– På høy tid at ordningen avskaffes

Private straffesaker var ment som en slags “sikkerhetsventil” i rettssystemet, men kan også bli misbrukt i sjikanerende hensikt eller av kverulanter. Nå kan hele ordningen bli skrotet.

I rettsstrid: Konsulent og jurist Graham Dyson kan være en av de siste i Norge som har blitt stevnet i en privat straffesak. Han mener ordningen bør skrotes. Foto: Gorm Kallestad/NTB
Næringsliv

CFO

Techstep ASA • Oslo

– For meg er det på høy tid at ordningen avskaffes. Det er altfor farlig å la privatpersoner overta påtalemyndighetens plikter, og behandlingen jeg har fått viser nettopp hvor farlig det kan være, sier daglig leder Graham Dyson i Orion Partners til Kapital.

Det er altfor farlig å la privatpersoner overta påtalemyndighetens plikter, og behandlingen jeg har fått viser nettopp hvor farlig det kan være.
Graham Dyson, Orion Partners

Den rutinerte konsulenten og juristen kan være blant de siste i Norge som opplever å bli stevnet i en såkalt privat straffesak. Dette er en ordning som lar privatpersoner, ikke påtalemyndigheten på vegne av staten, forfølge mulig straffbare saker i rettssystemet.

I praksis er dette en sjeldenhet – det anlegges få private straffesaker, og de fleste blir avsluttet eller avvist før det kommer til hovedforhandlinger i retten. Nå foreslås hele ordningen skrotet i en proposisjon som har vært til behandling i Justiskomiteen og skal opp for Stortinget senere denne måneden.

“Etter departementets syn bør ansvaret for strafforfølgning utelukkende forvaltes av staten. Å anklage noen med påstand om straff – et av samfunnets mest inngripende tiltak – bør være forbeholdt en uavhengig instans som styres etter objektive kriterier. Det hører ikke til en rettssikker og tillitvekkende prosess at den enkelte borger skal kunne iverksette et slikt maktapparat,” skriver Justis- og beredskapsdepartementet i proposisjonen.

Etter departementets syn bør ansvaret for strafforfølgning utelukkende forvaltes av staten.
Justis- og beredskapsdepartementet

– Utspilt sin rolle

– Avskaffelse av private straffesaker er et tema som har vært oppe en rekke ganger. Slik situasjonen er i dag, har de i stor grad utspilt sin rolle, sier advokat Erik Keiserud.

Den tidligere lederen av Advokatforeningen og mangeårige partneren i Hjort, som nå driver egen virksomhet, forteller at private straffesaker har vært spesielt aktuelle i tilfeller der personer har ment seg ærekrenket, men hvor påtalemyndigheten ikke har funnet grunn til å reise offentlig straffesak. 

– Straffansvar for ærekrenkelser ble imidlertid opphevet i forbindelse med at straffeloven 2005 trådte i kraft. Samtidig ble ordningen med mortifikasjon av ærekrenkelser opphevet. Den som mener seg ærekrenket, må i stedet nå gå veien om erstatningssøksmål. De private straffesakene har derfor mistet sin betydning i praksis, sier han.

Keiserud forklarer at private straffesaker egentlig var ment som en slags sikkerhetsventil for den enkelte borger i tilfeller der myndighetene sviktet, men sier at ordningen i dag står i fare for å bli misbrukt i sjikanehensikt eller av kverulanter.

– Etter min mening er det eneste riktige at ordningen med private straffesaker nå blir opphevet. Påtale av straffbare handlinger er en oppgave for staten, ikke privatpersoner, sier han.

Etter min mening er det eneste riktige at ordningen med private straffesaker nå blir opphevet. Påtale av straffbare handlinger er en oppgave for staten, ikke privatpersoner.
Advokat Erik Keiserud

Støtter forslag: Advokat Erik Keiserud, tidligere leder for Advokatforeningen og mangeårig partner i Advokatfirmaet Hjort, mener det eneste riktige er at ordningen med private straffesaker blir opphevet. Foto: Iván Kverme

Få dommer

I stortingsproposisjonen fremgår det at antallet private straffesaker i tingrettene varierte mellom 15 og 45 i årene 2015 til 2019. I lagmannsrettene kom det totalt inn elleve slike saker i hele tidsperioden. Ifølge domstoladministrasjonen ble flesteparten av sakene avvist eller avsluttet på annen måte. Kapital får opplyst at kun tre private straffesaker er avgjort ved dom fra 2017 og frem til i dag.

