<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp

Vurderer skjerpet revisjonsplikt

Danmark har strammet inn kravene til revisjon i små selskaper. Revisorforeningen mener en lignende modell er aktuell også i Norge. – Vi må ha mer og smartere kontroll. Ikke mindre, sier adm. dir. Karen Kvalevåg.

Forebyggende effekt: – Blir det for lett å slippe unna med juks, vil fristelsen for mange bli for stor, sier Karen Kvalevåg i Revisorforeningen.  Foto: Vidar Ruud
Næringsliv

Et bredt flertall i det danske Folketinget inngikk nylig avtale om skjerpede krav til revisorplikt for mindre selskaper i risikobransjer. Ifølge Revisorforeningen ligger alt til rette for at en lignende innstramming kan innføres også i Norge.

– Vi vil se nærmere på hva som vil være den beste måten å gjøre dette på i Norge, dersom vi ser at dette kan bli aktuell politikk. En modell hvor en bruker risikoindikatorer for å målrette kontrollene er interessant. Med mindre man alternativt velger å senke revisjonspliktgrensen, sier administrerende direktør Karen Kvalevåg i Revisorforeningen.

Omfatter risikobransjer

Innskjerpingen i Danmark omfatter selskaper med omsetning mellom fem og åtte millioner danske kroner i 11 såkalte risikobransjer. Også selskaper med en balansesum på 50 millioner og høyere skal pålegges revisjon. Formålet med innskjerpingen er å få økt kontroll og redusert omfang av økonomisk kriminalitet og misligheter, uten samtidig å pålegge hele næringslivet økte byrder og omkostninger. Kvalevåg mener det nye pålegget er interessant på flere måter.

– Danmark trekker i nødbremsen. Folketingets flertall slår fast at en ukritisk svekkelse av revisjonsplikten i forenklingens navn kan ha store skadevirkninger for samfunnet, og det erkjennes at ryddighet og tillit ikke kommer av seg selv. Likevel skjæres ikke alle over én kam. Innskjerpingen er rettet mot utfordringer i enkelte utsatte bransjer, og det påpekes at revisorene er en viktig del av løsningen.

Mer og smartere kontroll

Revisorforeningen mener en slik risikobasert tilnærming kan være et alternativ også i Norge for selskaper som er unntatt revisjonsplikt.

– Ja, absolutt. Vi må ha mer og smartere kontroll. Ikke mindre.

– Endel av bransjene som rammes av disse tiltakene, er de samme bransjene som har blitt spesielt hardt rammet av coronakrisen. Vil det gjøre det vanskeligere å innføre noe slikt i Norge nå?

– Nei. Vi synes ikke det er en relevant innvending mot skjerpet kontroll at næringslivet kan få det vanskelig fordi de også er rammet av koronakrisen. Hele utgangspunktet blir feil. De som virkelig rammes når kontrollen er svak, er de som forsøker å opptre lovlydig, og som taper i konkurransen mot de som kutter svingene. Skatt- og avgiftsunndragelser utgjør en stor trussel mot vårt velferdssamfunn. Det utfordrer spesielt vår tillitskultur, som igjen svekker vår evne til å finansiere velferden, truer drift og arbeidsplasser i virksomheter som driver lovlig og danner grobunn for annen grov kriminalitet. Derfor er kontroll avgjørende, sier Kvalevåg.

Revisjon = tillit

Ifølge Revisorforeningen er tillitskulturen et av Norges viktigste konkurransefortrinn. Dette fordi høy grad av tillit gjør at transaksjoner og prosesser kan gjennomføres raskere og billigere enn det som er tilfellet i land hvor sannsynligheten for å bli lurt er høyere.

– Den samfunnsøkonomiske gevinsten av høy tillit mellom mennesker og virksomheter er stor og uvurderlig, sier Kvalevåg.

I Norge har 100 prosent av politikere og 99 prosent av bedriftene høy eller veldig høy tillit til den norske revisorstanden. Det viser Revisorforeningens siste tillitsundersøkelse fra i fjor.

– Revisjon er kanskje den viktigste enkeltstående kontrollfunksjonen i næringslivet. Vi arbeider hver dag for å sørge for at vår bransje fortsatt skal bidra til ryddighet og høy tillit i næringslivet.

Når en revisor gjennomgår økonomien og avgir bekreftelse på regnskapet, har det også en klar forebyggende og disiplinerende effekt, ifølge Kvalevåg.

– En reaksjon fra revisor er blant de viktigste indikasjonene på at noe er galt, og bidrar til at kontrolletatene kan reagere. Blir det for lett å slippe unna med juks, vil fristelsen for mange bli for stor. Det går ut over alle når det blir en konkurranseulempe å gjøre ting etter boka. Av våre over 350.000 aksjeselskaper står i dag 60 prosent uten revisor, og andelen er økende.

Terskelen senkes

Som del av den nye avtalen i Danmark skal det også bli lettere for myndighetene å pålegge virksomheter revisjon. Brudd på hvitvaskingsloven og tilfeller der personer i ledelsen av virksomhetene er ilagt konkurskarantene de to siste år, trekkes frem som eksempler på tilfeller der pålegg om revisjon skal vurderes.

– På samme måte som i Danmark, har vi i Norge en ordning der skattemyndighetene kan pålegge revisjon for foretak uten revisjonsplikt, et såkalt revisjonspålegg. En konkret effekt ved det danske forslaget er imidlertid at terskelen for pålegg om revisjon, senkes. Dette er fullt mulig å gjennomføre også her. Hjemlene ligger klare. Dog virker dette ikke som det mest hensiktsmessige virkemiddelet, da det i praksis ikke anvendes.