og biodynamisk produsent. Det er fortsatt en nisje i markedet, men det er en nisje som vokser. 

Så hva utgjør den “odfjellske” egenarten? Basert på denne teksten kan du definitivt fornemme en duft av gamle penger plantet i godt jordsmonn, som til dels blir overdøvet av en distinkt skaperglede og ektefølt pasjon.