Et titalls private straffesaker har blitt omtalt i mediene de siste fem årene. Enkelte av disse er av dypt alvorlig karakter, men Keiseruds poeng om sjikane og kverulering kan også mistenkes i flere av tilfellene. 

Et eksempel er en sak beskrevet i Fredriksstad Blad der en 70 år gammel kvinne, som ble fanget på film mens hun ripet opp naboens bil, gikk til sak for ulovlig overvåkning. 

Et annet finnes i Stavanger Aftenblad, som omtaler en privat straffesak et ektepar anla mot lensmannen som leverte en forkynning til dem. Ekteparet skal i to år blant annet ha kommet med nedsettende karakteristikker og kalt lensmannen en løgner og satan i sosiale medier, omtalt ham i filmer på YouTube og på en egen nettside, samt sendt fakturaer hjem til lensmannen.

Festbråk og påstått justismord

Sist gang Kapital skrev om en privat straffesak var det en norsk blogger, tidligere omtalt som “netthetser” i VG , som stevnet Google Norway med påstand om hensynsløs adferd og krenkelse av privatlivets fred. Dette strandet da saksøkeren aldri stilte til saksforberedende rettsmøte.

En av de mer profilerte private straffesakene de siste årene involverte fotballagent Christian Eidem og investor og advokat Einar Greve. De to anmeldte hverandre etter et famøst festbasketak i 2016. Eidem ble i lagmannsretten frifunnet for grov kroppsskade, men dømt til å betale erstatning. Han anket og anla samtidig en privat straffesak som siden ble avvist.

Basketak: Da myndighetene valgte å ikke ta ut tiltale mot Einar Greve, anla Christian Eidem en privat straffesak mot ham. Denne ble senere avvist. Bakgrunnen var at de to hadde havnet i klammeri under en innflytningsfest hos eiendomsinvestor Knut Stokke i 2016. Foto: Eivind Yggeseth

Kapital har også omtalt at tidligere styreleder Hans Eirik Olav i Thule Drilling gikk til privat straffesak mot Riksadvokaten, Økokrim-sjefen og sjefen for Spesialenheten for politisaker, samt en rekke andre offentlige embedsmenn, i 2018. Olav mente da at han var utsatt for justismord etter å ha blitt dømt for grov økonomisk utroskap. Heller ikke denne saken fikk gehør hos dommeren.

Til sak: Tidligere styreleder Hans Eirik Olav (i midten), her flankert av sine advokater, anla privat straffesak mot en rekke offentlige personer etter å ha blitt dømt for grov økonomisk utroskap. Foto: Iván Kverme

– Forsøk på å skremme meg

Forsøket på å anlegge privat straffesak mot Graham Dyson er knyttet til en betent strid med en tidligere kunde som tidligere er beskrevet i Teknisk Ukeblad. Det hele startet da han i 2017 ble hyret inn for å bistå selskapet Unitech Offshore med deres satsning i Russland. Da prosjektet havarerte, havnet partene i klinsj om regningen.

Grunnet manglende betaling gikk Dyson til sak mot sin tidligere oppdragsgiver. Han ble da møtt med anklager om dårlig kvalitet på arbeidet som var utført og illojal oppførsel, samt et motkrav om erstatning på 24 millioner kroner. Saken var først til behandling i tingretten, før stevningen til den private straffesaken dukket opp rett før ankesaken skulle opp i lagmannsretten.

– Det kom som en overraskelse. Jeg tenkte med én gang at dette var en taktisk manøver fra motparten, som allerede hadde utsatt saken flere ganger, sier Dyson.

Kort tid senere tikket det så inn en ny henvendelse fra motparten. 

– Neste dag fikk vi en e-post hvor det ble varslet at de på ny vurderte å utsette saken på grunn av styreformannens helse. Samtidig kom de med et forslag til forlik som også innebar at de var villige til å trekke den private straffesaken. Dette var et forslag de ikke ville ha forhandlinger om, som innebar at begge parter skulle droppe sakene mot hverandre og betale egne kostnader. For meg var det da helt tydelig at den private straffesaken var en taktikk fra motpartens side, et forsøk på å skremme meg og få meg til å akseptere.

For meg var det helt tydelig at den private straffesaken var en taktikk fra motpartens side, et forsøk på å skremme meg og få meg til å akseptere.
Konsulent Graham Dyson

Fikk medhold

Den private straffesaken var basert på at Unitech mener Dyson har videreformidlet konfidensiell informasjon til selskapets konkurrenter. Dette spørsmålet ble behandlet da ankesaken gikk sin gang, og her vant Dyson frem.

Lagmannsretten skriver i dommen at de aktuelle tegningene og dokumentene som Dyson videreformidlet, ikke er å regne som bedriftshemmeligheter. Retten mener heller ikke at Dyson handlet i strid med sin lojalitetsplikt. Det er ingen uenighet om at det fakturerte arbeidet er gjennomført, og det foreligger derfor ikke noe kontraktsbrudd. Retten mener heller at mangel på bevis trekker i retning av at Unitechs krav er motivert av et behov for å “lempe tap over på andre”, snarere enn reelle innsigelser mot kvaliteten på Dysons arbeid.

Noen uker etter at lagmannsrettens dom falt ble det klart at den private straffesaken ble avvist av Follo og Nordre Østfold tingrett. 

– Høl i hodet

På bakgrunn av de nylige erfaringene i det norske rettsvesenet mener Dyson, som er utdannet jurist med relevant erfaring fra Sør-Afrika og Storbritannia, at det generelt er mye å sette fingeren på ved norske domstoler. 69-åringen reagerer blant annet på det han mener er ineffektivitet i flere ledd, noe som gjør rettsprosessen kostnadskrevende for partene. 

I lagmannsretten fikk Dyson og Orion Partners godkjent sakskostnader på omtrent tre millioner kroner. Dette er betydelig, sett opp mot at formålet med saken var å inndrive ubetalte fakturaer verdt rundt 800.000 kroner. Men både i lagmannsretten og Follo og Nordre Østfold tingrett ble Dysons krav avkortet.

– For meg er det nesten uforståelig hvordan en liten eller mellomstor virksomhet kan betjene kostnadene ved å være involvert i noe slikt, sier han, og forteller at han selv har måttet ta arbeid etter at han nådde pensjonsalder for å finansiere rettsprosessen.

Skuffet over dommen

Styreleder Bernt Hellesøe i Unitech Offshore skriver i en e-post til Kapital at han er overrasket og skuffet over lagmannsrettens dom, etter at begge partene delvis vant frem i tingretten, og varsler at den vil bli anket. Han mener dommen har betydning for selskapet utover den aktuelle saken, da den etter hans oppfatning ikke gir tilstrekkelig vern for deres bedriftshemmeligheter, og at lagmannsretten har basert seg på en uriktig vurdering av faktum og anvendt feil ansvarsnorm for rådgivere.

Hellesøe avviser også at den private straffesaken ble anlagt for å presse frem et forlik, men skriver at den var et resultat av at politiet henla deres anmeldelse av ressurshensyn.

– Vi er av den klare oppfatning at vedkommende har misbrukt og utnyttet tilgangen han har fått til våre bedriftshemmeligheter, og har brutt konfidensialitetsklausuler som han selv har utformet, skriver styrelederen.

Videre hevder Hellesøe at kvaliteten på rådgivningen selskapet mottok var “langt unna de kravene vi stiller”.

– Vi har ikke fått den varen vi har bestilt, og skal da selvsagt ikke betale for noe vi ikke har fått, skriver han videre.